Alt tyder på at kvikkleira under deler av Gløshaugplatået henger sammen med andre områder i én stor sone. I alt 16 steder beskrives som kritiske profiler, der sikkerheten mot skred bør utredes.
Bør utredes. 16 utvalgte, kritiske profiler der sikkerheten mot skred bør utredes. De nye er merket med grønn strek. Spesielt viktig er det å vurdere skredfaren i det antatt sammenhengende kvikkleirelaget mellom Høgskoledalen og Nidelven og lokalt i skråningene ned mot Høgskoledalen.Kart fra rapport Gløshaugen-Bakklandet kvikkleireområde.Hovedprosjekt Trinn 1.
Henger sammen. Alt tyder på en kontinuerlig korridor med sprøbruddmateriale fra området øst for Kjemihallen ved NTNU, langs Høgskoleringen og ned mot østre skråning i Høgskoledalen ved Eidsvolds gate.Lars Strømmen, NTNU
Erfaring. -Krevende grunnforhold på deler av et utbyggingsområde er snarere regelen enn unntaket for byggeprosjekter i Trondheim, sier prosjektleder Geir Nilsen. Her avbildet under byggingen av Realfagbygget. Til høyre daværende prosjektleder Reidar Eriksen.Arkiv. Arne Asphjell
Gløshaugenområdet. Trondheim har registrert nærmere 100 kvikkleiresoner. Rundt 40 000 mennesker bor i og nedenfor slike soner.
Kart der den røde streken viser utstrekning av prosjektområdet.
Registrerte kvikkleiresoner i prosjektområdet som Multiconsult nå har undersøkt.Kart fra rapport Gløshaugen-Bakklandet kvikkleireområde.Hovedprosjekt Trinn 1.
Korridoren av kvikkleire strekker seg fra Berg Studentby, langs Høgskoledalen og helt ned mot Nidelven. Dette kommer fram i de geotekniske vurderingene Multiconsult har gjort i området. Disse er samlet i rapporten «Gløshaugen-Bakklandet kvikkleireområde Hovedprosjekt Trinn 1».
- På forhånd hadde vi et lite håp om at kvikkleireområdet kunne deles opp i mindre kvikkleireområder, slik at man kunne dokumentere skredsikkerhet for ett og ett område av gangen, men slik gikk det ikke.
Det sier Geir Nilsen, sjefingeniør og prosjektleder ved seksjon for Økonomi og eiendom ved NTNUs eiendomsforvaltning.
16 kritiske profiler
Sterke krefter ønsker å samle NTNUs campus i Gløshaugenområdet. Det vil bety stor byggeaktivitet i mange år framover. Prosjektet har foreløpig en prislapp på 7 milliarder kroner, endelig beslutning kan bli tatt i høst.
De geotekniske vurderingene og rapporten fra Multiconsult blir en del av grunnlaget for vurderingene videre. Rapporten bygger på et forprosjekt i 2011, som ble ført videre i 2013. En av slutningene er at nye undersøkelser av grunnen og nye vurderinger av skredfaren må til.
Multiconsult har definert i alt 16 kritiske profiler i området der sikkerheten mot skred bør utredes. I noen av disse områdene er beregnet sikkerhet lavere enn det som kreves for å kunne tillate nybygging. I tillegg er det også påvist ugunstige terrengforhold, og sprøbruddmateriale (kvikkleire) i stort omfang.
«I forhold til aktuelle utbyggingsinteresser er det spesielt viktig å vurdere skredfaren i det antatt kontinuerlige kvikkleirelaget mellom Høgskoledalen og Nidelven lokalt i skråningene ned mot Høgskoledalen», heter det i rapporten.
- Å utrede skredsikkerhet for én, stor kvikkleiresone i stedet for flere adskilte soner, betyr større kostnad til utredning av skredsikkerhet. Siden det blir en større utredningsjobb, kan den også ta lenger tid.
Det sa Tone Furuberg, avdelingsleder for geoteknikk i Trondheim kommune til UA den 12. mars i år.
Nye undersøkelser
Trondheim kommune, Studentsamskipnaden og NTNU samarbeider om å få utredet stabiliteten i Gløshaugen-Bakklandet kvikkleireområder, og er oppdragsivere for Multiconsult. På spørsmål om rapporten inneholder dårlig nytt for universitetet, svarer NTNUs prosjektleder Geir Nilsen:
- Rapporten inneholder ingen overraskelser eller noe som kan kalles dårlig nytt for universitetet. Man vet mer om grunnen nå enn før, og krevende grunnforhold på deler av et utbyggingsområde er snarere regelen enn unntaket for byggeprosjekter i Trondheim.
NVE har allerede klassifisert store deler av det undersøkte området, kvikkleiresonen Øvre Bakklandet-Singsaker slik:
- Skredfaregrad: Høy
- Konsekvensklasse: 3 Meget alvorlig
- Skredrisiko: 5
«Basert på resultater fra tidligere og ny grunnundersøkelser synes det å eksistere en kontinuerlig korridor med sprøbruddmateriale fra området øst for Kjemihallen, langs Høgskoleringen og ned mot østre skråning i Høgskoledalen ved Eidsvolds gate. Denne korridoren etablerer en kontinuerlig forbindelse mellom kvikkleiresone 188 Berg studentby og kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet-Singsaker som medfører at NVEs faresonekart må oppdateres i dette området», skriver Multiconsult.
Viktig for NTNU
I skriftlige svar på UAs spørsmål sier prosjektleder Geir Nilsen at NTNU har tatt vurderingsrapporten til orientering. Da rådgivningsfirmaet Rambøll skrev sin campusrapport, den såkalte konseptvalgutredningen, hadde også de dialog med Multiconsult. Rambøll står bak anbefalingen om en en éncampusløsning i Gløshaugenområdet, oppsummert i dette kartet:
Rambøll beregnet at vanskelige grunnforhold kan føre til at kostnadene øker med 20 prosent.
- Hvilken betydning har Multiconsults rapport for videre utbyggingsplaner ved universitetet?
- Grunnforhold og fundamenteringskostnader er bare en av mange forhold som må vurderes som del av campusutviklingen. Det er andre faktorer som er mer avgjørende i prosessen med å utvikle et moderne funksjonelt campus. Rapporten vil inngå som en del av grunnlagsmaterialet for videre utredninger og planlegging, opplyser prosjektleder Geir Nilsen.
I forprosjektet var deler av skråningene rundt Høgskoledalen ansett å være mest utsatt stabilitetsmessig - ved siden av området Duedalen-Lillegårdsbakken, områdene ved Vollafallet og terassene ved Schives gate.
- Denne rapporten er viktig for NTNU fordi den gir god oversikt over grunnforhold i Gløshaugen - Bakklandet kvikkleireområde. I tillegg gir de nye grunnundersøkelsene bedre grunnlag for dokumentasjon av skredsikkerhet for framtidig utbygging i eller nedenfor dette kvikkleireområdet, sier Nilsen.
Belastninger, rystelser, erosjon
I den skredtekniske vurderingen heter det at et mulig skredscenario kan være utløsning av et initialskred innenfor de antatt kritiske profilene.
Dette "kan utløses av menneskeskapte belastningsendringer eller naturlige årsaker. Menneskeskapte årsaker kan være lokal overbelastning av grunnen som følge av ikke godkjente/ukontrollerte terrenginngrep med fylling eller utgraving av masse, samt rystelser fra sprengning, anleggsarbeide og lignende".
Blant de naturlige årsakene som nevnes er erosjon i eller fra Nidelven, spesielt i elvebunnen. Videre nevnes øket nedbørbelastning med overflateavrenning og lokal erosjon fra vannmasser, samt rystelser fra jordskjelv.
Slike belastninger kan brått forvandle fast grunn til tyntflytende leirsuppe.
Det er overlapp mellom påviste forekomster av sprøbruddmateriale og den anbefalte campusløsningen fra Rambøll (se kartet over).
- Det gjelder områdene i nordøst, nær Høgskoledalen, opplyser Geir Nilsen, som sier det må dokumenteres at områdene er skredsikre før det bygges.
- Vil dere gå inn for ytterligere vurderinger av grunnen i området?
- Plan- og bygningsloven stiller krav til sikkerhet mot naturfarer. Ved regulering må skredsikkerhet dokumenteres, det vil medføre ytterligere vurdering av grunnen i området. Det er ikke bestemt når ytterligere grunnundersøkelser og utredninger skal utføres.
Må dokumentere sikkerhet
- For lekfolk kan innholdet i slike rapporter virke dramatisk. Hvor stor sjanse er det for at skred kan utløses ved eventuell ny, stor byggeaktivitet på Gløshaugen?
- I forbindelse med regulering må det dokumenteres at området er skredsikkert. I tilegg må det dokumenteres at planen er teknisk gjennomførbar og ikke medfører skredfare i noe stadium av utbyggingen. I byggesaker for denne type prosjekt vil det også bli krevd uavhengig kontroll av geoteknisk prosjektering og av utførelse.
- Kort sagt, man får ikke bygge hvis man ikke kan dokumentere skredsikkerhet, understreker prosjektleder Geir Nilsen ved NTNUs eiendomsavdeling.
Slik forestiller Rambøll seg at Gløshaugenplatået kan bli seende ut.(ill. Rambøll)
