Kinesisk SF:

Grensesprengende om hvordan vitenskapen redder menneskeheten

Forfatteren har begått en episk triologi om Universet beskrevet som en nådeløs krigsskueplass hvor det er alles kamp mot alle – og om hvordan vitenskapen redder menneskeheten fra å bli utslettet av fiendtlige sivilisasjoner. Han leses av den kinesiske eliten. Barack Obama skryter ham opp i skyene. Hva er det med Cixin Liu?

Cixin Lius trebindsverk Remembrance of Earth 's Past utgjør en ny storsatsing av Netflix. David Benioff og D B. Weiss, som tilrettela Game of Thrones for serieformatet, er satt på jobben.
Cixin Lius trebindsverk Remembrance of Earth 's Past utgjør en ny storsatsing av Netflix. David Benioff og D B. Weiss, som tilrettela Game of Thrones for serieformatet, er satt på jobben.
Publisert Sist oppdatert

Liu har fått legendestatus i det globale science fiction-miljøet. I dag leses han i stadig videre kretser. I en tid hvor Kina nærmer seg den absolutte teten som vitenskaps-supermakt, og forskere ved NTNU, i Norge og ellers i Vesten stadig mer aktivt søker samarbeid med kinesiske kolleger, tilbyr romanene hans et dypdykk i kinesisk, vitenskapsbasert populærkultur.

«The Three-body Problem» ble kåret til verdens fremste science fiction-roman året den kom ut på engelsk. Det sies at forfatteren leses med stor interesse i CCP 's innerste sirkler. Barack Obama, selv en pasjonert SF-leser, ba om å få hilse på ham da den daværende presidenten holdt toppmøte med Xi Jinping i Beijing. Mark Zuckerberg og Elon Musk er blodfans.

Nå har også jeg pløyd gjennom de drøye 1700 sidene i trebindsverket Remembrance of Earth 's past. Det gikk fort unna.

Kosmisk sosiologi

For å ta det med én gang: Denne trilogien utgjør ingen god litteratur. Tvert imot er det tidvis dårlig litteratur, for en vesentlig del befolket av karakterer med like mye liv som pappfigurer. Men forfatteren tar igjen det litterært tapte med å legge for dagen en voldsom fabuleringsevne. For denne leseren er det tilstrekkelig til å holde oppmerksomheten fanget. Man lurer hele tida på hva som kommer nå. Hvilken vending kommer om noen sider, hvilket totalt overraskende, vitenskapsbasert påfunn trekker han opp av hatten rundt neste hjørne?

For noe kommer han til å finne på, det skjønner man raskt. Denne forfatteren er innom de fleste vitenskapsdisipliner – kvantefysikk, matematikk, nanoteknologi, nevrovitenskap, psykologi, eksistensialfilosofi, middelalderhistorie, biovitenskap, sosiologi og statsvitenskap, lingvistikk. Og mytologi.

Undervis framlegger Liu blant annet en fullt troverdig løsning på det såkalte Fermis paradoks. Her påpekes at dersom utenomjordisk liv eksisterer, burde disse sivilisasjonene ha kontaktet oss allerede.

Som svar på Fermis paradoks utvikler Liu det han kaller «kosmisk sosiologi,» som hviler på to premisser. 1: Enhver sivilisasjons primære mål er overlevelse, 2: Sivilisasjoner er i kontinuerlig vekst og utvikling, men universets totale materie er konstant.

Følgene av disse to premissene ender i teorien om The Dark Forest (bok 2).

Så er vi på Moskenes

I en av de omtumlende vendingene Liu tar, havner vi i Lofoten. Et sted i bind tre er vi plutselig på Moskenes, deretter videre til Saltstraumen. Den plottvendingen gir protagonisten en plutselig, åpenbarende innsikt i hvordan universet henger sammen. Saken er: Det funker, spenningsmessig, plottmessig.

Et hundretalls sider før vi plutselig er i Lofoten lar forfatteren en ASI – en kunstig superintelligens – som representerer den invaderende sivilisasjonen på Jorda, fortelle menneskeheten at det nå er game over for oss som art, med følgende erklæring:

«The era for humanity 's degenerate freedom is over. If you want to survive here, you must relearn collectivism and retrieve the dignity of your race! »

Jeg fant fram den passusen da jeg uka etter å ha gjort ferdig triologien leste et intervju med Liu i The New Yorker. Forfatteren parkerer journalistens forsiktige mas om demokratiets framtid i hans hjemland slik:

“If China were to transform into a democracy, it would be hell on earth.”

Akkurat.

Kollektivt traume

Remembrance of Earth 's past starter midt i Kulturrevolusjonen og ender i … for ikke å røpe for mye: Ved universets ende. Det gir mening. De tre bindene The Three-body problem, The Dark Forest og Death 's End lodder dypt i dette kollektive traumet som disse kaotiske årene påførte det kinesiske folket – samtidig som forfatteren tar historien helt ut.

Det er faktisk ikke mulig å utvide kosmologien ytterligere enn det Cixin Liu gjør mot slutten av bind tre. Hvor kommer vi fra? Hvor er vi på vei? Hva er meningen med det hele? Liu svarer på alle spørsmål, og svarene han gir henger på greip – fordi han sørger for å forankre fabuleringene i faktisk, vitenskapelig innsikt av i dag. Det går over stokk og stein innimellom, men man henger hele tida med i de halsbrekkende vendingene plottet tar. Det er godt gjort.

Det er sagt at Kinas 200 (+) mektigste familier, som i fellesskap penser ut retningen det mektige landet tar, har en exitplan klar for å komme seg ut av landet på kort varsel dersom noe like forferdelig som kulturrevolusjonen skulle gjenta seg. For dem, som for den jevne, opplyste kineser, bibringer denne epoken en grunnleggende lærdom: Demokrati er lik barbari. Da går massene amok, hordene strømmer inn fra landsbygda, anarki overtar. Det får ikke skje.

Denne lærdommen danner fundament og ledetråd for triologien. Universet er slik Thomas Hobbes (Leviathan) ville forestilt seg det – en slagplass hvor man har ett av to valg: Slåss eller gjemme seg. Ikke fight or flight, men fight or hide, for i universet er flukt kjapt ikke en opsjon. Med mindre man finner seg en annen beboelig planet ikke for lange lysår unna.

Om du ikke tror du er sterk nok til å vinne, er din eneste sjanse til overlevelse å sitte muse stille og håpe ingen ser deg. Denne maksimen gjelder for enkeltmennesker, for sivilisasjoner og for planeter.

Det er dette som skjer tidlig i Trelegeme-problemet. Astrofysikeren Ye Wenjie, som vi blir tidlig kjent med, er så traumatisert og nedbrutt etter myrderiene og overgrepene kulturrevolusjonen har utsatt henne for, at hun røper Jordas eksistens for en fremmed sivilisasjon.

Trisolaris-sivilisasjonen holder, som navnet tilsier, til i et system med tre soler. Ettersom en konstellasjon bestående av tre legemer er prinsipielt ustabil (jada, matematikerne der ute, prinsippet er litt forenklet), er tilværelsen til trisolarisene ikke helt enkel, og den blir tiltakende ustabil. Til slutt innser innbyggerne på Trisolaris at de er nødt til å finne seg en ny planet.

Det er i denne situasjonen at Ye, etter å ha opprettet kontakt, bestemmer seg for å «meile» dem Jordas koordinater.

Er USA Trisolaris?

I Lius forestillingsverden har empati ingen plass. Å tro at den andre vil deg vel, er å tro på din egen undergang. Dette innser menneskeheten nokså raskt. Siden det har noen hundre år for teknologisk overlegne Trisolaris' angripende armada å nå oss, har menneskeheten tid til å forberede seg. Med en eksplosiv utvikling av grunnleggende teoribygging innen kvantefysikk, nanoteknologi og mer til, bør det gå bra, tenker man.

Men Trisolaris har forutsett dette, og truffet mottiltak.

Mer skal ikke røpes, annet enn at kampen om kontrollen over grunnleggende vitenskap utgjør nøkkelen til menneskehetens eventuelle overlevelse. Det er godt gjort, og det er spennende.

Og det er nærliggende å tolke rådende geopolitikk inn i Lius univers. Er USA Trisolaris? Er det amerikanerne som hindrer Kina i å utvikle sin vitenskap og sin kunnskapsbase i allmenhet, slik at USA lettere skal lykkes i å hærta landet? I så fall blir spørsmålet hvordan Kina møter en slik trussel.

Cixin Liu selv har ved gjentatte anledninger uttrykt frustrasjon og oppgitthet over å bli forsøkt tolket inn i stormaktspolitikken. Samtidig unnser han seg ikke for å komme med uttalelser som oppleves som kontroversielle i Vesten. Blant annet står han fullt og helt på kinesiske myndigheters linje i behandlingen av den uigurske minoriteten.

Dette siste har fått en gruppe republikanske senatorer til nå i høst å fremme et krav overfor Netflix om å droppe den planlagte storsatsingen på Trelegemeproblemet. David Benioff og D B. Weiss, som tilrettela Game of Thrones for serieformatet, er satt på jobben. Men senatorene mener at Lius uttalelser er av en slik karakter at planene bør legges bort.

Dette sensurforsøket viser, om noe, at «Cancel Culture» står minst like sterkt på høyresiden som på venstresiden. Netflix har så vidt vites ikke besvart senatorenes henvendelse.

Selv er forfatteren åpen med behovet for å tilpasse seg rådende konjunkturer i den kinesiske sensuren. Derfor bestemte han i samråd med det kinesiske forlaget å putte den delen av Trelegemeproblemet som hentet handlingen fra blodbadet under kulturrevolusjonen til et sted midt inne i historien i den kinesiske utgaven, fordi utgivelsestidspunktet sammenfalt med 30-årsmarkeringen av slutten på kulturrevolusjonen.

Myk makt

Remembrance of Earth 's past kan også leses som et stykke kinesisk myk makt. «Soft Power» er ellers noe USA har hatt tilnærmet monopol på i store deler av etterkrigstida. USAs dominerende posisjon på verdensarenaen siden 1950 hviler for en vesentlig del på amerikansk populærkultur. Men Kina kommer, også her.

Der en amerikansk populærforfatter ville drysset rundt med referanser til amerikansk historie og folklore øser Cixin Liu av sitt eget lands reservoar. Det er interessant, og lærerikt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS