UiO og NTNU med nye forskningsetiske tiltak

- Dette handler om å ha tre «kolonner» i det forskningsetiske arbeidet, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Der har de i år ansatt et eget vitenskapsombud som skal være en «uavhengig og upartisk instans for alle vitenskapelige ansatte på Universitetet i Oslo, for spørsmål og konflikter om god vitenskapelig praksis, forskningsintegritet og forskningsetikk». Allerede før han ble formelt ansatt kom henvendelsene.

- Jeg tror det er mange forskningsetiske saker som ikke kommer frem fordi terskelen er høy, og fordi det kan være uforutsigbart hva en slik sak fører til. Det kan være engstelse for at om man melder eller tar opp en slik sak, så kan det innebære veldig negative konsekvenser for den som melder. Jeg tror behovet er veldig mye større enn det mange har sett eller kanskje har villet innrømme, sier universitetets nyansatte vitenskapsombud Knut Willem Ruyter til bladet Forskningsetikk.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Økonomisk press fører til «akademisk prostitusjon»
LES OGSÅ: Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker
LES OGSÅ: Fire av ti forskere sier at de har gjort noe forskningsetisk diskutabelt

Opplæring og utvalg

Vitenskapsombudet skal fungere som den tredje «kolonnen» i UiOs arbeid med forskningsetikk. De to første er ledelsen og forskningsetiske utvalg.

- Jeg mener det er ekstremt viktig at vi har en systematisk opplæring og en kontinuerlig refleksjon rundt forskningsetiske problemstillinger. Dette handler jo om det vi gjør i det daglige. Om det som skjer på labben, i forelesningssalene og det vi snakker om rundt bordet. Det ansvaret ligger hos ledelsen, sier rektor Stølen.

Kolonne to består av universitetets to forskningsetiske utvalg, et for klinisk medisin og et for resten av universitetet. Stølen omtaler utvalgene som enheter som på den ene siden kan rådgi ledelsen, samtidig som de på den andre siden er helt uavhengige redelighetsvalg hvor det jobbes med vanskelige saker.

LES OGSÅ: Etikken blir viktigere når en søker om midler fra Forskningsrådet

- Vårt verdisett må røktes i hverdagen

Så var det den tredje «kolonnen».

- Endel av våre forskere kommer i situasjoner hvor det er forskningsetiske utfordringer. Av og til kan en da snakke med folk i ledelsen for råd og vink, men av og til har en også behov for en person som kan hjelpe, og det er her vitenskapsombudet kommer inn, sier Stølen før han utdyper:

- Det skal være en kanal hvor forskere kan henvende seg om ting de synes det er vanskelig å ta opp i eget miljø, ting de har tatt opp uten å få respons, og en kanal som kan gi råd, megle og sørge for dialog for å komme videre i saker. I likhet med de forskningsetiske utvalgene rapporterer ombudet til styret.

- Hvorfor har dere valgt å opprette en stilling som vitenskapsombud?

- Når en ser hva som skjer der ute i forskningsverdenen, blir det klart at vi må være ekstremt opptatt av forskningens integritet og de etiske aspektene med hvordan vi jobber. Det er hele tiden ytre faktorer som forsøker å påvirke forskere, så da kan det være greit å ha noen som kan hjelpe forskeren med å trå rett. Dette er ekstremt viktig i en tid hvor det settes spørsmålstegn ved kunnskap. Dette er forsåvidt et preventivt tiltak, men det reflekterer også et behov.

Stølen forteller at de nå skal lansere et eget forum for forskningsetikk ved UiO.

- Det skal være en arena hvor vi skal diskutere forskningsetiske problemstillinger for å øke refleksjonsnivået rundt forskningsetikk i vårt system. Jeg mener det er et behov for arenaer hvor forskningsetiske prinsipper, saker og tanker diskuteres, og håper at enhver enhet på et universitet har en løpende diskusjon om dette. Det er ekstremt viktig. Hele vårt verdisett må røktes i hverdagen.

Nytt etikkurs ved NTNU

Ved NTNU har de ingen planer om å opprette en lignende stilling, men de følger like fullt med på hvilke erfaringer UiO gjør seg med å ha et eget vitenskapsombud, forteller konstituert rektor Anne Borg.

- Stillingen er helt ny, og det ligger gode intensjoner bak opprettelsen. Det skal bli interessant å følge med på hvordan ordaningen vil fungere i Oslo over tid. Sånn sett er NTNU åpen for å diskutere dette igjen ved en senere anledning basert på erfaringene fra Oslo, sier hun.

Hun er enig med Stølen i viktigheten av forskningsetikk - både med tanke på kvaliteten på forskningen og omdømmet til institusjonen - og sier NTNU bruker andre virkemidler for å holde den forskningsetiske fanen høyt.

- Vi har et eget forskningsetisk utvalg som siden 2014 har behandlet uredelighetssaker som forfalskning, fabrikkering, plagiering og så videre. Dette utvalget fungerer også som NTNUs rådgivende utvalg i forskningsetikk, sier Borg.

Utvalget har blant annet arrangert flere seminarer om forskningsetikk, både ut mot byens befolkning og rettet mot ansatte ved NTNU. Borg viser også til at NTNU har egne nettsider for varsling av mistanke om uredelighet og en egen etikkportal.

- Organisasjonen har også skodd seg med fagetikere ved flere enheter, og fakultetene har ulike tilbud og kurs i forskningsetikk. Vi jobber systematisk med forskningsetikk gjennom flere tiltak, både sentralt og ute i organisasjonen. Det betyr at vi som institusjon sørger for opplæring av doktorgradskandidater og veiledere, samt bevisstgjøring i forskningsetiske dilemma gjennom seminrar for ansatte. I tillegg tas relevante forskningsetiske tema opp i styremøter og ledermøter, sier hun og legger til:

- Vi er opptatte av at forskningsetikk skal være en integrert del av forskningen. Derfor er det viktig at forskergruppene åpent diskuterer forskningsetiske spørsmål.

Den konstituerte rektoren kan også avsløre at NTNU nå kommer med nye tiltak for å bedre den etiske forståelsen.

- Vi lanserer i løpet av 2020 et obligatorisk nettbasert kurs i forskningsetikk for alle doktorgradskandidater ved NTNU. For oss er det viktig at alle som tas opp som stipendiater hos oss skal sikres en forskningsetisk ballast før de forlater eller fortsetter ved NTNU.