Mener departementet har satt NSD i en vanskelig situasjon

Fire år etter at Kunnskapsdepartementet startet evalueringen av hva NSD skal være i fremtiden, har NSD fremdeles ikke fått noe svar. - Det skaper usikkerhet, sier styreleder.
Styreleder Petter Aasen, og resten av NSD-styret, mener Kunnskapsdepartementet har satt dem i en vanskelig situasjon.  
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Styreleder Petter Aasen, og resten av NSD-styret, mener Kunnskapsdepartementet har satt dem i en vanskelig situasjon.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Uttalelsen i årsberetningen er en tilbakemelding og et hjertesukk til eier i lys av at prosessen har pågått siden 2016. Prosessen tar lang tid, og fremtiden er uavklart. Det igjen kan skape intern usikkerhet og gjør at det i noen sammenhenger kan være vanskelig å beholde og rekruttere den kompetansen en har behov for, sier Petter Aasen, styreleder i Norsk senter for forskningsdata (NSD).

I 2016 fikk Kunnskapsdepartementet overlevert en rapport om organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren. Med utgangspunkt i denne startet departementet opp Organisasjonsprosjektet som blant annet drøftet videre oppgaver og organisering for NSD.

Slik ble det dog ikke. NSD ble holdt utenfor det opprinnelige organisasjonsprosjektet, og først to år senere ble en egen arbeidsgruppe nedsatt for å gjennomføre en gjennomgang av NSD. Rapporten fra denne gjennomgangen var ferdig våren 2019, og har vært ute på høring sammen med Norges forskningsråd sin planlagte gjennomgang av NSD.

Den opprinnelige planen var, ifølge Aasen, at NSD skulle få tilbakemelding innen utgangen av 2019, men det har foreløpig ikke kommet noen avklaring om hva NSD skal være i fremtiden.

Det «setter NSD i en vanskelig situasjon i en tid der nasjonal infrastruktur for forskning stadig møter nye behov, krav og forventinger.» skriver det selskapet som er heleid av departementet i årsberetningen for 2019.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Det tar for lang tid

- Vi venter fremdeles på beslutningen om hva NSDs oppgaver skal være i fremtiden og hvordan virksomheten skal organiseres. Når styret uttrykker seg som det gjør, er det fordi vi mener det tar for lang tid å få denne avklaringen, fortsetter Aasen.

Styrelederen forteller at dette fører til flere utfordringer. En ting er intern usikkerhet og kompetanse som kan settes på spill, en annen er hvordan en skal kommunisere eksternt når fremtiden er uavklart.

- Vi betjener jo hele sektoren med forskningsinfrastruktur og andre tjenester, og det blir vanskelig å kommunisere klart hva vi kan tilby og hvordan vi gjør det når vi ikke vet hva fremtiden byr på.

I etterkant av at årsberetningen ble levert sammen med årsregnskapet, har NSD hatt møter med Kunnskapsdepartementet, som eier alle aksjer i selskapet.

Der kom beskjeden om at det endelige svaret knyttet til både arbeidsområder og videre eierskap av selskapet kommer i forbindelse med Stortingsmeldingen om styring og ledelse en gang i løpet av våren.

- Nå har vi i hvert fall fått vite når resultatet av gjennomgangen kommer, så får vi slå oss til ro med det og leve med usikkerheten inntil stortinget har behandlet meldingen, sier styrelederen.

- Belastende

Grunnlaget for evalueringen var å danne et bedre kunnskapsgrunnlag slik at NSD kan bli brukt på en god måte av sektoren.

- Det er betryggende, men det jeg har stor forståelse at det er  belastende for medarbeidere, oppgaveløsningen og riggingen for framtiden at vi må leve videre med uavklarte problemstillinger og usikkerhet. Det er også utfordrende for styret å arbeide med strategi når framtidens mandat fra eier er uavklart, sier Aasen.

Den store endringen som er på gang, hvor NSD nå føler at de sitter litt i limbo, er spørsmålet om for eksempel strukturer for tilrettelegging, arkivering og åpen tilgang til forskningsdata, hvilke typer data NSD skal håndtere og hvilken rolle NSD skal spille i det europeiske infrastruktursamarbeidet.

Per i dag har NSD blant annet ansvar for personverntjenester knyttet til forskning, arkivering av forskningsdata og database for høyere utdanning. Kravet om åpen tilgang til data innebærer at data skal gjøres tilgjengelig for andre, blant annet for verifiserende forskning.

- Det krever en tilrettelegging, arkivering og tilgjengeliggjøring av data. Det forutsetter kompetanse som NSD besitter, men i dag er det usikkert om det skal tilrettelegges for en nasjonal løsning, om NSD skal ha en sentral rolle, eller om dette er et arbeid som den enkelte institusjon skal håndtere, sier Aasen og legger til:

- Når vår rolle ikke er avklart blir dette arbeidet med å rigge oss for fremtiden og møte brukernes behov vanskeligere. Samtidig skjønner vi at dette er komplekse spørsmål, og at departementet trenger tid. Kommentaren i styrets beretning innebærer imidlertid at vi mener at den tiden begynner å renne ut.

Har fått «god og viktig» innsikt

- Jeg har forståelse for situasjonen og utfordringene NSD står i som følge av at prosessen tar tid. Vi ønsker å gjøre dette grundig og ha dialog med dem som berøres av dette, skriver statssekretær Aase Marthe Horrigmo i Kunnskapsdepartementet i en e-post til Universitetsavisa.

Hun svarer ikke på hvorfor det har tatt så lang tid som det har, utover å påpeke at NSD ikke var del av omorganiseringsprosjektet etter den første rapporten, en omorganisering som blant annet resulterte i opprettelsen av Unit og Diku.

- Gjennomgangen og høringen ga oss god og viktig innsikt. Vi har som mål å ta endelig stilling til dette i løpet av våren 2021, skriver Horrigmo.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Norge til topps i forskning på klimaendringer

Norge er det landet i verden som forsker mest på klimaendringer justert for landets størrelse viser analyse fra Nifu. - Vi produserer tre ganger så mye som landets størrelse skulle tilsi.

Han er Ålesunds beste underviser

Mark Pasquine er tildelt «Studentenes studiekvalitetspris» ved NTNU i Ålesund.

Gjesteskribenten:

Hvem «eier» egentlig døden?

Et merkelig spørsmål vil kanskje noen hevde. Likefullt har dette spørsmålet dukket opp hos meg flere ganger dette siste året, hvor jeg som gjesteskribent for UA har delt ulike refleksjoner knyttet til min mors død for snart et år siden.

18 nye tilfeller av korona ved NHH

De siste to døgnene har 18 studenter ved Norges Handelshøgskole i Bergen fått bekreftet koronasmitte.