Derfor irriterer vi oss når julemusikk spilles for tidlig

Har du noen guilty pleasures blant julemusikk? Noen sanger det er litt pinlig å bli rørt av?

Julemusikk er så omfattende (og likedan) i store deler av verden, at når Spotify lager sine årlige statistikker spesialsydd til hver enkelt av oss, om hvor mange minutter du lyttet til musikk i året som gikk, hva som var musikken og artistene du hørte mest på osv, så er ikke engang desember med. Derfor får vi vår årlige personlige statistikk fra Spotify i starten av desember, altså nå til uka. Her er min «humblebragging» som Spotify kaller det, fra i fjor:

square

Musikk og episodiske minner

Men tilbake til saken, desember er altså ikke med. Desember risikerer nemlig å forvrenge algoritmen Spotify samvittighetsfullt samler inn data til gjennom hele året om hva vi lytter til og hvem vi er så kraftig at årets statistikk blir ubrukelig dersom denne måneden er med. Da hører vi nemlig på julemusikk. Punktum. Og der spiller personlig smak mindre rolle enn resten av året. Jeg kunne altså risikert å ende opp som noe helt annet enn «adventurous».

Vi som forsker på musikk er godt kjent med personlighetstyper og musikksmak. Men når det er jul, blir denne mindre markant. Til tross for at jeg i voksen alder har blitt en typisk konsument av «reflektiv og kompleks musikk», som feks vestlig kunstmusikk og jazz (personlighetstype: åpen for nye erfaringer, balansert introvert/ekstrovert, noe dårlig i sport, flink med ord og politisk liberal mot venstre), så kan jeg i jula høre på sjangeren «trivelig optimistisk og konvensjonell musikk», slik som pop og religiøs musikk (personlighetstype: ekstrovert, medgjørlig, pliktoppfyllende, god i sport og politisk konservativ). Er det rart Spotify blir forvirret?

Men hvorfor er det slik?

Vi skjønner alle at dette har med episodiske minner å gjøre. Vi hører på julemusikken som vi har hørt på i julene før, og dermed så besørges julestemningen. Men hva med slitasjen? Hjernen vår krever jo sitt, og blir musikken for kjent (særlig når det er snakk om mindre kompleks musikk, slik mye av julemusikken kan sier å være), så kjeder hjernen seg, og vi hopper til neste spor.

Ikke kjedelig nær jul

Her kommer vår tendens til å like musikken bedre dersom den passer svært godt til anledningen. Musikken får litt ekstra «good-will» av hjernen vår, kan du si, dersom det er andre ting som klaffer maksimalt. Som feks Wagners bryllupsmarsj. En helt straight rett fram nokså kjedelig marsj opprinnelig skrevet for militære anledninger. («Here comes the bride»). Men siden vi forbinder den med bryllup...klump i halsen, tårer i øynene, for en stemningsfull og vakker melodi!

Slik er det med julemusikken også. Og derfor blir vi irriterte når butikkene starter med julemusikk på høyttalerne for tidlig. Vi skjønner at vi kommer til å bli lei lenge før musikken skulle ha gjort sin effekt på julestemningen vår. Det må være på riktig tidspunkt for at det skal virke. Tidlig start resulterer i irriterte innlegg på Facebook om jul i butikkene sist i oktober. Nei nei nei! Nå er alt ødelagt! Vi har ikke kommet helt der ennå! Vi må rett og slett være nærmere jul for at hjernen vår skal godta at musikken er så passende til situasjonen at den overser at vi har hørt denne musikken tusenvis av ganger allerede og derfor egentlig opplever den som litt kjedelig.

Del din guilty pleasure!

Så vi venter. Julemusikk skal kun spilles når det nærmer seg jul. For noen er det første søndag i advent, for andre er det nøyaktig 1. desember, atter andre er så utholdende at de har én spesifikk sang de spiller kun på julaften morgen for å lage jul i systemet sitt. Og dermed så forsterker vi følelsen av at dette er julestemning. Denne lydkulissen er kun forbeholdt jul. Da kan vi kjøre på med «Last Christmas» med Wham!, «O helga natt» med Jussi Björling eller «En stjerne skinner i natt» med Oslo Gospel Choir (for å nevne noen guilty pleasures folk oppgir når jeg har samlet dem inn), uavhengig av hva slags musikk vi hører på ellers i året. Vi mister verken oss selv eller identiteten vår av den grunn.

Så her kommer en desemberoppfordring fra meg: Del din guilty pleasure innen julemusikk i kommentarfeltet hvor du enn leser dette innlegget fra. Hvis du ikke vet hva en guilty pleasure er så er det altså noe vi synes det er litt pinlig å like. Og da kan det samtidig være greit å vite at det nye innen høy kulturell kapital i musikk ikke er at du lytter til «reflektiv og kompleks musikk» og har stor kunnskap om musikken utenfor mainstream, men at du er altetende: omnivorus. Ergo fins det ingen guilty pleasures for oss med høy kulturell kapital lenger...

God musikkdesember!

Kilder:

Hargreaves, David J., & Lamont, Alexandra. (2017). The Psychology of Musical Development. Cambridge: Cambridge University Press.

Kulset, N. (2018). Din musikalske kapital. Oslo: Universitetsforlaget

North, A. og D. Hargreaves. (1996). Responses to Music in Aerobic Exercise and Yogic Relaxation Classes. British Journal of Psychology, 87(4), 347–356

Rentfrow, P., J. MacDonald. (2010). Preference, Personality and Emotion, I Juslin, P. og J. Sloboda (red.) Handbook of Music and Emotion. (kpt 24). Oxford University Press.

Dette er en redigert utgave av et blogginnlegg opprinnelig publisert på bloggen til NTNU Samfunn, språk og kultur desember 2018.