Den studentikose byen

Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot et ord som tidligere var allment i universitetsmiljøene, men som nå står i fare for å havne i glemmeboka. Dette adjektivet har lenge blitt brukt til å beskrive noe som hører studentlivet til, og som er preget av frihet, munterhet og gemyttlighet. Selv om denne ordbokdefinisjonen er presis, er den likevel noe mangelfull. I denne artikkelen vil jeg forsøke å forklare hva det vil si at noe er studentikost, og hvorfor dette er et ord man burde beholde.

Ordet ‘studentikos’ dukket opp i tysk og skandinavisk litteratur rundt opplysningstiden, på begynnelsen av 1700-tallet. Den gangen var fag som latin og gresk en obligatorisk del av studentens utdannelse, hvilket forklarer hvordan et ord sammensatt av det latinske substantivet «student» og den greske endelsen «-ikos», (som de fleste greske adjektiv slutter på) kunne gjøre sin inntreden i nord-europeiske språk.

I forbindelse med nasjonsbyggingen på 1800-tallet, ble det grunnlagt universiteter i de fleste europeiske land, slik som det toneangivende Humboldt-Universität zu Berlin (1809) og Universitetet i Oslo (1811). Som et resultat av at høyere utdanning ble tilgjengelig for stadig flere mennesker, kan man se fremveksten av en særegen studentkultur. Det klareste eksempel på dette var stiftelsen av Det Norske Studentersamfund i 1813. DNS utviklet seg fra å være en lukket litterær klubb for akademikere til å bli en betydelig arena i norsk samfunnsliv – da aktiviteten var på det høyeste, en gang i forrige århundre.

Hensikten med denne teksten er ikke å sammenligne Studentersamfundet i Trondhjem med «storebroren» i Oslo (man sparker tross alt ikke nedover), men å redegjøre for ordet « studentikos». Det er vanskelig å forklare begrepet med en setning, men et godt sted å begynne er med det famøse sitatet fra Studentersamfundets første formann – Edgar B. Schieldrop: ”Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter.” Med andre ord er ikke student noe man er i kraft av å sitte på skolebenken, det er noe man blir av å være en aktiv deltaker i studentkulturen.

Studentersamfundet har fungert som en inkubator for Trondhjems særegne studentkultur i over hundre år, men studentikose aktiviteter er likevel ikke begrenset til ‘husets’ runde vegger. Et steinkast nedenfor konkurrerer førsteårsstudenter om å krysse Nidelven raskest mulig i selvbygde farkoster, i tillegg vanker det priser for de som har de mest kreative ‘badekar’. I den samme elven feirer Ukekoret Pirum immatrikuleringen med en tre-retters middag, på sensommerdager med lav vannstand. Og dersom man en midtvintersdag trasker et lite stykke opp fra elven, kan man overvære hopprennet som avholdes på Singsaker Studenterhjem under mini-festivalen ‘Helga’.

Ordbokdefinisjonen på ordet ‘studentikos’ kan med fordel oppdateres ved å inkludere eksempler som de ovennevnte. På denne måten vil det være enklere å forklare hva dette gamle ordet betyr for nye generasjoner, og samtidig skape en forståelse av det dreier seg om det unike som oppstår når oppfinnsom ungdom møtes i lystig lag. Studentikos betyr så mye mer enn det hverdagslige uttrykket «god stemning», det beskriver noe særegent som oppstår i skjæringspunktet mellom fest og flid.

God stemning kan man finne overalt, men den studentikose ånd står sterkest i Trondhjems universitetsmiljø.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.