Må overvinne bastant industrimotstand

Den maritime industrien på Møre går unisont imot Høgskolen i Ålesund som del av NTNU. Industrien omsetter for 55 milliarder, og sysselsetter 22 500 personer.
Ålesund-rektor Marianne Synnes er trolig i gang med å selge inn NTNU-fusjonen til den maritime industrien. 
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

Ålesund-rektor Marianne Synnes er trolig i gang med å selge inn NTNU-fusjonen til den maritime industrien.  Foto: Kristoffer Furberg

Gjennom gjentatte henvendelser har det tunge industrimiljøet markert kraftig motstand mot å rokke ved posisjonen til Høgskolen i Ålesund. I august skrev konsernsjefene i de åtte største bedriftene åpent brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. I november sendte NHO og LO i Møre og Romsdal og flere andre samarbeidsfora brev til Mørebenken på Stortinget. Temaene var ikke identiske, men begge henvendelsene peker på det de oppfatter som et åpenbart misforhold mellom den offentlige finansieringen av forskning, der 92 prosent går til universitetsbyene, og det faktum at 70 prosent av verdiskapingen skjer utenfor de fire storbyregionene.

Åtte sjefer

Brevet fra konsernsjefene i Farstad Shipping, Rolls Royce, Kleven, Vard, Olympic Shipping, Havila Shipping, Ustein Group, Island Offshore og daglig leder i Maritimt Forum Nordvest hadde tittelen "Sats på Høgskolen i Ålesund".

Brevskriverne griper fatt i en kronikk fra kunnskapsministeren der han skriver: "Hvis innovative miljøer som dette (maritim klynge på Møre) skal lykkes i den globale konkurransen, må også norsk høyere utdanning og forskning være i verdensklasse."

Vel og bra, sier konsernsjefene, før de peker på at høgskolens forskningsmiljø lider under den sterke sentraliseringen av offentlig finansiert forskning.

"Sentraliseringen er et paradoks når det er konsensus om at fysisk nærhet mellom FoU-miljøer og bedriftene er viktig for innovasjonskraften", mener de.

Advarer mot ny struktur

Bedriftene ser på Høgskolen i Ålesund som en sentral medspiller. Samtidig mener de at teknologiutdanninger, som den maritime, er underfinansiert. De er plassert i kategori E, som får 43 000 kroner per student. Brevskriverne krever flytting til kategori B, som ville gi 107 000 per student.

De peker på at høgskolen er perfekt lokalisert, og fortsetter:

"Det er avgjørende for oss i næringslivet i regionen at Høgskolen i Ålesund kan få fortsette sitt aktive og forpliktende samarbeid med oss. Vi tror ikke dette samarbeidet er tjent med at styring og ledelse skal ligge noe annet sted enn regionalt. En mulig modell som har vært drøftet, er at høgskolene i Midt-Norge og Møre og Romsdal sentraliseres under NTNU i Trondheim. En slik modell vil skape lange og langsomme beslutningsveier, og vil fort kunne miste den mærheten til næringslivet som Høgskolen i Ålesund har i dag. Og som vi i næringslivet mener styrker verdiskapingen i denne regionen.

Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig, likeverdig og forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund. Vi ser eksempler på slikt samarbeid i dag og dette bør formaliseres og videreutvikles betydelig."

Til å lære av

Brevskriverne avslutter slik:

"Høgskolen i Ålesund har en kombinasjon av utdanning, forskning, innovasjonsmiljøer, bedriftsutvikling, kursvirksomhet og etterutdanning som gir både den maritime klyngen og regionen sterk skaperkraft. Skolen utvikler teknologi, kompetanse og personell til å gjennomføre avanserte maritime operasjoner. Høgskolen er unik for verdiskapingen i regionen. Vi tror Norge trenger flere miljøer som fungerer på denne måten i framtida. Derfor bør statsråden lære av og satse videre på Høgskolen i Ålesund."

Den felles henvendelsen fra partene i arbeidslivet til Mørebenken på Stortinget i november er en mer generell advarsel mot sentralisering, men tar opp samme tema. Den viser til det samme oppfattede paradokset om at nesten alle offentlige forskningsmidler går til universitetsbyene, mens mesteparten av verdiskapingen skjer helt andre steder.

Elefant

Denne motstanden griper rett inn i det Gunnar Bovim identifiserte som en mulig elefant da han avsluttet SAKS-seminaret med de fire høgskolene denne uka: Ønsket om faglig forbedring kan komme i konflikt med ønsket om lokal forankring. Han utfordret høgskolene til å ta med seg problemstillingen heim til diskusjonen de skal føre de nærmeste ukene.

Motstanden illustrerer at både NTNU og Høgskolen i Ålesund har en betydelig salgsjobb å gjøre overfor industrien.

Rektor Marianne Synnes på Høgskolen i Ålesund er klar over utfordringen, og skolen hadde opprinnelig likestilt NTNU som framtidig fusjonspartner med en regional sammenslutning mellom høgskolene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Det var først da kunnskapsministeren tvang dem til å prioritere at de valgte NTNU.

Trøst

Selv om motstanden er bastant i deler av industrien, er ikke bildet for fusjonstilhengerne helsvart. Blant annet kan de finne trøst i forskningen. Professor Aristidis Kaloudis på Høgskolen i Gjøvik (HiG) har lett i litteraturen som ledd i egen høgskoles forberedelse til fusjonssamtalen.

I et notat HiG har spilt inn til NTNU, rapporterer han først og fremst at litteraturen er noe tynn. Han har likevel funnet en del interessante fellestrekk:

* Fullstendige sammenslåinger til én, integrert institusjon fungerer bedre enn føderative modeller.

* De mest vellykkede eksemplene på velfungerende, sammenslåtte institusjoner finner man når flere mindre institusjoner slår seg sammen med en stor.

* Sammenslåinger som har hatt som hovedmotivasjon å øke utdannings- og forskningskvalitet har fungert bedre enn de som har hatt andre motivasjonsgrunner, f eks økonomi.

* Det er fort gjort å tenke for mye på organisering og fordeling av oppgaver. Det er viktig nok, men det er primært kulturforskjelllene som bestemmer om fusjonsprosessen går bra.

* Fusjonsprosesser koster. Kostnadene må synliggjøres tidlig og budsjetteres fra start. Kostnadene er svært lite studert.

* Tid er viktig. Når beslutningen er tatt, må prosessen gå uten forsinkelser. Forsinkelser er ofte tegn på misnøye og manglende forankring hos de ansatte. 

* Faglig og formell status for grupper og individer kan være veldig følsomme spørsmål, særlig for de minste institusjonene i en sammenslåing. Slike problemstillinger er grobunn for betydelig motstand og forsinkelser. Disse må derfor identifiseres tidlig og håndteres klokt.

Innsalg i gang

Mange av funnene til Kaloudis taler for storfusjon og mot føderasjonsmodellen som industrien på Møre går inn for. En salgsjobb må i så fall gjøres. Tilsynelatende er den alt i gang, for fredag vedtok styret i NHO Møre og Romsdal å endre standpunkt.

- Vi har behandlet saken på nytt etter å ha fått ny informasjon, forteller styreleder Karl Inge Rekdal:

- Nå stiller vi oss i utgangspunktet positive til å styrke miljøet og gå videre med prosessen. Vi ønsker å finne en løsning, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg burde feire, men har i stedet en ekkel følelse

Jeg har nettopp fått en artikkel godkjent i doktorgraden min! Hvorfor sitter jeg likevel med en ekkel følelse i magen?

Ansatte ti mannlige filosofer:

Utvalg sterkt kritisk til at NTNU ansatte bare menn

«Disse ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»

Ytring:

Buss og vinter - sett frå nederst på Gløshaugen

Vi som bur sørover har ganske lang veg å gå til bussen i Elgesetergate. Kan det jobbast for å få ein betre tilkomst? spør Roger Birkeland.

Rektor vil overta styringen av Institutt for historiske studier

NTNU-ledelsen foreslår at IHS  flyttes ut av Det humanistiske fakultet og plasseres direkte under rektor.