Forskning, fusjon og framtid

Forskning er fundamentalt for et universitet. Dens kvalitet og omfang er basis for universitetets kvalitet og også for dets forskningsbaserte utdanning. I tillegg kommer formidling av forskning og forskningsresultater. Selv om det sies at forskningstiden beholdes, at ordningen med forskningstermin utvides og at fusjonen kan gi såkalte synergieffekter, så frykter mange at forskningen rammes når fusjonen gjennomføres.

Forskningens kår er helt avgjørende for NTNU. Derfor er debatten om forskningstid så viktig. Vi må imidlertid se saken i et bredt perspektiv når vi diskuterer forskningens vilkår ved NTNU – særlig sett i lys av fusjonen. Det handler ikke bare om forskningstiden, men blant annet om forholdet mellom formell og reell forskningstid og reell mulighet til å følge og utvikle (forsknings)ideer.

Forskningens forutsetninger

I Lokal lønnspolitikk for NTNU slås det fast at ’som hovedregel skal den enkelte vitenskapelig ansatte over tid ha like stor arbeidsinnsats på forskning og undervisning når andre oppgaver er trukket fra’. Formuleringen etablerer paritetsprinsippet for vitenskapelige stillinger. Dette har nylig blitt bekreftet av ledelsen ved NTNU. Formuleringen er klar, men gir rom for fleksibilitet i avgrensede perioder, og for noe individuell tilpasning. I så måte er det en god formulering. Bruk av tid til formidling og administrasjon er økende, men skal være begrenset for vitenskapelige stillinger.

NTNU har en internasjonal handlingsplan, og det er besluttet å styrke ordningen med forskningsterminer. Forskningsterminer understreker behovet for sammenhengende tid til forskning, faglig oppdatering samt mulighet til å inngå i internasjonale forskningsmiljøer. Slik kan man legge til rette for god forskning og for at forskerne ved NTNU kan bidra i den globale kunnskapsproduksjonen.

På papiret ser det bra ut, så hva er problemet?

Forskning, fusjon og finansiering

Det følger ikke penger med fusjonen. Det betyr at de vitenskapelig ansatte på høyskolene ikke uten videre vil få bedre forskningsbetingelser. Fusjonen kan dermed føre til større press på paritetsprinsippet ved dagens NTNU.

Fordi ingen av de innfusjonerte høyskolene har en ordning med forskningsterminer, legges det press på NTNUs beslutning om å utvide ordningen. Utvidelsen er et godt tiltak, men ordningen er ikke fullfinansiert. Den er kun finansiert i en oppstartsperiode, og den tar i liten grad høyde for inkorporeringen av de vitenskapelig tilsatte ved dagens høyskoler.

Det er forskjell mellom formell og reell tid til forskning. Paritetsprinsippet er viktig, men dersom forskningstiden uthules, eller legges under for mye byråkratisk styring, blir forskningstiden mest en retorisk øvelse.

Forskningstiden har vært under press siden lenge før fusjonsbumerangen traff oss. Flere og flere oppgaver har blitt pålagt oss (blant annet forskningsadministrative oppgaver, økt mengde fagfellevurderinger, komitéarbeid, deltagelse i studieprogramråd og undervisningsutvalg, registrering, rapportskriving, møter, sensurveiledning, rapportering som en del av kvalitetssikring av undervisningen, emnebeskrivelser og ulike tiltak og prosesser som krever oppmerksomhet). Dette har medført økt byråkratisering og mer både uformell og formell administrasjon.

Samtidig bruker vi mer tid på uformell kontakt med studentene (epost, samtaler, elektronisk læringsplattform osv), og ikke minst på å skaffe forskningsfinansiering fra næringsliv, forskningsrådet og EU – utarbeidelse av omfattende søknader om forskningsmidler, hvor det er svært høy avslagsprosent. Dessuten er veiledningsnormene under press og uttellingen for veiledning er flere steder skåret ned, selv om arbeidet reelt sett er det samme. Midt oppe i alt dette skal man altså ha tid og overskudd til å unnfange, utvikle og følge opp gode og originale forskningsideer.

Fusjon, framtid og forventninger

Fusjonen er en tidstyv som øker trykket – både på forskningstid, ordninger for å styrke forskningen og for at flere oppgaver må løses i det som skulle være forskningstiden. Det er legitimt for innfusjonerte enheter og kollegaer å ønske like vilkår ved samme institusjon. Det samme gjelder utvidelsen av forskningsterminer og andre ordninger. Så kan vi spørre hvordan dette skal finansieres. Og det spørsmålet svekker ikke bekymringen for ytterligere uthuling av forskningstiden og mer styring av forskningen.

Det er prinsipielt i orden av rektor å benytte ordene eksellent og fremragende. Men det skrur opp forventningene våre, og legger lista høyt. Vi er mange som har et stort engasjement for NTNU. Som Aksel Tjora har påpekt er vi opptatt av å ha tid og ressurser til spennende framtidsrettet forskning og god undervisning, med tydelig faglig forankring. Disiplinbasert faglighet bygd på god forskning er drivkraften. Vi ønsker derfor et kvalitativt godt universitet med reelt gode betingelser for forskning. Vi er spent på hvordan dette kan og skal løses i det fusjonerte NTNU.