NTNU kan miste 500 millioner

NTNUs budsjett vil trolig bli redusert med om lag en halv milliard kroner de neste ti årene som følge av effektiviseringskrav fra regjeringen (ABE-reformen). Det skriver NTNU på sine interne sider. Det forventes at NTNU øker produktiviteten, effektivisere støttefunksjoner og øker inntektene fra forskning og utdanning, skrives det. En ekstern analyse utført av konsulentselskapet EY (tidligere Ernst & Young) har nå kommet med forslag til hvordan NTNU kan gjøre dette.

Rapporten anslår at universitetene generelt går inn i en mer usikker periode med økt internasjonal konkurranse om både studenter og forskere, samtidig som digitale endringer, ved utdanning, forskning og administrative tjenester er deler av grunnen til at universiteter må utnytte sine ressurser bedre, skriver Jan Erik Kaarø ved NTNU. Analysen presenterer en fem - femten års plan for hvordan NTNU skal gjøre nettopp dette.

Rapporten er et utkast, og vil grundig diskuteres før NTNU-styret tar sin besluttning i desember. NTNU har satt seg frist ut måneden for å kvalitetssikre og se til at fakta all er korrekt.

– Bakgrunn for utredningen er ABE-reformen, som er en effektivisering som pågår i hele staten. Rapporten er en uavhengig vurdering, og nå skal NTNU vurdere hvilke forslag vi vil følge opp. Det handler om å forberede oss på et tiårs perspektiv, og at denne reformen vil vedvare. Da må vi ha en idé om hvordan vi skal forholde oss til nedskjæringer på lang sikt. Fokus for oss er å støtte opp under kjernevirksomheten ved NTNU, sier økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Stadig flere doktorgrader i Norge

Ingen økonomisk krise

Han bekrefter at NTNU ikke står overfor en økonomisk krise i dag, men at universitetet må se på effektivisering for å spare penger i henhold til reformen. Reformen ble innført i 2015 og har siden kuttet mellom 0,5 til 0,7 prosent til alle statlige virksomheter hvert år, skriver NTNU. Det tilsier et kutt fra Kunnskapsdepartementet på omlag 500 millioner kroner de ti neste årene.

– Vi tror ABE-reformen vil vare i mange år framover, dermed er det fornuftig av oss å ha en langsiktig plan. Vi vil unngå «ostehøvvelkutt» med tilfeldig reduksjon i alle budsjettene, og heller se på den helhetlige utviklingen av organisasjonen. Dermed må vi bruke god tid fremover på hvordan vi skal gjøre dette, i dialog med de ansatte, sier Arntsen.

– Til en hver tid må NTNU se på hvordan vi som universitet skal utvikle oss og støtte opp under forskning, undervisning, formidling og nyskaping. Et universitet må alltid se på hva det kan gjøre framover.

Dette foreslår raporten

Hittil har NTNU forholdt seg til reformen ved å effektivisere administrasjonen, noe som ble naturlig ved fusjonen for noen år siden.

Rapporten foreslår å effektivisere syv støttefunksjoner, hvor det foreslås ny driftsmodell for HR og ny forvaltningsmåter for IT. Utnytte digitalisering, effektivisering av eiendomsdrift, følge opp gevinster av utviklingsområder innenfor studieadministrasjonen, redefinere universitetsbibliotekenes rolle og redusere bibliotekenes lokasjoner står også på listen.

Konsulentselskapet kommer også med forslag til hvordan NTNU kan øke sine inntekter. Å øke studenters gjennomføringsgrad og satse på mer etter- og videreutdanning er en del av forslagene, samt å få flere studenter på utveksling samtidig som det er balanse mellom antall inn- og utreisende studenter.

Med kutt og økt inntekt konkluderer EY med at NTNU vil øke sine inntekter med mellom 550 millioner til 2 milliarder kroner.

Vil ta seg god tid

Arntsen understreker at rapporten er EYs vurdering. Videre vil NTNU ta en egen vurdering av rapporten og en grundig diskusjon på hva som er fornuftig for universitetet å gjøre.

– Vi ser for oss å ha orientering under styremøte i juni. I morgen er det også møte med tillitsvalgte hvor vi vil diskutere hvordan vi tar dette videre. Vi ser for oss å ha en kontinuerlig diskusjon utover høsten, sier han.

LES OGSÅ: UiO og NTNU publiserer fortsatt mest forskning

LES OGSÅ: Nord universitetet øker mest av alle