Samordna opptak:

Dette hadde de valgt om de måtte ha valgt noe annet

- Jeg har fått både langt høyere inntekt og langt mer spennende arbeidsoppgaver enn hva det ble spådd at jeg kunne få ved å velge andre fag, sier en av de vi har snakket med.

Hans Olav Lahlum, Anne Borg, Henrik Asheim og Gunnar Bovim valgte alle svært ulike veier for å komme seg til ulike steder.
Publisert

Ved midnatt torsdag går fristen for årets opptak ut, og om fjoråret er noen indikasjon er det fortsatt mange som har tenkt å søke som enda ikke har gjort det.

Det er mye som tyder på at mange dette året vil bruke studier som en plan B. Men uansett om det er plan A, plan B, du studerer nå, har studert, eller aldri studerte: Vi forhørte oss med noen folk som valgte litt ulikt, men som alle har opplevd at høyere utdanning ble viktig i deres liv.

Kanskje hjelper det noen å velge. Kanskje finner noen ut at de skal omprioritere. Eller kanskje er det noen som bare lurer på hvordan man blir forfatter, rektor eller minister.

Hans Olav Lahlum,

Forfatter, historiker, SV-politker, sjakkspiller og samfunnsdebattant

Hans Olav Lahlum fikk mye ut av studiene, men endte ikke opp med å tilbringe hele livet på universitetet.

- Da du skulle velge studium, hvorfor valgte du som du gjorde?

- Det var tvil om statsvitenskap eller historie først, men egentlig aldri noen tvil om at jeg skulle studere de to fagene og ta hovedfag i ett av dem. Interessene og engasjementet gikk mot historie og samfunnsfag helt fra tiårsalderen. Det var for meg overordnet viktig at jeg måtte studere noe jeg hadde talent og interesse for, og som jeg kunne tenke meg å arbeide med i 45 år senere.

- Jeg la større vekt på det enn på velmente advarsler om at andre fag ga bedre jobbmuligheter. Interesser var helt avgjørende for mitt valg av fag, derimot tenkte jeg innenfor fagene på videre yrkesmuligheter blant annet ved valg av mellomfagskurs og tema for hovedoppgaven. Jeg har angret på noen andre ting i livet, men aldri en dag på valget av universitetsstudium. Har for øvrig fått både langt høyere inntekt og langt mer spennende arbeidsoppgaver enn hva det ble spådd at jeg kunne få ved å velge andre fag.

- Om du skulle valgt å gjøre noe annet, hva ville du valgt da?

- Reserveløsningene, dersom det hadde vist seg at jeg ikke trivdes med eller presterte godt nok i historie eller statsvitenskap, var psykologi eller jus. Slik ville det nok også vært i dag.

Anne Borg

Rektor ved NTNU, fysiker

Anne Borg begynte på studier ved universitetet hun senere skulle lede.

- Da du skulle velge studium, hvorfor valgte du som du gjorde?

- Jeg valgte sivilingeniørstudiet i teknisk fysikk ved NTH (nå NTNU) fordi jeg ble veldig interessert i fysikkfaget da jeg gikk på videregående. Jeg valgte med andre ord ut fra interesse, og det har jeg aldri angret på.

- Om du skulle valgt å gjøre noe annet, hva ville du valgt da?

- Da hadde det blitt elektrostudium ved NTH eller fysikkstudier ved Universitetet i Oslo. Men jeg ville til Trondheim. Oslo var alt for nært hjemstedet mitt, Hønefoss, så det var egentlig uaktuelt.

Henrik Asheim

Minister for høyere utdanning, stortingsrepresentant fra Høyre

Henrik Asheim hadde bare en kort tur innen høyere utdanning selv, men han endte opp med tilbringe mye tid i sektoren likevel.

- Da du skulle velge studium, hvorfor valgte du som du gjorde?

- Nå ble det jo ikke så mye studier på meg, det gikk litt slag i slag. I 2008 ble jeg leder i Unge Høyre, og var det i fire år. Da jeg gikk av som leder i 2012 tenkte jeg «NÅ skal jeg jammen meg studere!». Jeg tok ett år på BI på retorikk, kommunikasjon og ledelse i 2012/13, men så ble jeg valgt inn på Stortinget. At jeg ikke har fått være ordentlig student med alt som hører med er litt kjipt å tenke på. Da jeg til slutt ble student var jeg nesten tretti år gammel, det er liksom ikke det samme. Jeg innser at man ikke får gjort alt i livet, men jeg skulle ønske at å studere i utlandet var en erfaring jeg hadde. Det angrer jeg på at jeg ikke har fått gjort.

- Om du skulle valgt å gjøre noe annet, hva ville du valgt da?

- Da ville jeg blitt lærer. Det tror jeg er en tøff jobb, men utrolig gøy og ikke minst veldig viktig.

Gunnar Bovim

Lege, tidligere rektor ved NTNU, nåværende rådgiver ved NTNU.

Gunnar Bovim fant ut at medisinutdanning kan brukes til alt, også NTNU-rektor.

- Da du skulle velge studium, hvorfor valgte du som du gjorde?

- Da jeg var ferdig med gymnaset i 1978, ønsket jeg å bli lærer, og begynte på lærerskolen. Ganske snart var det imidlertid klart at med reallinjen, var det størst behov for lærere i realfag – noe jeg ikke kunne tenke meg. Jeg ønsket å undervise i samfunnsfag og historie. Derfor tok jeg jobb som praktikant på et psykiatrisk sykehus, ble interessert i medisin, og begynte som medisinstudent året etter. Men gjennom yrkeskarrieren fikk jeg mulighet til å kombinere – jeg ble universitetslærer i en del av yrkeslivet likevel. Medisinutdanning kan brukes til alt!

- Om du skulle valgt å gjøre noe annet, hva ville du valgt da?

- Da ville jeg studert samfunnsvitenskap av noe slag. Statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sammenliknende politikk, kanskje noe rettet mot utviklingsland og internasjonale spørsmål. Eller; kanskje kunne jeg studert historie? Og; jeg er veldig glad for at jeg tok et omfattende utdanningsløp med en gang. Det er tyngre å supplere senere. Eller tvert imot? Kanskje er det enda morsommere. Om noen år er det kanskje på’an igjen?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.