Bildegalleri The Big Challenge:

Larver med chilismak og mann med antenne

Neil Harbisson er fargeblind, og har operert en antenne i hjernen som gjør at han hører farger.  (Foto: Helene Mariussen)

Neil Harbisson er fargeblind, og har operert en antenne i hjernen som gjør at han hører farger.  Foto: Helene Mariussen

Han ønsket ikke å endre synet sitt, men sansene sine. De ulike fargene han hører, har ulike frekvenser og lyder. "Mitt mål var å bli teknologi", sier han.  (Foto: Helene Mariussen)

Han ønsket ikke å endre synet sitt, men sansene sine. De ulike fargene han hører, har ulike frekvenser og lyder. "Mitt mål var å bli teknologi", sier han.  Foto: Helene Mariussen

Neil Harbisson stod på scenen med Moon Ribas, barndomsvennen som har operert inn en sensor i føttene som får henne til å kjenne jordskjelv. Hun er kjent som kunstner, og bruker dans for å markere jordskjelvene.  (Foto: Helene Mariussen)

Neil Harbisson stod på scenen med Moon Ribas, barndomsvennen som har operert inn en sensor i føttene som får henne til å kjenne jordskjelv. Hun er kjent som kunstner, og bruker dans for å markere jordskjelvene.  Foto: Helene Mariussen

Imtel, en forskningsgruppe ved NTNU, vil vise effekten av klimaendringer på kjente lokasjoner gjennom virtuell virkelighet. Det slo an hos mange av skolebarna som var på besøk.   (Foto: Helene Mariussen)

Imtel, en forskningsgruppe ved NTNU, vil vise effekten av klimaendringer på kjente lokasjoner gjennom virtuell virkelighet. Det slo an hos mange av skolebarna som var på besøk.   Foto: Helene Mariussen

Imtel ville vise fram ulike klimaestimater, og hvordan Trondheim vil se ut i 2090. Når man tar på VR-brillene, kan man se hva som skjer hvis Grønlandsisen smelter og havnivået stiger - og få et inntrykk av hvordan det vil påvirke bybildet. «Å oppleve noe i VR vil påvirke deg i lengre tid enn en film. Man føler det litt på kroppen og det kan gi indre motivasjon til å gjøre en endring», sier Kaia Lønne Fjærtoft.  (Foto: Helene Mariussen)

Imtel ville vise fram ulike klimaestimater, og hvordan Trondheim vil se ut i 2090. Når man tar på VR-brillene, kan man se hva som skjer hvis Grønlandsisen smelter og havnivået stiger - og få et inntrykk av hvordan det vil påvirke bybildet. «Å oppleve noe i VR vil påvirke deg i lengre tid enn en film. Man føler det litt på kroppen og det kan gi indre motivasjon til å gjøre en endring», sier Kaia Lønne Fjærtoft.  Foto: Helene Mariussen

Larveriet fra Voss er et lite firma som produserer melormer som kan kjøpes og spises. De vil komme med et løsningsforslag til framtidens mat.  (Foto: Helene Mariussen)

Larveriet fra Voss er et lite firma som produserer melormer som kan kjøpes og spises. De vil komme med et løsningsforslag til framtidens mat.  Foto: Helene Mariussen

Jakob Irgens Blakstad Jobber for Larveriet, som består av seks medarbeidere. Han studerer bioteknologi, og tok en pause fra studiene og søkte jobb hos den lille bedriften. «Når befolkningen øker og klimakrisen kommer, trenger vi et bærekraftig protein. Vi får ikke noe mer bærekraftig enn insektsproduksjon», sier han.  (Foto: Helene Mariussen)

Jakob Irgens Blakstad Jobber for Larveriet, som består av seks medarbeidere. Han studerer bioteknologi, og tok en pause fra studiene og søkte jobb hos den lille bedriften. «Når befolkningen øker og klimakrisen kommer, trenger vi et bærekraftig protein. Vi får ikke noe mer bærekraftig enn insektsproduksjon», sier han.  Foto: Helene Mariussen

Alve og Chonghan (11) prøvesmaker larvene. «Det smakte litt som chili, eller popcorn. Jeg kunne godt spist det i stedet for chips på lørdagskvelden.», sier Alve.  (Foto: Helene Mariussen)

Alve og Chonghan (11) prøvesmaker larvene. «Det smakte litt som chili, eller popcorn. Jeg kunne godt spist det i stedet for chips på lørdagskvelden.», sier Alve.  Foto: Helene Mariussen

Larvene spiser matavfall som de sirkulerer til et fordøyelig protein, omlag 50 prosent, som er mer fordøyelig enn storfe, sier Jakob Irgens Blakstad.   (Foto: Helene Mariussen)

Larvene spiser matavfall som de sirkulerer til et fordøyelig protein, omlag 50 prosent, som er mer fordøyelig enn storfe, sier Jakob Irgens Blakstad.   Foto: Helene Mariussen

The Big Challenge 2019, FUTURUM – en utstilling om framtida.  (Foto: Helene Mariussen)

The Big Challenge 2019, FUTURUM – en utstilling om framtida.  Foto: Helene Mariussen

Larvene kommer av disse billene. Jakob Irgens Blakstad forteller at produksjonen har lite miljøfotavtrykk sammenlignet med annen kjøttproduksjon og de kan produseres hvor som helst.   (Foto: Helene Mariussen)

Larvene kommer av disse billene. Jakob Irgens Blakstad forteller at produksjonen har lite miljøfotavtrykk sammenlignet med annen kjøttproduksjon og de kan produseres hvor som helst.   Foto: Helene Mariussen

«Det er mange kjøpere! Larveriet selger alt som produseres. I år har vi lagd et brød i samarbeid med Meny!» sier Jakob Irgens Blakstad.  (Foto: Helene Mariussen)

«Det er mange kjøpere! Larveriet selger alt som produseres. I år har vi lagd et brød i samarbeid med Meny!» sier Jakob Irgens Blakstad.  Foto: Helene Mariussen

Under utstillingen FUTURUM - En utstilling om framtida, kunne man oppleve hvordan mote og klær påvirker miljøet.  

Under utstillingen FUTURUM - En utstilling om framtida, kunne man oppleve hvordan mote og klær påvirker miljøet.  

«Nasjonale myndigheter kommer til kort i sitt ansvar i å beskytte jordas klima. Kan flere tiltak gjøres på lokalt nivå?» står det på veggen ved en stand under temaet «Den karbonnøytrale byen i 2050».  (Foto: Helene Mariussen)

«Nasjonale myndigheter kommer til kort i sitt ansvar i å beskytte jordas klima. Kan flere tiltak gjøres på lokalt nivå?» står det på veggen ved en stand under temaet «Den karbonnøytrale byen i 2050».  Foto: Helene Mariussen

- Privatlivet er dødt, mener den verdenskjente futuristen Amy Webb. Hun fortalte blant annet om hvordan digitale hjelpere kan samle store mengder data om deg som person, og gjennom å sammenligne normalen med nå-tilstand merke om du er syk eller skadet.  (Foto: Helene Mariussen)

- Privatlivet er dødt, mener den verdenskjente futuristen Amy Webb. Hun fortalte blant annet om hvordan digitale hjelpere kan samle store mengder data om deg som person, og gjennom å sammenligne normalen med nå-tilstand merke om du er syk eller skadet.  Foto: Helene Mariussen

Det er ikke bare forskere som har underholdning på planen under The Big Challenge. I dag kom det også barneunderholdning på scenen utenfor Olavshallen.  (Foto: Helene Mariussen)

Det er ikke bare forskere som har underholdning på planen under The Big Challenge. I dag kom det også barneunderholdning på scenen utenfor Olavshallen.  Foto: Helene Mariussen

Barna lo godt av dem på scenen som viste fram vitenskap i sitt barneprogram.  (Foto: Helene Mariussen)

Barna lo godt av dem på scenen som viste fram vitenskap i sitt barneprogram.  Foto: Helene Mariussen

Hvem klarer å blåse opp posen først?  (Foto: Helene Mariussen)

Hvem klarer å blåse opp posen først?  Foto: Helene Mariussen

Under Futurum-utstillingen kunne de besøkende delta aktivt. Her kunne man skrive ønskelapper og henge på treet.  (Foto: Helene Mariussen)

Under Futurum-utstillingen kunne de besøkende delta aktivt. Her kunne man skrive ønskelapper og henge på treet.  Foto: Helene Mariussen

Beret Aksnes og Vegar Moen snakket om sin utstilling The Micro Challenge. Her tematiserer de antibiotikaresistens som stilles ut ved Trondheim Kunstmuseum.  (Foto: Helene Mariussen)

Beret Aksnes og Vegar Moen snakket om sin utstilling The Micro Challenge. Her tematiserer de antibiotikaresistens som stilles ut ved Trondheim Kunstmuseum.  Foto: Helene Mariussen

De har tapetsert et helt rom, hvor tapene er basert på elektronmikroskopiske fotografier av multiresistente bakterier. I tillegg har de for hånd skrevet de 183 000 navnene til Trondheims innbyggere.   (Foto: Helene Mariussen)

De har tapetsert et helt rom, hvor tapene er basert på elektronmikroskopiske fotografier av multiresistente bakterier. I tillegg har de for hånd skrevet de 183 000 navnene til Trondheims innbyggere.   Foto: Helene Mariussen

Trude Helen Flo er professor i cellebiologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU. Hun presenterte forskning om antibiotikaresistente bakterier.  (Foto: Helene Mariussen)

Trude Helen Flo er professor i cellebiologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU. Hun presenterte forskning om antibiotikaresistente bakterier.  Foto: Helene Mariussen

Hvor mange ganger finnr du navnet Eva?  (Foto: Helene Mariussen)

Hvor mange ganger finnr du navnet Eva?  Foto: Helene Mariussen

1 / 23

Dette er bildegalleriet fra alt det som skjedde tirsdag. Vil du se alle våre bildegallerier fra vitenskapsfestivalen, så finner du dem her:

Søndag: Snowden, CO2-tårn og et nytt musikalsk verk

Mandag: Kronprinsen kom for å høre på Stephen Fry

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg ble redd etter at jeg skrev om sang i skolen

Da Nora Kulset skrev et lite blogginnlegg om sang i skolen, erfarte hun at det finnes nettroll der ute som skriver stygge e-poster. Skikkelig stygge e-poster.

Ytring:

Fem spørsmål til den som vil bli rektor ved NTNU (ok, sju da)

Nina Lager Vestberg kommer med sine innspill til spørsmål som bør stilles i intervjurunden.

Rektorjobben ved NTNU:

Aalborg-rektor sier han ble oppfordret til å søke

- Det er vanskelig å si nei når man får en slik mulighet, sier rektor Per Michael Johansen ved Aalborg Universitet om jobben som rektor ved NTNU.

Over 500 har signert kampanje for likelønn blant stipendiater

Da det ble klart at 30.000 kroner kunne skille to stipendiater ansatt med noen dagers mellomrom startet en gjeng stipendiater i Agder underskriftskampanjen mot lønnsforskjeller. I skrivende stund har kampanjen 547 underskrifter.