Tøyer strikken langt for å få NTNU-fusjonen i havn

- Universiteter og høgskoler driver komplekse virksomheter. Fusjonsarbeidet kommer på toppen av de faste oppgavene. Ingen av disse er tatt vekk. Alt skal gå sin vante gang, sier Hans Engenes, en av nøkkelpersonene som nå tøyer strikken langt for å få fusjonen i havn.
Stort arbeidspress.  Hans Engenes medgir at han er litt bekymret. -Vi vet jo at dette ikke er over med det første. Det vil fortsette slik til langt ut i 2017, sier han. 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Stort arbeidspress. Hans Engenes medgir at han er litt bekymret. -Vi vet jo at dette ikke er over med det første. Det vil fortsette slik til langt ut i 2017, sier han.  Foto: Sølvi W. Normannsen

Engenes er førsteamanuensis i matematikk ved Høgskolen i Gjøvik. Han er leder og hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved høgskolen, og leder i valgstyret for de tre høgskolene som nå skal inn i NTNUs styre. Engenes sitter også i arbeidsutvalget til arbeidsgruppen for disiplinfagene som er opprettet i fusjonsprosjektet.

UA møter ham etter at han har vært på samling i Norsk Matematikkråd, og før han setter seg på toget tilbake til Gjøvik. Vi lar ham ta leder av valgstyre-hatten på først.

Fristen for å melde seg eller foreslå kandidater til styret er torsdag 8. oktober.  Det styret som velges nå legger grunnsteinene i det nye NTNU, og Engenes mener det har vært bra interesse og at det skal bli bra med kandidater å velge i mellom.

Les også: Jakter kandidater til historisk styrevalg

Kompliserte og kontroversielle regler

At styringsgruppa for fusjonen har fastsatt det han kaller en nokså komplisert og kontroversiell prosedyre forut for valget, har også bidratt til ekstra oppmerksomhet. For å sikre geografisk spredning kan ingen av de nye styremedlemmene komme fra samme høgskole.

- Det er andre hensyn og føringer enn det vi er vant til som gjelder ved dette valget. Geografisk kvotering vil gå på bekostning av representasjon gitt ved stemmegivning. HiST er jo større enn oss andre, har flere stemmeberettigede og dermed størst mulighet for styreplass for de vitenskapelig ansatte, sier han.

Det skal velges to ansatterepresentanter og én student. KD skal oppnevne ett eksternt medlem. Reglene, som ble vedtatt etter tøff diskusjon i styret i slutten av august, innebærer at den vitenskapelig ansatte med høyest stemmetall blir medlem, mens den med høyest stemmetall av motsatt kjønn blir varamedlem. Blant teknisk-administrativt ansatte er det den med høyest stemmetall fra en annen høgskole enn den vitenskapelig ansatte som får plass. Vara pekes ut på samme måte. Studenten som velges inn kommer derfor fra den høgskolen ingen av de to ansatte velges fra.

Spent på taktisk stemmegivning

- Dermed er det også et spørsmål om vi får en del taktisk stemmegivning.  Noen vil nok se det som et problem om ingen av kandidatene fra ens egen høgskole når fram til en styreplass, og dette kan kanskje føre til diskusjoner om taktikk, sier Engenes.

Han konstaterer at reglene har vært kontroversielle blant studentene, men sier at engasjementet ikke har vært like stort på ansattsiden.

Studentparlamentet ved HiST reagerte sterkt på styrevedtaket. Lederne gikk ut i UA og mente at NTNUs valgreglement burde ha sikret like sjanser for alle som ønsker å stille til valg. De erklærte også at styrets vedtak vil ha en negativ effekt på fusjonsarbeidet.

LES OGSÅ: HiST-studenter har ingen reell sjanse

- Uansett. Dette virker ikke inn på jobben vi i valgstyret gjør, forsikrer Engenes.

Millimetervedtak skapte usikkerhet

- Hva blir viktig for den som skal representere Gjøvik i nye NTNU?

- NTNUs styre har en ekstremt viktig rolle og oppgave. Styresaker er viktige, også når det er kurante og ukontroversielle saker som behandles. Men det er de kontroversielle sakene, der styrets representanter er uenige, som blir synlige fra utsiden, sier han, med en klar henvisning til NTNUs styrevedtak fra 29. Januar i år.

Styret vedtok da, mot samtlige ansattes stemmer, å gå for fusjon med de tre høgskolene.

- Mange her merket seg hva som skjedde. Styret var bare en millimeter fra en helt annen avgjørelse. Det at resten av styret stilte seg enstemmig mot en samlet gruppering av ansatte, det skapte en usikkerhet hos oss. Folk lurte på om de bare ville møte motvilje når de skulle inn i fusjonsprosessen, sier Hans Engenes.

Han legger til at det ikke har skjedd. Når fusjonsvedtaket var et faktum, forholdt folk seg til det. De som har vært involvert i fusjonsprosessen har blitt møtt med svært positive holdninger, understreker han.

Arbeidet mye – kommet kort

Det store spørsmålet som alle stiller seg nå er hva man ender opp med når det gjelder intern organisering. Engenes sier at man ikke har kommet særlig langt, til tross for at man har jobbet svært mye med dette. Man startet med å se den faglige og den administrative organiseringen atskilt, men har etter hvert kommet til at dette må flettes sammen.

- Vi er enda på utkaststadiet. Det er knyttet stor spenning til hva vi ender opp med, sier han.

Organisering på fakultetsnivå skal vedtas i februar neste år. Deretter skal instituttnivået på plass, den skal, etter planen, vedtas i januar 2017.

- Det som har vist seg vanskelig er å diskutere fakultetsstruktur uten samtidig å diskutere instituttstruktur. Det er kompliserte avveininger hele veien.

Mye arbeid faller på noen få

Førsteamanuensisen er altså en av disse nøkkelpersonene som det stadig snakkes om, som står i fare for å bli overbelastet. Arbeidsmiljøutvalget på NTNU kjenner dem. Det gjør de også på HiG.

Bruken av overtid begynner å bli stor. Engenes medgir at det ikke er all jobb som er mulig å føre opp. Overtidslistene vil fort komme i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser om jobbing på kvelder, i helger og på helligdager.

Engenes, og de andre han kaller ”aktivistene”, skal både skal dekke medvirkning i fusjonsprosessen – samtidig som de skal ivareta sine løpende arbeidsoppgaver.

Har rammet undervisningen

- Det er ikke så mange å ta av ved en liten høgskole, sier han, og legger ikke skjul på at det av og til blir for mye.

For å holde en viss kontroll på arbeidsmengden hender det han må si nei til ting han føler han burde vært med på.  Oppgavene kommer tett og de kommer fra mange kanter.

 - Engasjementet spiser av fritida, og til tider forsyner jeg meg ganske uhemmet av den. Men det er klart det er en slitasje, og en stor arbeidsbelastning. Hastigheten i prosjektet er stor, sier han.

Det blir tett med bidrag, reiser, møter, skriving, referater, høringsuttalelser.  I tillegg har han undervisning, det som er den egentlige jobben.

- Det oppstår konflikter med tidsbruken. Det har hendt flere ganger at jeg har måttet avlyse undervisning på grunn av kollisjoner med fusjonsarbeidet. Så, jeg er litt bekymret, vi vet jo også at dette ikke er over med det første. Det vil fortsette slik til langt ut i 2017, sier han.

Ledere må passe på

For en tid tilbake gikk tillitsvalgte ved NTNU ut og advarte ledelsen mot å appellere til dugnadsånd og utnytte de ansattes lojalitet. Kristin Dæhli  og Gry Alterskjær understreket at ekstraarbeidet er i ferd med å bli en normaltilstand, som ansatte må kompenseres for.

Engenes er enig. Institusjonene driver komplekse virksomheter, og at fusjonsarbeidet kommer på toppen av de faste oppgavene universitetet og høgskolene har.

- Det er ingen av disse oppgavene som er tatt vekk. Alt skal gå sin vante gang parallellt med fusjonsarbeidet. Her i Gjøvik er vi veldig undervisningsorientert. Det er ikke til å unngå at det blir kollisjoner. Jeg ser at kolleger plages av å føle at de forsømmer oppgaver. Folk er samvittighetsfulle.

Hans Engenes sier at veldig mange har engasjert seg fordi de er entusiastiske på prosjektets vegne.

- Men selv om mange velger å stå hardt på, så er det jo en slitasje. Det er en ekstra utfordring til ledere i disse tider, å påse at folk ikke sliter seg ut.

Jeg ser at kolleger plages av å føle at de forsømmer oppgaver. Folk er samvittighetsfulle.

Hans Engenes.
null
Relaterte artikler

”Krev klare svar og ta deg tid til et pusterom innimellom"

Personalsjef Arne Hestnes ser at kravet om å spare samtidig som det jobbes på høygir med fusjon og campussamling kan skape frustrasjon - og i verste fall redusert gjennomføringsevne.

Skal spare 100 mill. midt i fusjon og campussamling

NTNU skal kutte 100 millioner kroner på administrasjon innen 2018.  Kravet er at det skal jobbes mer effektivt - samtidig med at det arbeides på spreng med fusjon og campussamling.

- Vi utnytter ikke ansattes lojalitet

- Jeg kan ikke se at vi utnytter ansattes lojalitet, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby, som svar på advarslene fra Forskerforbundets tillitsvalgte.

- Ansattes lojalitet må ikke bli sovepute for ledelsen

Forskerforbundets Gry Eva Alterskjær og Kristin Dæhli med advarende pekefinger til NTNU-ledelsen.

Ser at ansatte mister oppgaver og de første tilløpene til overtallighet

Fusjonen skaper usikkerhet rundt framtidig bemanningsbehov. Nå kan det skje at NTNU opphever maksgrensen på 6 måneder for bruk av vikarbyrå og at det etableres en pool for overtallige.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.