- Instituttlederne er nøkkelen til om Strukturreformen lykkes

Tre år etter den store reformen i norsk akademia: Hvordan gikk det, og hvordan går det videre? Nøkkelen for suksess er at ulike kulturer forenes, og der er instituttlederne svært viktige.
Strukturreform: Hvordan gikk det, hvordan vil det gå videre? Rektor Dag Rune Olsen, høgskolerektor Berit Rokne, viserektor Jørn Wroldsen, rektor Anne Husebekk og rektor Gunnar Bovim. tenkte høyt i fellesskap. 
        
            (Foto: Tore Okshlen)

Strukturreform: Hvordan gikk det, hvordan vil det gå videre? Rektor Dag Rune Olsen, høgskolerektor Berit Rokne, viserektor Jørn Wroldsen, rektor Anne Husebekk og rektor Gunnar Bovim. tenkte høyt i fellesskap.  Foto: Tore Okshlen

Dette kunne de enes om, rektorene for fusjonerte universiteter og høgskoler som sto på scenen i Royal Garden mandag formiddag. Ledere fra universitets- og høgskolesektoren er samlet for å dele erfaringer tre år etter at den store strukturreformen ble sjøsatt, og antall UH-institusjoner ble kraftig redusert: Hvor bra gikk det – og hvor bra vil det gå i fortsettelsen?

NTNU-rektor Gunnar Bovim adresserte reduksjonen i antall institusjoner da han hilste de fremmøtte velkommen: Da Steinar Stjernø startet sitt arbeid var det 98 høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Da strukturreformen startet var det 33, nå sitter man igjen med 21 universiteter og høgskoler.

Statssekretær Rebecca Borschs stikkord for problemene strukturreformen ble rigget for å møte: Svak gjennomføring, mange svake kandidater, mange små og svake forskningsmiljøer. Internasjonalisering både på forskningstiden og hva angikk studentutveksling var lav, mange steder. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Statssekretær Rebecca Borschs stikkord for problemene strukturreformen ble rigget for å møte: Svak gjennomføring, mange svake kandidater, mange små og svake forskningsmiljøer. Internasjonalisering både på forskningstiden og hva angikk studentutveksling var lav, mange steder.  Foto: Tore Oksholen

 

Større, sterkere, bedre?

- Overskriften for dagens tema er «Større, sterkere, bedre?». På det første spørsmålet er svaret åpenbart ja. På det andre vil jeg svare- antakelig ja. På det siste svarer folk forskjellig, kommenterte Bovim.

Det er mye man kan lure på ved en anledning som i dag.

- Får studentene våre et bedre undervisningstilbud, eller er det bare noen som later som? Enda viktigere: Får samfunnet bedre borgere, som bidrar til en bedre verden? Den typen evaluering skjer ikke etter to år, men kanskje får vi nå noen signaler som kan hjelpe oss å korrigere kursen.

Bovim ga tydelig uttrykk for at han mente man er på rett vei, men at man likevel behøver gode råd.

- De hadde ingen strategi

Det var Steinar Stjernø som fikk ansvaret av daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal for å utrede hvordan en restrukturering av sektoren kunne skje. Et sentralt forslag utvalget kom med, var en kraftig reduksjon i antall UH-institusjoner.

Men det var ingen enkel jobb, kommenterte Stjernø da han fikk æren av å bli første innleder.

Myndighetene hadde ingen nasjonal strategi for forskning og høyere utdanning i 2008, mente Stjernø. Et av utvalgets forslag var å redusere antall institusjoner fra omkring 33 til 8-10 universiteter.

- Men regjeringen den gangen hadde deltakelse fra Senterpartiet, og dermed kunne man være sikker på at dette forslaget aldri ville bli noe av, kommenterte utvalgslederen – og tidligere SV-politikeren- Stjernø lakonisk.

Sårbare nye universiteter

Dagens utfordringer for sektoren ser slik ut, ifølge Stjernø:

– Mer heterogene universiteter

– Hvordan heve kompetansen i profesjonsutdanningene uten bivirkninger? Hvordan integrere institusjoner med ulik kultur, tid til forskning og mer til?

– Skal man fortsatt ha små phd- og masterutdanninger?

– Hvor sårbare er de nye universitetene?

Stjernø karakteriserte slike fusjonerte universiteter som NTNU som «hybride» universiteter. Disse universitetene står overfor en rad utfordringer, mente den tidligere utvalgslederen: Hvordan binde sammen flercampus-universiteter med stor geografisk avstand, hvordan balansere faglig konsentrasjon med lokale hensyn, samt hvordan møte faren for byråkratisering og større avstand mellom ansatte og ledere. Sist, men ikke minst: Hvordan håndtere strukturelle konflikter mellom «nye» og «gamle» universiteter.

Høgskolenes plass ikke ordentlig diskutert

Anne Husebekk, Dag Rune Olsen, Berit Rokne, Jørn Wroldsen og Gunnar Bovim ble deretter invitert fram på scenen for å reflektere omkring hvordan det har gått, og hva som behøves for at det skal gå bra i tida som kommer.

- Vi ser flere forskerstillinger, flere forskere og flere studenter i Finnmark, sa rektor for Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk.

Men det er aldri blitt tatt en grundig diskusjon hittil om høgskolenes plass i det norske universitetslandskapet, kommenterte hun.

- I dag har vi 10 studiesteder, med blant annet geografiske utfordringer. Vi har kommet styrket ut av det akademisk, og helt klart landet på beina, mente Husebekk.

Med Longyearbyen i ene enden og Mo i Rana i den andre enden, er det betydelige avstander mellom campusene for Husebekks universitet. Hun kunne ikke på stående fot si eksakt hvor stor avstanden er, men mente likevel at man med fire hovedcampuser har en geografisk håndterbar spredning.

Universitetet i Bergens rektor Dag Rune Olsen var blant dem som hilste strukturreformen hjertelig velkommen. De som ikke så behovet for den, burde sett bedre, mente han. Olsen redegjorde videre for UiBs arbeid med sine «kunnskapsklynger» for å møte behovet for faglig integrering.

- Spurte Gunnar om han ville snakke med oss

Nåværende viserektor ved NTNU campus Gjøvik og daværende rektor for Høgskolen i Gjøvik, Jørn Wroldsen, redegjorde for HiGs langvarige fusjonsiver. Man jobbet i flere år for å få stablet på beina Universitetet i Innlandet, men måtte se prosjektet havarere i 2012.

- Da la vi fusjonsambisjonene på is noen år, og ventet på neste anledning, sa han. Den kom i 2015, med strukturreformen.

- Da spurte jeg Gunnar om han var interessert i å snakke med oss, og det var han, sa Wroldsen.

Bovim på sin side kommenterte at det var en del «klabb» da fusjonssonderingene startet. Antakelig hadde han blant annet beilingen fra daværende Høgskolen i Narvik i tankene.

- Om dette hadde vært en hoppkonkurranse erfarte vi flere tilløp uten hopp, sa NTNU-rektoren.

Avgjørende: Bygge felles kultur

Deretter redegjorde han for egen institusjons iherdige arbeid for å føre de ulike fusjonerende institusjonenes faglige enheter sammen, noe som blant annet resulterte i et læringsfakultet og et økonomifakultet.

Den femte personen på scenen representerte en fusjonert – ikke universitet, men høgskole. Høgskolen på Vestlandet er resultat av fusjon mellom tre institusjoner, og det har vært en god reform, mente rektor Berit Rokne.

Og veien videre? Det avgjørende er å bygge felles kultur, det var alle rektorene skjønt enige om. Olsen viste til da SAS og Bråthens fusjonerte, og plasserte hver sin flykaptein ved side av hverandre fremst i cockpiten. Bovim: - Instituttlederne er våre viktigste ledere. Integrasjon kan ikke vedtas. Vi er ferdig fusjonert, ikke ferdig utviklet.

UiB-rektor Olsen sa han er temmelig sikker på at sektoren vil se færre universiteter i årene som kommer.

- Det som blir avgjørende for om fusjonene lykkes er om man greier å bestemme seg for hva vi skal gjøre – og hva vi ikke skal gjøre. Vi i UiB skal fortsette med kunnskapsklynger, med å flytte forskerne ut av elfenbenstårnene.

Borsch: - Prioriteringer viktig

Hva har man oppnådd med reformen? Det var spørsmålet statssekretær Rebecca Borsch ga til beste Kunnskapsdepartementets svar på.

Statssekretærens stikkord for problemene strukturreformen ble rigget for å møte: Svak gjennomføring, mange svake kandidater, mange små og svake forskningsmiljøer. Internasjonalisering på forskningstiden og hva angikk studentutveksling var lav, mange steder.

- En felles forståelse av utfordringene sektoren sto ovenfor hadde bredt seg, mente Borsch.

Hun kommenterte blant annet at det er viktig å kunne prioritere, og viste til Olsens vektlegging av evnen å kunne prioritere bort. Om universitetene prioriterer ulikt er ingen hemsko for sektoren, mente statssekretæren.

- Det er bra at universitetene dyrker å være uensartet, sa Rebecca Borsch.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Norge i front med åpen publisering hos Elsevier

Etter nye forhandlingsrunder har norske forskningsinstitusjoner signert en ny og unik avtale med forlaget Elsevier som gir tilnærmet full åpen tilgang til forskningsartikler innenfor en bærekraftig økonomi.

Inngår ny avtale med Elsevier

Det blir nå mulig for norske forskere å publisere åpent i de aller fleste av forlagets tidsskrifter. Det var Elsevier som tok initiativet til nye forhandlinger, ifølge prorektor Bjarne Foss.

NTNU i tenkeboksen:

Ledere kan bli straffet økonomisk hvis midlertidigheten ikke går ned

NTNU vurderer om det skal svi på pungen for dekaner og instituttledere som ikke lykkes med å redusere antallet midlertidig ansatte.

Vil ha slutt på at lærerstudenter studerer minst

Framtidens lærere er blant dem som bruker minst tid på studiene.