Etiopisk student får ikke studere på NTNU fordi hun er ugift og barnløs
UDI nektet en etiopisk student oppholdstillatelse etter at hun fikk studieplass ved NTNU. Begrunnelsen var blant annet at hun er ung, ugift og barnløs.
Reagerer på UDI-vedtak: - Jeg forstår ikke hvorfor Etiopia blir valgt ut. Vi har nettopp gitt fredsprisen til presidenten og Etiopia er et land vi har samarbeidet lenge med, sier Brita Fladvad Nielsen. Solveig Mikkelsen
I den opprinnelige teksten stod det visum. Dette er rettet til oppholdstillatelse.
- Dette provoserer oss og er noe NTNU må ta tak i og få gjort noe med, sier førsteamanuensis Brita Fladvad Nielsen ved Institutt for arkitektur og planlegging.
Nielsen underviser i det internasjonale masterprogrammet Byøkologisk planlegging (Urban Ecological Planning). Her deltar det studenter fra hele verden. De lærer om byutvikling i det globale sør, blant annet om uformelle bosettinger og landrettigheter. Det er 20 studenter i hvert kull.
Tidligere har det vært 10-12 studenter fra Etiopia i løpet av studieprogrammets eksistens. I Addis Abeba i dag er nesten hele utdanninga i byplanlegging styrt av tidligere studenter fra NTNUs studieprogram, får vi opplyst av tidligere studieprogramleder.
Før sommeren søkte en kvinnelig etiopisk student om å bli tatt opp i det internasjonale masterprogrammet. 25-åringen fikk studieplass ved NTNU fordi bakgrunnen var relevant og fordi hun skrev et godt motivasjonsbrev. Nå gjensto det bare å få toårig oppholdstillatelse til Norge.
I mai 2019 får søkeren avslag fra UDI.
Der blir det anført at søkeren kommer fra et land der mange emigrerer og at innvandringsregulerende hensyn tilsier at hun ikke bør få komme til Norge. Videre står det:
«... she is young, unmarried and without children. Furthermore, the applicant has not documented work or other economical commitments in her home country.»
Det blir også brukt mot søkeren at studieprogrammet er på masternivå. Generelt får ikke studenter på dette nivået fra Etiopia midlertidig oppholdstillatelse, står det i UDIs avslag. Det må også dokumenteres strenge bånd til hjemlandet for å få visum, noe de mener søkeren ikke har. Dette øker sjansen for at hun blir værende i Norge når visumet utgår, ifølge UDI.
- I år tok NTNU opp sju søkere direkte fra Etiopia. Dessverre fikk ingen av dem visum til Norge. Det oppleves om krevende for dem som er berørt, sier Berit Kjeldstad, konstituert prorektor for utdanning.
Hun forteller at NTNU har utdannet studenter fra Etiopia siden 1970-tallet og har over 500 alumner i landet.
- Gir oss en bismak
- Jeg forstår ikke hvorfor Etiopia blir valgt ut. Vi har nettopp gitt fredsprisen til presidenten og Etiopia er et land vi har samarbeidet lenge med. Dessuten tar vi imot mange studenter fra andre utviklingsland, som ikke får avslag. At etiopiske studenter plutselig skal nektes plass, gir en bismak hos oss, sier Nielsen.
Tidligere praksis har vært at 80 prosent av studentene fra Etiopia har blitt godkjent av UDI, ifølge opplysninger Nielsen har innhentet fra Internasjonal seksjon.
Hun peker på at studieprogrammet tilbyr kompetanse som disse studentene kan benytte for å styrke universitetene de kommer fra. De får også verktøy til å håndtere planlegging under usikre forhold, og som bidrar til å bygge landene de kommer fra.
- Det har vært en styrke for oss å ha studenter fra hele verden. Og mange drar på feltoppdrag til utviklingsland. Som universitet vil vi ikke bli kjent for å sende rike, vestlige studenter til utviklingsland, sier hun.
Nielsen stusser også på at det blir brukt mot søkeren at hun er ung, ugift og barnløs.
- Hvis hun var gift og hadde barn, ville hun neppe hatt mulighet til å reise for å utdanne seg. Da er det lettere for menn å gjøre det. Dette er i strid med prinsippene om å utdanne kvinner, sier hun.
Ber NTNU engasjere seg
Student Matthew Rodgerson fra Texas i USA hadde ingen problemer med å få opphold. Han forteller at han kan tenke seg å jobbe i Norge når studiene er unnagjort.
- Å delta på et slikt studieprogram bør ikke være begrenset av byråkrati og politikk. Det som bør telle er merittering. Man bør ikke straffe noen fordi de er født et sted. Det er bra for Norge med en pluralistisk kultur, sier han.
Nå håper Brita Fladvad Nielsen at NTNU kan engasjere seg, slik at også etiopiske søkere med studieplass får oppholdstillatelse til Norge.
- NTNU har stor påvirkningskraft og legger stor vekt på internasjonalisering. Derfor bør de si fra om disse endringene, sier hun.
- Vil drøfte dette med departementet
Konstituert prorektor for utdanning Berit Kjeldstad forteller at innveksling og utveksling av studenter og ansatte er en viktig del av samfunnoppdraget til NTNU. Videre beskriver hun internasjonalisering som grunnleggende sett positivt og som en nødvendig del av kunnskapsproduksjonen på mange ulike måter.
- Derfor er vi opptatt av å fortsette arbeidet med studentutveksling, også med Etiopia. Dette er også i tråd med NTNUs strategi hvor det blir slått fast at universitetet skal legge godt til rette for utveksling av egne studenter og integrasjon og inkludering av internasjonale studenter, påpeker Kjeldstad.
- Vil NTNU gjøre noe for å bedre situasjonen for denne søkergruppa, altså studenter fra Etiopia som vil ta en internasjonal master ved universitetet?
- NTNU vil fortsette å gjøre sine vurderinger når det gjelder opptak av internasjonale studenter, basert på ordinære opptakskrav og de strategier vi har, svarer hun.
Kjeldstad synes det er en utfordring at akademia får motstridende budskap. På den ene siden får de beskjed om at regjeringa ønsker flere studenter fra det globale sør ved norske universitet når de øker støtta til Norpart-programmet, samtidig opplever de at noen av de samme studentene blir stanset «på grensen».
- Det er et dilemma vi som sektor må drøfte med departementet, varsler hun.
Norpart støtter gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utviklingsland.
