Mener forholdet mellom NTNU og Sintef gnisser

NTNU og Sintef konkurrerer om de samme oppdragene, prosjektene og forskningsmidlene, advarer direktør Magnus Langseth i SFI Casa ved NTNU.
Fortsetter vi å løpe i bena på hverandre, ødelegger vi muligheter og sløser med fellesskapes penger, hevder Magnus Langseth i SFI Casa. 
        
            (Foto: Lena Knutli)

Fortsetter vi å løpe i bena på hverandre, ødelegger vi muligheter og sløser med fellesskapes penger, hevder Magnus Langseth i SFI Casa.  Foto: Lena Knutli

I et innlegg i Dagens Næringsliv i forrige uke argumenterte han for at konkurransetrykket er så stort at en ny samarbeidsmodell må til.

Langseth skriver at ettersom kravene til nyskaping øker, må NTNU knytte seg tettere til industrien. Dette igjen gjør at konkurransen med Sintef blir tøffere.

Sintef ble i sin tid startet av NTH for å utføre oppdragsforskning. I dag er Sintef en frittstående forskningsstiftelse med 2000 ansatte. I år markerer stiftelsen at det er 70 år siden Sintef ble etablert i Trondheim.

Casa-direktøren skriver i sitt innlegg:

«Grunnmuren i forholdet har alltid vært samarbeidet mellom faggrupper. Det er her spenningene merkes mest. Når det knirker i dette leddet, blir det også vanskelig å få til fruktbar innovasjon.»

NTNU klarer seg uten Sintef

Som SFI-leder på trettende året, mener han ordninga viser hvor skoen trykker mellom Sintef og NTNU. Universitetets forskere kan fordype seg i SFI-enes forskningsoppgave på fulltid, mens Sintef-ansatte må håndtere en rekke prosjekter gjennom året. De får ikke samme muligheten til fordypning.

På denne bakgrunnen spør Langseth om det å drive innovasjon basert på internasjonalt fremragende forskning er forenlig med forretningsmodellen til Sintef, hvor kravet til inntjening er avgjørende.

Siden NTNU har helt andre krav til nyskaping og inntjening enn før, må også universitetet bidra aktivt til det som før var Sintefs oppgave; overføre kunnskap og jobbe tettere med industrien for å finne nye områder der forskning kan føre til mer innovasjon.

«Dette betyr at NTNU blir stadig mer selvstendig. Og at universitetet klarer seg uten Sintef slik samarbeidsmodellen er i dag», skriver Magnus Langseth i innlegget i Dagens Næringsliv.

Han konkluderer:

«Fortsetter vi å løpe i bena på hverandre, ødelegger vi muligheter og sløser med fellesskapets penger.»

- Bedre samarbeid

Konsernsjefen i Sintef, Alexandra Bech Gjørv deler ikke Langseths innvendinger og sier at NTNU og Sintef samarbeider bedre.

— Jeg ser jo at universitetene dras mot næringslivet. Men det er ingenting som hindrer et universitet i å samarbeide med en aktør som Sintef. Tvert imot gir det uttelling på de indikatorene som måler dette, sier Gjørv til Khrono.

Til samme avis sier prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, at de problemene Langseth peker på er reelle. Det er snakk om to selvstendige organisasjoner som samarbeider tett. Da vil det både være samarbeid, men også konkurranse på enkelte områder.

— Men i det store bildet utvikler samarbeidet seg positivt. Det har vi flere indikasjoner på. Ikke minst ved å se på etableringen av Gemini senter der fagmiljøer i de to institusjonene samarbeider tett. Det er nå 29 slike sentre, som representerer bortimot en dobling på fem år, sier Bjarne Foss.

- Kommersialisering er problemet

Magnus Langseth snur problemet opp ned, hevder Einar Strømmen i et innlegg onsdag i Khrono. Han er professor emeritus ved NTNU.

«Problemet er ikke at Sintef stjeler forskningsmidler fra NTNU, problemet er at NTNU i økende grad konkurrerer med Sintef på det kommersielle oppdragsmarkedet», skriver han.

Strømmen viser til at NTNUs virksomhet er kommersialisert og oppdragsforskninga økende. Dette har ført til en konkurransevridning i Sintefs disfavør, men også en skjevfordeling av tilgangen til eksterne midler mellom professorene.

Videre skriver han at et universitets fremste oppgave ikke er å drive oppdragsforskning, men å drive forskningsbasert undervisning. Det var nettopp derfor Sintef ble etablert og samarbeidet har fungert svært godt.

«Krise? Ja, men deter kommersialisering av NTNU som er bekymringen. NTNU må løfte blikket og se hva som er landets langsiktige interesser. Samfunnsoppdraget er først og fremst å levere gode nyutdannede sivilingeniører, medisinere, humanister og samfunnsvitere til norsk industri, helsevesenet og offentlig forvaltning», skriver professor emeritus Einar Strømmen i Khrono-innlegget.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.