Det er 70 år siden Sintef ble etablert i Trondheim

Forskningsinstituttet ble etablert for å utføre oppdragsforskning og har siden starten hatt et tett samarbeid med NTH, og etter hvert NTNU.
Slik var høgskoleområdet på Gløshaugen i Sintefs første år. Bildet er tatt i september 1952. Sintefs ledelse holdt til i Kjelhuset (midt i bildet) med sin karakteristiske skorstein  (Foto: William Skappel/Widerøe)

Slik var høgskoleområdet på Gløshaugen i Sintefs første år. Bildet er tatt i september 1952. Sintefs ledelse holdt til i Kjelhuset (midt i bildet) med sin karakteristiske skorstein  Foto: William Skappel/Widerøe

Nusse: Den første norske datamaskina så dagens lys ved Sintef i årene 1950-54 og fikk navnet Nusse - Norsk universell siffermaskin selvstyrt elektronisk. Den ga regnekraft til forskere fra flere institusjoner. Begge nobelprisvinnerne Ragnar Frisch (økonomi) og Odd Hassel (kjemi) hadde glede av den. Her ser vi Nusses far, Thomas Hysing, jobbe med innmaten.   (Foto: Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) )

Nusse: Den første norske datamaskina så dagens lys ved Sintef i årene 1950-54 og fikk navnet Nusse - Norsk universell siffermaskin selvstyrt elektronisk. Den ga regnekraft til forskere fra flere institusjoner. Begge nobelprisvinnerne Ragnar Frisch (økonomi) og Odd Hassel (kjemi) hadde glede av den. Her ser vi Nusses far, Thomas Hysing, jobbe med innmaten.   Foto: Sentralinstitutt for industriell forskning (SI)

Her betjener Olaf Stavik en ovn som ble bygd ved Sintef for framstilling av transistorer. Bildet er fra 1960-årene. Stavik regnes for å være pioneren innenfor mikroelektronikk i Norge.   (Foto: Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) )

Her betjener Olaf Stavik en ovn som ble bygd ved Sintef for framstilling av transistorer. Bildet er fra 1960-årene. Stavik regnes for å være pioneren innenfor mikroelektronikk i Norge.   Foto: Sentralinstitutt for industriell forskning (SI)

Ugelstadkulene: Professor John Ugelstad ved daværende NTH, nå NTNU, skapte teknologien bak disse bittesmå plastkulene i 1978. I samarbeid med Sintef og norsk industri ble kulene til produkter solgt globalt. Her har kulene med påkoblede antistoffer bundet seg til kreftceller i beinmarg fra en pasient med lymfekreft.   (Foto: Det norske Radiumhospital, Patologisk avdeling)

Ugelstadkulene: Professor John Ugelstad ved daværende NTH, nå NTNU, skapte teknologien bak disse bittesmå plastkulene i 1978. I samarbeid med Sintef og norsk industri ble kulene til produkter solgt globalt. Her har kulene med påkoblede antistoffer bundet seg til kreftceller i beinmarg fra en pasient med lymfekreft.   Foto: Det norske Radiumhospital, Patologisk avdeling

Ultralyd: Industrieventyret startet i 1979. Da kunne et ultralydapparat fra elektronikkbedriften Vingmed i Horten gi informasjon om feil på hjerteklaffene. Grunnlaget for teknologien ble lagt gjennom forskning ved NTH og Sintef. Bildet er fra 1970-tallet og viser forskerne Bjørn Angelsen og Kjell Kristoffersen i gang med å utvikle teknologien bak de ikke-blodige blodstrømsmålingene.   (Foto: Sintef)

Ultralyd: Industrieventyret startet i 1979. Da kunne et ultralydapparat fra elektronikkbedriften Vingmed i Horten gi informasjon om feil på hjerteklaffene. Grunnlaget for teknologien ble lagt gjennom forskning ved NTH og Sintef. Bildet er fra 1970-tallet og viser forskerne Bjørn Angelsen og Kjell Kristoffersen i gang med å utvikle teknologien bak de ikke-blodige blodstrømsmålingene.   Foto: Sintef

Olje og gass i samme rør: På 1980-tallet utviklet Sintef og Institutt for energiforskning ny teknologi for petroleumsutvinning offshore. Det gjør oljeindustrien i stand til å frakte ubehandlet brønnstrøm - olje, gass og vann - i samme rørledning over lange distanser på havbunnen. Dette kalles for flerfasetransport og gjør det mulig for oljeindustrien å ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen.   (Foto: Sintef)

Olje og gass i samme rør: På 1980-tallet utviklet Sintef og Institutt for energiforskning ny teknologi for petroleumsutvinning offshore. Det gjør oljeindustrien i stand til å frakte ubehandlet brønnstrøm - olje, gass og vann - i samme rørledning over lange distanser på havbunnen. Dette kalles for flerfasetransport og gjør det mulig for oljeindustrien å ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen.   Foto: Sintef

Flytende kraftverk: Mange trodde ikke det var mulig med flytende havvind før dagens Equinor sjøsatte Hywind i 2009. Dette er verdens første flytende vindturbin til havs. Løsningen fikk viktig drahjelp fra Sintef gjennom modellforsøk i verdens største havbasseng og utvikling av et styringssystem. Dette systemet gjør at turbinen holder seg stabilt flytende i sterk vind. Potensialet for flytende havvind er stort nok til å dekke verdens elektrisitetsbehov mange ganger. Videreutvikling førte til at Hywind Skottland startet opp i 2017.   (Foto: Equinor)

Flytende kraftverk: Mange trodde ikke det var mulig med flytende havvind før dagens Equinor sjøsatte Hywind i 2009. Dette er verdens første flytende vindturbin til havs. Løsningen fikk viktig drahjelp fra Sintef gjennom modellforsøk i verdens største havbasseng og utvikling av et styringssystem. Dette systemet gjør at turbinen holder seg stabilt flytende i sterk vind. Potensialet for flytende havvind er stort nok til å dekke verdens elektrisitetsbehov mange ganger. Videreutvikling førte til at Hywind Skottland startet opp i 2017.   Foto: Equinor

Her viser Sintef-forsker Marianne Bakken bruk av ei drone i prosjektet MAsens, som utvikler selvkjørende droner. Sintef-forskere jobber både med autonom drift av transportmidler, effektive og sikre transportsystem med lave utslipp og med smart teknologi som skal gjøre anleggssektoren grønn.   (Foto: Werner Juvik)

Her viser Sintef-forsker Marianne Bakken bruk av ei drone i prosjektet MAsens, som utvikler selvkjørende droner. Sintef-forskere jobber både med autonom drift av transportmidler, effektive og sikre transportsystem med lave utslipp og med smart teknologi som skal gjøre anleggssektoren grønn.   Foto: Werner Juvik

1 / 8

Bla deg gjennom bildene for å se 70 års forskningshistorie.

Det var NTHs øverste organ, professorrådet, som opprettet instituttet, som i starten het «Selskapet for industriell og teknisk forskning ved NTH».

I 1993 fusjonerte Sintef med det Oslo-baserte Sentralinstitutt for industriell forskning (SI).

Sintef driver forskning innen teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap og er i dag en frittstående stiftelse med 2000 ansatte. Det flerfaglige forskningsinstituttet er et av Europas største.

Alexandra Bech Gjørv har vært konsernsjef i Sintef siden 2016.

Faktaopplysningene i bildetekstene er hentet fra Sintefs kommunikasjonsavdeling.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Skattejakt i bibliotekene:

Noen bøker er så små at folk fikk synsskader

Fem hundre år gamle prestehåndbøker, byplaner fra etterkrigstiden, og en førsteutgave av en av Isaac Newtons verker. Det er bare noe av det man kan finne på Gunnerusbiblioteket og i Dora-arkivet.

Gjesteskribenten:

Ved universitetene virker det som man snakker om studenter og ikke med dem

Det finnes ingen enkel løsning på den manglende tilliten mellom studenter og ansatte i debatten om tilsynelatende lettkrenkede studenter, men en god start er å snakke mer med studentene og mindre om dem, mener denne ukens gjesteskribent.

Ville gjøre studie på skolestenging - fikk nei

– Vi trenger randomiserte studier for å finne ut om skolestenging er en god idé. Det er sørgelig at vi ikke klarer å gjennomføre det, sier fagdirektør Atle Fretheim i Folkehelseinstituttet.

Mener Nokut har for mye makt

Avgått Nokut-direktør Terje Mørland mener dagens regelverk bør slankes.