Mener forskrifter fører til forskjellsbehandling

I dag er det opp til universitetene selv å bestemme hvilke muligheter studenter har til å forbedre karakterer. Det fører til forskjellsbehandling, mener NSO.
Marte Øien, leder av Norsk Studentorganisasjon, mener alle som ønsker å ta mer utdanning må få muligheten til det. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Marte Øien, leder av Norsk Studentorganisasjon, mener alle som ønsker å ta mer utdanning må få muligheten til det.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Dette er noe en må se på både i forbindelse med revideringen av universitets- og høyskoleloven, men også med tanke på arbeidet som gjøres rundt etter- og videreutdanning, sier Marte Øien, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Hun synes det er rart at det i dag finnes institusjoner som begrenser studentenes muligheter til å ta videre utdanning sett i lys av alt snakket om livslang læring.

- Det kommer jo stadig vekk forslag som skal gjøre det enklere for alle i samfunnet å ta etter- og videreutdanning. Det har vært snakket mye om økonomiske vilkår og finansiering av institusjonene så langt, men skal en få det til er det like viktig å forhindre at ting som dette skjer. At studenter som ønsker å ta mer utdanning ikke møtes i døren av forskrifter som gjør det vanskeligere for dem å få det til.

Øien mener at alle må få mulighet til å ta mer utdanning om de ønsker det, og det inkluderer å få muligheten til å kvalifisere seg til å ta mer utdanning.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Dette vil rektorene endre i den nye UH-loven
LES OGSÅ: Nokut mener dagens lover og forskrifter er unødig kompliserte

Spolerte planer

Universitetsavisa har vært i kontakt med en tidligere student ved VID vitenskapelige høgskole. Hun ønsker ikke å bli identifisert i media, og detaljer rundt hennes studier er derfor utelatt, men den tidligere studenten er positiv til at det prinsipielle i saken omtales. 

Hun forteller at sykepleiestudenter ved andre skoler har bedre muligheter til å forbedre eksamener enn studentene har ved VID vitenskapelige høgskole. Der er første ordinære eksamen etter fullført grad siste mulighet til å forbedre eksamenskarakterer. Dette vil i praksis bety at man kan ende opp med å måtte ta flere store eksamener allerede høsten etter at en er uteksaminert.

- En av begrunnelsene for denne tidsavgrensningen er at studier og emner endrer seg raskt, og således også eksamen, særlig innenfor helse- og sosialfag. Søkerne vil ikke ha noen garanti for at den institusjonen som foretar opptak til videre studier, vil godkjenne at ny eksamen vil være faglig dekkende og kan erstatte eksamen/emne fra det opprinnelige vitnemålet, sier Margrethe Løfqvist, studiesjef ved VID vitenskapelige høgskole.

Til sammenligning tilbyr for eksempel Lovisenberg alle sine tidligere sykepleiestudenter å forbedre eksamenskarakter uten tidsbegrensning, forteller den tidligere studenten. Dette opplever hun som urimelige forskjeller i mulighetene til å komme inn på videreutdanning, og hun forteller at mange føler at deres planer om videreutdanning blir spolert.

Den tidligere studenten synes det er uforståelig at kunnskapsdepartementet ikke har virkemidler til å påvirke utdanningsinstitusjonene i denne problemstillingen.

- På grunn av det store frafallet av yrkesaktive sykepleiere skulle man tro at dette var av interesse for myndighetene og politikerne. Ved å få muligheten til å etterutdanne seg i et felt man har stor interesse for, vil man sannsynligvis få bedre trivsel og det er større sjanse for at man forblir i yrket, sier hun.

- Urimelig forskjellsbehandling

Kunnskapsdepartementet bekrefter at de ikke har noe overordnet regelverk for forbedring av karakterer, men påpeker også at en ny lov for universitets- og høyskolesektoren er under utredning.

- Det er styret på institusjonen som selv fastsetter forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamener og prøver. Dette betyr at de også fastsetter vilkårene for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt, og bestemmer for eksempel hvor mange forsøk en student skal få. Siden denne myndigheten etter universitets- og høyskoleloven er lagt til den enkelte institusjon, har ikke departementet fastsatt føringer for institusjonene, opplyser departementet i eposten.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Aalborg-rektor trekker NTNU-søknad

Mener offentliggjøringen av hans søknad har ført til stor uro i organisasjonen ved Aalborg Universitet.

Kvantefysikk:

Hevder å ha gjort stort data-gjennombrudd

Googles forskerne sier de har fullført en utregning som en tradisjonell superdatamaskin ville brukt tusener av år på, på kun noen få minutter.

Ytring:

Regjeringen har overkjørt autonomien til både UiT og Politihøgskolen

Så var to katter ute av sekken: Regjeringen har overkjørt autonomien til både Universitetet i Tromsø og Politihøgskolen, og Nord universitet har lagt frem planene for hvordan de vil satse på Helgeland.

UHR reagerer på KDs Nesna-beskjed til UiT

Leder Dag Rune Olsen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter UiT-rektor Anne Husebekk når hun mener Kunnskapsdepartementet (KD) har brutt inn i universitetets autonomi, skriver Forskerforum.