Nordiske universitetsledere møter EU-parlamentarikere

For første gang møter ledere for samtlige nordiske universiteter ledere for EU-forskning og EU-politikere i Brussel. Skandinavene bekymrer seg for Brexit-konsekvenser og for EUs vilje til fortsatt satsing på toppforskning.
EUs «forskningsdirektør», Jean-Eric Paquet snakker til rektorer, diplomater og forskningsledere under åpningen av Norway House i mai. Under de nordiske universitetsdagene vil han skakke til universitetslederere fra hele Norden. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

EUs «forskningsdirektør», Jean-Eric Paquet snakker til rektorer, diplomater og forskningsledere under åpningen av Norway House i mai. Under de nordiske universitetsdagene vil han skakke til universitetslederere fra hele Norden.  Foto: Tore Oksholen

Det er utskiftinger på toppnivå i EU. De nye EU-parlamentarikerne er på plass, de ulike fagkomiteene nylig besatt. Samtidig skjer det utskifting på høyeste byråkratnivå, i det kommisjonær for forskning, vitenskap og innovasjon, Carlos Moedas, er i ferd med å takke av.

Moedas er blant dem som møter de nordiske universitetslederne i løpet av «Nordic University Days» som går mandag og tirsdag. Det gjør også generaldirektør i Jean-Eric Paquet og visepresident i EU-kommisjonen, finske Jyrki Katalainen. Fra NTNU deltar konstituert rektor Anne Borg. Også Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og leder for UHR, deltar. Parlamentarikere fra de nordiske EU-medlemslandene er også inviterte.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: EU-parlamentets leder: - EU taper innen forskning

LES OGSÅ: Norge en del av EUs -kosystem for forskning

Frykter regionale overføringer

Konsekvenser ved Storbritannias varslede utgang fra EU står på agendaen. Fra Nordens side er man bekymret for hvilke følger en slik utgang vil få for EUs evne og vilje til å satse på «eksellens» - et kodeord for finansiering av toppforskning. Britene har vært en driver for det. Hva skjer når og om de forsvinner ut?

LES OGSÅ: Nybø gir norske forskere råd om Brexit

LES OGSÅ: Åpnet Norway House i Brussel

Etter hva Universitetsavisa erfarer er det særlig faren for at medlemsstater som i dag nyter godt av massive geografisk betingede overføringer til blant annet jordbruk, og som har lavere innsats på forskning og innovasjon, forsterker sin posisjon. Resultatet vil kunne bli at forskning basert på eksellens får svekket tilslutning.

Hold trykket oppe

Norden utgjør en av verdens mest kunnskapstette områder i verden. Av de fem nasjonene som er representert i denne delegasjonen er Sverige, Finland og Danmark medlemsstater i EU mens Norge og Island er Efta-medlemmer. For Nordens del er situasjonen den at man i de fleste henseender er et de facto EU-medlem, hva angår alt som faller innenfor Horisont 2020, og Horisont Europa som overtar neste år. Til sammen står de fem nordiske nasjonene for om lag 10 prosent av bidraget til Horisont 2020.

Håpet er at ved å slutte rekkene i et slikt felles framstøt så vil Universitets-Norden sende et tydelig budskap til EU: Hold trykket oppe.

Bredere deltakelse: Finn andre penger

EUs toppbyråkrater og parlamentarikere vil få seg presentert et omforent budskap samlet i fem punkter:

Hold oppe satsingen på eksellens i vitenskap og innovasjon. Eksellens må være det bærende prinsippet på tvers av Horisont Europas tre pillarer.

Ulikhetene når det gjelder satsing på forskning og innovasjon bør lukkes, deltakelsen  bør bli bredere. Imidlertid bør dette skje gjennom andre finansieringskilder.

Man må sikre Horisont Europa-budsjettet. Foreslåtte rammer varierer fra 94 til 120 milliarder euro.

Politiske beslutninger bør være basert på vitenskap.

Dersom Brexit fullføres må man sikre at britiske universiteter og forskningsmiljøer sikres full deltakelse i Horisont Europa og Erasmus.

LES OGSÅ: Sintef girer opp i Brussel

Horisont Europa
  • Det kommende rammeprogram for forskning i EU, Horisont Europa, får et vesentlig høyere budsjett enn dagens, Horisont 2020. Forslaget lyder for øyeblikket på 94 milliarder euro.
  • Pengene skal fordeles på tre pillarer: Åpne vitenskap, globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, samt åpen innovasjon.
  • Norges deltakelse i Horisont 2020 per mars 2019:  
  • 8,3 mrd. kroner er beløpet norske aktører har mottatt via Horisont 2020. 
  • 2,22 prosent er prosentandelen av de konkurranseutsatte midlene i EU som har gått til Norge. 
  • 56 mrd. kroner er samlet verdi av EU-prosjektene Norge har konkurrert seg til. 
  • Horisont 2020-midler til Norge fordelt på de tre pilarene: Fremragende forskning 1,8 mrd. kroner, Samfunnsutfordringer 4,4 mrd. kroner og Konkurransedyktig næringsliv 1,8 mrd. kroner.
Nordiske universitetsledere til Brussel for å møte EU-parlamentarikere: Her Europaparlamentet. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Nordiske universitetsledere til Brussel for å møte EU-parlamentarikere: Her Europaparlamentet.  Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Godkjenner at ny NTNU-rektor kan ansettes for 5,5 år

Planen er at ny rektor for NTNU skal ansettes tidlig i 2020. Kunnskapsdepartementet godkjenner nå at åremålsperioden kan gå fram til 2025.

Kjøper NTNU TTO sin eierandel i NTNU Accel

Selskapet T:Lab kjøper nå NTNU Technology Transfer sin eierandel i NTNU Accel.

Mener utenlandske ansatte vet for lite om norsk arbeidsliv

En utenlandsk ansatt var i Norge i nesten ni år før han fikk vite at det var mulig å søke om lønnsopprykk.

En av fire forskere med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering

En ny rapport viser at hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering og manglende inkludering. Hver tiende kvinne - uansett bakgrunn- rapporterer om seksuell trakassering.