Nybø med Brexit-råd til norske forskere: - Tenk dere godt om

Oslo: Hva skjer med norske forskere som deltar i felles EU-prosjekter med britiske forskere i tilfelle hard Brexit?

Med britene ute blir det færre å betale for Horisont Europa. Men Storbritannia har signalisert at de ønsker å fortsatt være med i Horisont Europa, ifølge Iselin Nybø.
Publisert

Det går så det suser for norske forskere i Horisont 2020. En svært tilfreds forskningsminister Iselin Nybø kan konstatere at den såkalte returprosenten på konkurranseutsatte midler steg fra 2 prosent for et år siden til 2.22 nå.

- Jeg tror det er få folk der ute som innser hvor stort dette er, sier Nybø til Universitetsavisa.

På spørsmål om hvor stor forskjellen er mellom 2 prosent og 2,22 prosent, er det korte svaret en knapp milliard kroner. Det litt lengre svaret ser slik ut:

Per i dag, når om lag 65 prosent av midlene i Horisont 2020 er lyst ut, har Norge fått rundt 906 millioner euro i retur, og dette utgjør 2,22. Hvis returen hadde vært to prosent, ville Norge fått 815 millioner euro i retur, altså 91 millioner mindre. Det tilsvarer omtrent 900 millioner kroner kroner.

LES OGSÅ: Nå får Norge bedre napp på søknadene

LES OGSÅ: Åpnet Norwegian House i Brussel

Også på andre parametre peker pilene rette veien. Den samlede verdien av EU-prosjektene Norge har konkurrert seg til er på 56 milliarder kroner per i dag. Slikt er godt å ha med seg når Norge posisjonerer seg overfor forskningsprogrammet som tar over for Horisont 2020 – Horisont Europa. Dermed stiger pengepotten ytterligere, til et sted mellom 94 og 120 milliarder euro, avhengig av resultatet av forhandlingene mellom kommisjonen og parlamentet i EU.

Men det er skjær i sjøen.

Deal - No Deal

Det store skjæret har et navn: «No Deal» - et Storbritannia som forlater EU uten avtale. Dermed vil landet få status som tredjeland i forhold til Horisont 2020. Dette vil i verste fall få dramatiske konsekvenser for norske forskere som deltar i fellesprosjekter hvor briter inngår.

For slik er det: Det er et krav om minimum tre partnere fra medlemsland og assosierte land i samarbeidprosjekter. Samarbeidsprosjekter med tre EU-land/assosierte land (Norge faller som EØS-medlem i sistnevnte kategori), der den ene EU-partneren kommer fra Storbritannia, vil derfor havne i trøbbel ved et brudd. Da vil Storbritannia få status som tredjeland i Horisont 2020. Britiske partnere kan i en slik situasjon fortsatt delta i prosjekter, men vil i de fleste tilfeller ikke kunne motta finansiell støtte fra EU.

Britiske myndigheter har signalisert at de vil dekke prosjektkostnadene kun for britiske partnere i Horisont 2020-prosjekter hvis de forlater EU uten en avtale.

Minimum fire partnere

Forskningsrådet anbefaler norske søkere å tenke seg godt om før de deltar i søknader som koordineres av britiske institusjoner og bedrifter, eller delta i konsortier som består av tre EU-land/assosierte land der den ene EU-partneren kommer fra Storbritannia.

Dette er en holdning Nybø deler.

- Ja, norske forskere bør tenke seg godt om før man går inn i slike fellesprosjekter, sier forskningsministeren til Universitetsavisa.

Dersom man har minimum fire partnere i et fellesprosjekt, er man i prinsippet på trygg grunn – med mindre prosjektlederen er en britisk forsker eller institusjon. Det er i praksis nesten umulig med en representant for et tredjeland å være prosjektleder. Om dette skjer kan man bli nødt til å skifte prosjektleder.

Med britene ute, færre til å ta regningen

Skjær til tross – planen er å gire opp deltakelsen i EU-forskning. Nybø sendte et brev til EU-kommisjonær Carlos Moedas like før påske, hvor regjeringen formelt erklærer ønske om å bli med i Horisont Europa (HE). I brevet adresseres særlig overgangen til lavutslippssamfunnet og behovet for mer forskning på blant annet karbonfangst.

I intervjuet med Universitetsavisa uttrykker hun likevel enkelte forbehold. Dersom HE-budsjettet øker ytterligere, og Storbritannia forsvinner ut – av EU og av budsjettene, kan kontingenten for deltakende nasjoner øke betydelig.

- Her er det overveielser vi må gjøre oss, som også alle andre land vil gjøre seg. Man har de pengene man har, sier Nybø.

- Med britene ute blir det færre å betale kalaset?

- Men Storbritannia har signalisert at de ønsker å fortsatt være med i Horisont Europa. Jeg opplever at viljen er til stede der, selv om mye fortsatt er usikkert.

- Så hva skjer om kontingenten går i taket?

- Dette er uansett et budsjettspørsmål legges fram for Stortinget. Men Regjeringen har lagt fram en intensjonserklæring om at man vil delta, sier hun, og legger til:

- Om vi får lov til å delta fullt ut i programmet.

Norge må ikke ta støyten

I et intervju med Dagens Næringsliv i fjor (bak betalingsmur) uttrykte hun uro over en formulering i et forslag fra EU-kommisjonen som kunne forstås dithen at bare medlemsland skulle få delta fullt ut i Horisont Europa.

- Bakgrunnen er irritasjonen over Storbritannia og en ønske om å gi klar beskjed om at man kan ikke melde seg ut og beholde alle godene. Her har vi på norsk side kjent på en uro for å bli «collateral damage.» Det må vi unngå.

Det er en indre spenning i EU mellom krefter som legger mest vekt på «excellence» og de som går for «widening»: Fremragende forskning versus «alle skal med.»

- Her er jo Norges holdning tydelig: Vi går for «excellence,» konstaterer Iselin Nybø.

Inntil videre velger hun å løfte fram betydningen av tallet 2,22.

- Norske forskere gjør det stadig bedre inn mot EU. Vi har høyest suksessrate i deltakelser sammenliknet med våre nordiske naboland. Der har du fokuset vårt.