Vil vi forstå hverandre bedre etter at pandemien tar slutt?

Da jeg krysset den siste grensen på flukt og ankom Norge, håpet jeg at ingen kriser ville finne meg noensinne igjen. Men kriser er jo en naturlig del av menneskets liv og verdenshistorie. Denne gangen kom krisen i form av et usynlig virus. Koronaviruset som begynte i en fjern del av verden, spredte seg i lynfart til resten av verden og endret alt fra friheten vi hadde i hverdagen til det sosiale livet, til måten vi jobbet på, kommuniserte, hilste, visste kjærlighet og omsorg på, spiste og til og med vasket hendene våre. Det er så mange aspekter av samfunnet og verden som er påvirket og det er noen ting som uten tvil ikke vil bli det samme igjen.

For meg som en norsk-afghaner som har opplevd større kriser som krig, vold, flukt og fattigdom oppleves ikke COVID19 som en av de største krisene. Det å sitte i karantene og ha hjemmekontor mens pengene kommer inn på kontoen hver måned, og å ha tilgang til internett som gir uendelige muligheter til å kommunisere, se, lese, skrive og utforske det man har lyst til høres ikke så verst.

Men selv om Koronakrisen kanskje ikke oppleves så ille som en krig, betyr det ikke at den er ikke like farlig som en krigssituasjon. Det er uten tvil noen grupper som er rammet hardere enn andre. De allerede utsatte gruppene, som de fattige og kvinner fanget i utrygge hjem, er rammet hardest. Samtidig er det satt mange nye og innovative tiltak for å hjelpe de som trenger det mest og for å bekjempe krisen med en kollektiv dugnad. Det ser ut som om mennesker har begynt å forstå hverandres behov og behovet for å ha hverandre for å overleve.

Spørsmålet blir da om verden kommer til å bli et bedre sted og om mennesker kommer til å fortsette å forstå hverandre bedre etter pandemien tar slutt? Slik som etter noen av de største krigene, som for eksempel den andre verdenskrig, ble verden mye bedre enn før- og underkrigstiden.

Tiden kommer til å vise om vi som individer vil forandre oss selv og gjøre en forskjell for å ha en bedre og mer bærekraftig fremtid.

Ytringen ble først publisert i Dagbladet.