Hvorfor kommer denne undersøkelsen nå?

Arve Hjelseth og Eli Smeplass har et innlegg i Universitetsavisa om digitalisering. Her kommenterer de en spørreundersøkelse og gjør noen tolkninger vi ønsker å kommentere, skriver Langseth og Haugsbakken .

Inger Dagrun Langseth og Halvdan Haugsbakken i NTNU Drive er ikke enige i hvordan kritikerne tolker undersøkelsen om digitalisering ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert

Vi synes det er bra at vitenskapelige ansatte engasjerer seg i spørsmål om digitalisering og undervisning.

NTNU Drive er for eksempel en av støttetjenestene som evalueres i denne undersøkelsen med tanke på en eventuell videreføring, men har ikke noe med undersøkelsen å gjøre ut over det. Programmet har gått siden 2016 og har til hensikt å bidra til økt fleksibilitet og skalering av studietilbud, hovedsakelig etter- og videreutdanning, i et livslangt perspektiv på læring.

Undervisere som kontakter oss, får for eksempel hjelp til å teste ut nye digitale teknologier i undervisningen og produsere nettkurs/emner som kan benyttes i flere sammenhenger og med flere målgrupper. Samtidig forsker vi på de prosjektene vi bidrar til. Spørsmålet er da om denne tjenesten er ønskelig for undervisere ved NTNU, eller om den skal avvikles.

Dette leder oss til noen poenger vi vil tydeliggjøre.

For det første, det som hovedsakelig etterspørres i undersøkelsen er om de digitale støttetjenestene ved NTNU er kjent, om de er gode nok og om noe bør oppskaleres eller avvikles.

Å dra accountability-kortet her er å trekke hensikten med denne undersøkelsen vel langt.

Læring på campus og på nett

Undersøkelsen handler ikke om ansvarliggjøring av en organisasjon og ledere i denne, men heller om hvordan digitale teknologier kan bidra til å tenke annerledes om undervisning i et omforent sosiokulturelt syn på læring. Undersøkelsen omfatter også studenter.

Hvis det hadde vært en spørreundersøkelse om accountability og ansvarliggjøring som har til hensikt å sjekke at ledere og ansatte følger forskrifter og lovpålegg, tror vi at undersøkelsen ville sett veldig annerledes ut. Det ville sannsynligvis vært mange spørsmålsbatteri om akkurat dette teamet. I tillegg tror vi at det hadde vært ganske klart for respondenten at man hadde spurt om dette. Da vi tok undersøkelsen, forsto vi det ikke slik.

For det andre, det settes også fram noen påstander om verdien av læring på campus kontra sosial læring på nett. For eksempel, på de største MOOC-plattformene i verden er det opp mot ca. 400 millioner brukere. Denne undervisningen er i høyeste grad sosial og nettkursdeltakere samhandler med hverandre

Blended learning

Verdien av å møtes fysisk anerkjennes, men når 400 millioner nå benytter andre former for læring enn den fysiske tilstedeværelsen på campus, vil også en NTNU-student kunne klare det, på lik linje med en underviser. Utfordringen med inaktive studenter og studenter som dropper ut av studiene eksisterer også på campus. Det er derfor ikke snakk om et enten eller, men om hvordan digitale teknologier kan støtte undervisning ved at den gis i flere former, som for eksempel blended learning.

Alternativet til online læring er like gjerne ingen læring, nå som studenttallet øker og en hel del ufrivillige arbeidsløse må oppdatere sine kunnskaper for å bli attraktive på arbeidsmarkedet eller stå i en jobb som er under kontinuerlig endring.

Argumentene i artikkelen er, slik vi ser det, i hovedsak et spørsmål om undervisning på campus eller online, heller enn å reflektere over sider ved undervisningen som kan styrkes gjennom eksisterende og fremtidige støttetjenester for digitalisering ved NTNU. Blant universiteter ute i verden ser vi at man i økende grad tar det beste fra campusundervisning og det beste fra online undervisning og kombinerer dette for å øke kvalitet i og rekruttering til utdanningene. Samtidig handler undersøkelsen om hva som har skjedd under Covid- 19 krisen, som vi oppfatter som et legitimt spørsmål i disse tider.