Nye midler vil kunne supplere studentfrivilligheten

Studenttinget og Sit er generelt positive til regjeringens krisepakke for studenter. Noen ting er likevel ikke helt klart.

Andreas Knudsen Sund framholder det å ansette studenter for å hjelpe til både faglig og sosialt som et godt tiltak.
Andreas Knudsen Sund framholder det å ansette studenter for å hjelpe til både faglig og sosialt som et godt tiltak.
Publisert Sist oppdatert

(Endret 18.05 med korrigering i et sitat med Sofie Bergstrøm)

Regjeringen la fram krisepakken for studenter for Stortinget i dag. Andreas Knudsen Sund er leder ved Studenttinget NTNU. Umiddelbart har han en endring han vil se at stortinget gjøre i forslaget som kom på bordet i dag. I likhet med NSO synes Sund at det er skuffende at krisepakken ikke fanger opp de som ikke har hatt mulighet til å skaffe jobb.

- Førsteårsstudenter kan ikke dokumentere et inntektsfrafall. De som ikke har hatt mulighet til å skaffe jobb trenger denne støtten like mye som de som har mistet jobben sin, sier han.

Sund mener å ansette studenter for å hjelpe til både faglig og sosialt er et godt tiltak. Han forteller at dette svarer godt til den typen psykososiale ordninger for studentene en ekspertgruppe nedsatt av kunnskapsdepartementet før jul anbefalte.

- Mentorordninger er noe mange i studentdemokratiet har ivret mye for. Flere fakulteter opprettet denne typen ordninger over sommeren.

I Trondheims studentmiljø har det tradisjonelt sett vært studentfrivilligheten som har stått for mye av det sosiale tilbudet til studenter. Knudsen mener midlene som er foreslått er bra for å supplere dette.

- Under vanlige omstendigheter er mentorordninger i hovedsak tenkt å svare ut faglige og praktiske spørsmål. Nå har tilbakemeldingen denne høsten vært at førsteklassingene ønsker å benytte mentorgruppene som en sosial arena, men jeg tror ikke at dette vil komme i konflikt med studentfrivilligheten hverken nå eller etter korona. Så er det ikke alle som fanges opp av den eksisterende studentfrivilligheten heller.

Enda noe som er uklart

Sofi
Sofi

Konsernstyreleder for Sit, Sofie Carlsen Bergstrøm (bildet) sier at Samskipnaden er svært fornøyd med sine bevilgninger. I det siste forslaget estimerer Sit selv at de mottar 12 millioner fra en samlet pott på 50 millioner. Dette kommer i tillegg til 1,5 millioner de har mottatt tidligere.

- Vi er veldig fornøyd med alt vi kan få og bidra med. Nå skal vi hive oss rundt og se hvordan vi kan presse så mye studentvelferd ut av hver krone, sier hun.

Det er enda ikke klart nøyaktig hvordan disse pengene vil brukes, men Sit ser for seg et nært samarbeid med både studenter og utdanningsinstitusjonene. I februar skal Samskipnaden sammen med disse ha en idédugnad.

- Vi er opptatt av at det vi sammen setter i gang har en god effekt, forteller Bergstrøm.

Bergstrøm forteller at den proposisjonen som nå ligger på bordet enda ikke er så veldig konkret og at det må en del praktiske avklaringer til. Blant annet skal Samskipnaden for disse pengene ansette mange studenter til å jobbe med det psykososiale miljøet. Hun forteller at Sit fra før av har god erfaring med å bruke studenter i mange ulike stillinger.

Om tildelingene kommer sent kan ikke Bergstrøm svare på, men hun viser til undersøkelser gjennomført av Sit som viser at studentene har hatt store utfordringer siden mars.

- En utfordrende økonomisk situasjon er en stressfaktor for mange. Forhåpentligvis vil nye midler til studentenes privatøkonomi også hjelpe til med å lette på dette.

Mer som trengs å gjøres for internasjonale studenter

Dette semesteret har det også kommet mange internasjonale studenter til institusjoner som NTNU. I tillegg til de utenlandske studentene som fra før tar grader i Norge. Disse har tidligere i liten grad fått støtte gjennom krisepakker. Ifølge internasjonalt ansvarlig ved Studenttinget Anna Juell Johnsen faller disse litt utenfor de foreslåtte tiltakene.

- Denne krisepakken favner mest om de som har rettigheter i Lånekassen, som da hovedsakelig er de som har norsk statsborgerskap. Internasjonale studenter i Norge kan altså ikke benytte seg av tiltakene som går gjennom Lånekassen.

Hun forteller at det da er viktig at institusjonene som også får store midler bidrar med tiltak for å følge opp de internasjonale studentene. Hun forteller at eksempelvis vil de internasjonale studentene kunne besette enkelte av de nye betalte stillingene for studenter som skal opprettes.

- Internasjonale studenter vil med denne pakken bli bedre ivaretatt enn de var tidligere. Det er likevel mer som trengs å gjøres.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS