Dyrere enn budsjettert:

Bruker 220 millioner kroner på å restaurere Hovedbygningen

I 2016 var prisen beregnet til 164 millioner. Etterpå kom en tilleggsbevilgning og en kostnadssprekk. Dermed blir den endelige summen 220 millioner kroner.
RESTAURERING: Hovedbygningen har i perioder vært dekket av stillaser. Bildet er tatt i desember 2016. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

RESTAURERING: Hovedbygningen har i perioder vært dekket av stillaser. Bildet er tatt i desember 2016.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Da Universitetsavisa skrev om saken i 2016, ble det sagt at restaureringen skulle koste 128 millioner kroner.

Eiendomssjef Lindis Burheim sier at dette ikke var medregnet de pengene som allerede var brukt.

– 128 millioner var det som skulle brukes framover. Det var brukt 36 millioner kroner allerede, altså var den samlede prislappen den gang beregnet til 164 millioner, sier Burheim.

Større utfordring enn forutsett

I 2017 fikk prosjektet en tilleggsbevilgning på 25 millioner kroner fra departementet.

– Vi fikk pengene for å kunne pusse opp en del kontorlokaler og møterom i Hovedbygget, det var ikke med i det opprinnelige prosjektet, sier Burheim.

Prosjektet var altså i 2017 beregnet å koste 189 millioner kroner.

Nå er den ferdige prisen beregnet til 220 millioner kroner, det tilsvarer en kostnadssprekk på 31 millioner kroner.

– Oppussingen ble en større utfordring enn vi hadde sett for oss. Det er et gammelt bygg, og da vi begynte å restaurere det, oppdaget vi en del ting som var i dårligere stand enn vi hadde forutsett, sier Burheim.

Krav fra Riksantikvaren

Bygget er fredet.

– Det betyr at Riksantikvaren stiller en god del krav til hva vi kan gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Vi hadde nok ikke tatt tilstrekkelig høyde for disse kravene i det første budsjettet, sier Burheim.

NTNU har også fått krav om sprinkling, og detaljprosjektet på ventilasjon og elektrisitet ble dyrere enn antatt.

Planen er at Hovedbygget skal være ferdig restaurert i 2020.

– Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til summen på 220 millioner. Ettersom det gjenstår en del riving, kan det komme flere overraskelser, sier Burheim.

Kunne spart penger på utflytting

– 220 millioner kroner er mye penger. Er det noe dere kunne gjort annerledes for å holde kostnadene nede?

– Det hadde ikke vært lett å unngå disse kostnadene, og det var vanskelig å se for seg hvor dyrt det ville bli før vi begynte å avdekke situasjonen. Jeg mener det ble gjort et tilstrekkelig forarbeid i 2016, sier Burheim.

– Hadde det vært mer rasjonelt å flytte ut de NTNU-ansatte som jobber i bygget under prosessen?

– Ja, vi kunne nok spart litt penger i prosjektet på det. Samtidig ville vi da fått en leiekostnad et annet sted. Det ble vurdert, men vi så ikke for oss hvor de skulle flyttet. Det er en sentral virksomhet som holder til i Hovedbygget, og vi ønsket å ha dem på området, sier Burheim.

Ønsker å lære

Burheim sier Eiendomsavdelingen og Campusservice tar med seg det de har lært av kostnadssprekkene videre.

– Vi ønsker å lære av dette, og vi utvikler organisasjonen vår med tanke på det, sier hun.

Universitetsavisa har ikke fått tilgang på de detaljerte budsjettene for Hovedbygningen.

– De er unntatt offentlighet siden det kan være uheldig med offentliggjøring samtidig som vi jobber med inngåelse og oppfølging av kontrakter med entreprenører, sier Burheim.

Status for renoveringen

Ola Steinhaug, seksjonssjef i Seksjon for prosjektgjennomføring, har gitt Universitetsavisa følgende oversikt over hva som er utført og hva som gjenstår i renoveringen av Hovedbygningen.

Når det gjelder fasaderenoveringen er det gjort omfattende reparasjoner av er det gjort omfattende reparasjoner av vinduer, murer, takrenner og beslag. Dette prosjektet er ferdig i løpet av februar 2019.

Utendørs er det prosjektert en løsning for opprusting av utearealene foran og rundt Hovedbygningen. Seksjon for prosjektgjennomføring har ikke fått oppdrag om utførelse av dette enda.

Oppgradering inne

Innendørs er mange av tiltakene som gjennomføres knyttet til branntekniske krav og til HMS-krav.

 Oppgradering av toaletter gjennomføres etasje for etasje og fløy for fløy for å ha åpen kapasitet for de som holder til i bygget til enhver tid. Nå gjenstår 1., 2., og 3. etg på vestsiden.

Innenfor brannsikring er nytt nød- og ledelysanlegg i bygget ferdigstilt.

Arbeidet med nytt elektrisk anlegg og og IT-anlegg pågår nå på østsiden. – Vi planlegger å ferdigstille der og starte på vestsiden i løpet av høsten 2019, sier Steinhaug. 

Nå installeres nytt ventilasjonsanlegg og sprinkleranlegg på østsiden, der er også planen å ferdigstille og starte på vestsiden i løpet av høsten 2019.

Mer oppgradering på østsiden

Interiøret i fellesarealene og kontorarealene på østsiden er nå under oppgradering. Det er ikke planlagt noen oppgradering i vest.

Det er bygd et nytt søppelrom i kjelleren, dette rommet er ferdig og tas i bruk i løpet av februar i år.

Det er i tillegg utredet muligheter for en ny kantine, men dette er det for øyeblikket ingen konkrete planer om å gjennomføre.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.