Konflikten ved IHS:

Kriseinstituttlederen

- Faglig er det ingenting som tyder på at jeg leder et havarert institutt.
Magne Flaten er konstituert leder for IHS. Han kommer til å fortsette i den stillingen til prosesen omkring Havarikommisjonens arbeid er sluttført.  
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Magne Flaten er konstituert leder for IHS. Han kommer til å fortsette i den stillingen til prosesen omkring Havarikommisjonens arbeid er sluttført.   Foto: Tore Oksholen

Til høsten begynner Magne Arve Flaten i ny jobb, som leder for Institutt for Atferdsvitenskap, Oslomet. Han begynner i den nye jobben rett etter sommeren, men vil også stå i jobben som konstituert leder for Institutt for historiske studier (IHS) til prosessen omkring faktaundersøkelsen er fullført.

(Om bakgrunnen for konflikten ved instituttet, se faktaboks.)

- Det vil ikke være heldig med skifte i lederstolen før dette er fullført, sier Flaten.

Flaten ble bedt av HF-dekan Anne Kristine Børresen om å bli sette-instituttleder i fjor høst da Tor Einar Fagerland fratrådte på kort varsel. Flaten hadde på det tidspunkt forskningstermin etter å ha tjenestegjort som instituttleder ved Psykologisk institutt siden 2013.

LES OGSÅ: Historien om et varslet havari

Når han slipper Universitetsavisa inn på sitt kontor for intervju er det under det premiss at selve konflikten ved instituttet ikke er tema. Det samme gjelder faktaundersøkelsen, som Flaten for øvrig ikke har noe med å gjøre.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mye går bra

Det er mye som er trist og leit når det gjelder arbeidsmiljøet ved IHS, og her er Flaten svært nøye med hvordan han ordlegger seg. Tre ord går igjen når han skal beskrive sin tilnærming til oppgaven han tok på seg: Ryddighet, upartiskhet og likebehandling.

Før vi går videre, hopper vi til slutten av intervjuet:

- Vi har snakket om det triste og det leie. Men noe er vel bra?

- Faglig er det mye som er meget bra. Ta forskning først: Her peker alle indikatorer oppover. Økningen i produserte publikasjonspoeng er betydelig. Vi gjør det bra når det gjelder tilslag på EU-midler innen Erasmus+. Vi presterer godt på Toppforskningsprogrammet. Vi markerer oss innen Yngre forskere fra Forskningsrådet. Undervisning: Studiepoengproduksjonen går veldig bra. Det er ingen nedgang når det gjelder antall avlagte doktorgrader. Det er lite og ingenting som tyder på at jeg leder et havarert institutt.

Viktigst: Lytte

Arbeidsmiljøet ved IHS hadde imidlertid havarert på det tidspunkt Flaten ble forespurt om han ville forlate sin forskningstermin og overta ledelsen der. Til sammen 26 vitenskapelig ansatte ved instituttet hadde vært involvert i hissig brevskriving for eller imot ledere ved institutt og fakultet. Ikke rent få har vært, og er, sykemeldte.

- Hvordan nærmet du deg oppgaven?

- Det har vært viktig for meg å ha en åpen holdning. Lytte, først og fremst. Jeg brukte en uke fra jeg ble spurt om å påta meg jobben, til jeg sa ja. Den tida brukte jeg til å sette meg grundig inn i situasjonen, snakke med personer i ledende stillinger ved instituttet. Siden har jeg gjennomført medarbeidersamtaler med samtlige fast ansatte og en del stipendiater. Så har jeg vært opptatt av å ha fokus på den daglige driften ved instituttet, ha fokus på hva vi gjør av faglige og administrative aktiviteter. Jeg opplevde at på enkelte områder hadde ting stoppet opp. At ting fungerer i det daglige er med på å bygge arbeidsmiljøet. Slik har jeg ønsket å, om ikke normalisere situasjonen så i alle fall bidra til å dempe konfliktnivået og få fokus over på kjerneoppgavene.

Gikk fra forskningsfri til leder for IHS

Magne Flaten er mannen som blir satt til å lede institutter i vansker.

- Du ledet et institutt ved Universitetet i Tromsø hvor det var en del betente konflikter, med en instituttleder som sluttet og mer til. Så søkte du, og fikk professorstilling ved NTNU. Så ble du bedt om å søke jobben som leder for psykologisk institutt her, og begynte i den. Det var også et institutt med dårlig arbeidsmiljø, som gjorde det mindre bra i ARK-undersøkelsen. Så ble du bedt om å ta denne midlertidige posisjonen ved IHS. Hva er det du har, som gjør deg egnet til slike jobber?

- Jeg vil i all beskjedenhet minne om at jeg ikke har gjort det så verst som forsker. Hva jeg har … En viktig egenskap er at jeg kommer utenfra. Det er kanskje det viktigste. Jeg er upartisk. Og jeg bestreber meg på å opptre ryddig og redelig.

Etter å ha tenkt litt, legger han til:

- Humor og generelt godt humør hjelper på. Men det er altså ikke tilstrekkelig.

- Men likevel: Du gikk fra forskningsfri til å bli leder for et institutt i krise, hvorfor gjør man sånt?

- Det hørtes spennende og interessant ut. Så har jeg hatt det veldig bra ved NTNU, og jeg fant vel at det kunne være fint å gi noe tilbake.

Folk følger med

Universitetsavisa har snakket med personer på de ulike sidene i konflikten på IHS, og Flaten får gjennomgående gode skussmål. Det er bred enighet i at han ikke har noen enkel jobb.

Selv er han på det rene med at man følger nøye med på hva han sier, måten han sier ting på, hva han ikke sier.

- Er det noe du har lært eller forstått, innsikter du har gjort deg, etter at du overtok, som du kan dele med våre lesere?

Etter å ha tenkt en stund smiler Flaten mildt og rister på hodet.

Uheldig utsettelse

Arbeidet med faktaundersøkelsen, som raskt fikk tilnavnet Havarikommisjonen, har pågått siden tidlig på nyåret. Den skulle vært ferdig til påske, men i forrige uke varslet organisasjonsdirektør Ida Munkeby at den kom til å bli utsatt til 12. Juni.

Ansatte UA har snakket med gir uttrykk for at man kjenner det som å være i limbo, og er urolige for at jo mer tid som går jo vanskeligere blir det å løse opp i konfliktene. Det er en uro Flaten forstår.

- Det er uheldig at vi fikk en utsettelse, men det har vært en omfattende oppgave med mange som skal intervjues og mye dokumentasjon som skal gjennomgås. Det var jo et ønske fra ansatte ved IHS at mange skulle intervjues. Det viktigste er at det blir gjort en god og grundig jobb. Vi blir nødt til å smøre oss med den berømmelige tålmodigheten.

- Du skulle ha begynt i ny stilling som leder for Institutt for adferdsvitenskap rett etter sommerferien?

- Det stemmer og det gjør jeg, men jeg vil dele arbeidstiden mellom NTNU og Oslomet til prosessen med faktaundersøkelsen er sluttført. Det vil nok ikke være noen god ide å skifte instituttleder før den tid, sier Magne Arve Flaten

Andre saker fra UAs dekning av konflikten ved IHS finner du her:

Havarikommisjon etablert

Undersøkelse møter krass kritikk

Problematisk at studentene ikke har fått ordentlig info

Intituttleder trekker seg med umiddelbar virkning

Steinnes: - Et angrep på min integritet

Dekan Børresen: - Krevende for mange

Forskerforbundet i Bergen gir 40000 til Steinnes

Fare for utvikling av fryktkultur

Her hersker ingen fryktkultur

Beskylder ledelsen for illegitim maktbruk

Konflikten ved IHS

Konfliktene ved IHS har utviklet seg over en årrekke, men fikk en ny omdreining fjor vår, da professor Kristian Steinnes ble besluttet tvangsflyttet, og en gruppe ansatte sendte brev til dekan, rektor og universitetsdirektør med beskyldninger om «illegitim maktbruk.» Instituttleder Tor Einar Fagerland og dekan Anne Kristine Børresen ble beskyldt for å forårsake en «fryktkultur» ved Instituttet.

Senere skrev en annen gruppe ansatte et brev med støtte til instituttleder Fagerland og hans håndtering av situasjonen, samtidig som andre ansatte gikk ut mot beskyldningene om fryktkultur ved instituttet.

Gjennom høsten forsterket konflikten seg til et hittil ukjent nivå. Den toppet seg da Fagerland trakk seg på dagen fra jobben som instituttleder, og begrunnet det med at en epost han sendte til et konsulentbyrå som hadde blitt koplet inn for å løse problemene ved Institutet, var blitt gjort kjent.

Magne Flaten ble konstituert som instituttleder ved IHS

Faktainnhentingen

Medlemmer og mandat for faktainnhentingsgruppen:

Kartleggingsgruppa består av følgende personer:

Professor Lars Jacob Stovner, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (leder)

Advokat Harald Pedersen, Arbeidsrettsadvokatene

Organisasjonspsykolog Ingrid Wibe, Sent.er for ledelse

Sekretær for gruppa er seniorrådgiver Didrik Tårnesvik, HR- og HMS-avdelingen.

Mandatet for arbeidet sier at gruppa skal

«kartlegge om det psykososiale arbeidsmiljøet ved instituttet er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav (…). Gruppa skal gjennom en kartlegging av arbeidsmiljøet danne seg et objektivt og faktabasert bilde av arbeidsmiljøet med særlig vekt på å identifisere og forklare uheldige arbeidsmiljøfaktorer. Kartleggingen kan omfatte organisering, ledelse, enkeltpersoner og enkelthendelser – eller andre faktorer gruppen mener er av vesentlig betydning. Gruppa skal intervjue et representativt utvalg av ansatte.

Kartleggingen skal sammenfattes i en rapport som skal inneholde analyser/konklusjoner knyttet til arbeidsmiljøet. Før fakultetet konkluderer på bakgrunn av rapporten, skal berørte parter gis anledning til å uttale seg.

Etter at partene er gitt anledning til å uttale seg om rapporten, skal kartleggingsgruppen utarbeide en tilleggsrapport til arbeidsgiver med forslag til eventuell oppfølging og tiltak.»

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Klimautslipp fra oljesand er høyere enn det næringa sier

CO2-utslippene fra oljeutvinning fra oljesand i Canada er langt høyere enn det oljenæringen oppgir selv, ifølge forskere.

Nord vil avvikle campus på Nesna og Sandnessjøen

Konstituert rektor Hanne Solheim Hansen har nå lagt fram sin innstilling til endring av universitetets studiestruktur.

Midlertidighet:

Mener oppsparte midler er løsningen, ikke økonomisk avstraffing av ledere

Forskerforbundet har ikke troen på NTNUs forslag om å straffe ledere økonomisk ved vedvarende midlertidighet. I stedet bør institusjonene rigge seg slik at de har råd til å ha folk ansatt, også når eksternfinansieringen tar seg en siesta, mener fagforeningslederen.

Drikking på jobb mest utbredt blant forskere

Forskere er den yrkesgruppen som er hissigst på flasken, i hvert fall i arbeidstiden. Det kommer frem av Folkehelseinstituttets andre rapport om alkohol og arbeidsliv.