Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?
Karina Mathisen, Margrethe Aune og Helge Brattebø om bærekraft, indikatorer og elefanter i rommet. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Karina Mathisen, Margrethe Aune og Helge Brattebø om bærekraft, indikatorer og elefanter i rommet.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Tema for første dag av NTNUs lederkonferanse er bærekraft, og en rad paneler avløste hverandre på scenen for å snakke om saken.

Like før hadde man hørt Bjørn K. Haugland presentere 10 utfordringer for at NTNU skal bli god på bærekraft.

Flere advarte mot å tro at indikatorer er det som skal til:

- Kanskje vi skal bytte visjon til «Kunnskap for en bærekraftig verden.» Så er vi ferdig med den saken.

Den som sa det var Margrethe Aune, leder for Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Den ironiske kommentaren kom etter at man hadde snakket om bærekraftsmål som indikatorer i klimakonkurranser universitetene imellom.

Litt før hadde hun utbasunert: - Jeg hater konkurranser. De gjør meg demotivert.

Enda litt tidligere hadde moderator Jan Erik Kaarø utfordret panelet på om det var en god ide å gjøre som Kungliga Tekniska Högskolan, som har innført bærekraft som indikator på samtlige av sine studieprogrammer?

LES OGSÅ: - Ja, rektorkappen er litt vel stor

Noe å hake av

Det syntes prodekan for utdanning Karina Mathisen ved NV-fakultetet er en skikkelig dårlig ide – da blir det bare enda et punkt man haker av, så er man ferdig med den saken, liksom.

Som å lage seg en ny, grønn visjon, og tro at det løser noe som helst. Aune la til at det, som en del av den frie forskningen ved universitetene, heller bør føres en åpen diskusjon om hva som er de gode løsningene.

Leder for NTNU Bærekraft Helge Brattebø kommenterte at det er problemstillingene som er målet, så kan man diskutere de ulike løsningene.

Om å vise fram sine dårlige sider

«Å ta bærekraft på alvor – hva betyr det på NTNU, hva er vi igang med, hva skal vi gjøre på kort og lang sikt?» Det var overskriften for debattpunktet, og Aune, Brattebø og Mathisen var invitert opp på scenen for å samtale om bærekraft i utdanning, forskning og nyskaping.

Panelet var samstemte om flere av spørsmålene de fikk på bordet: Som hva de mente om den nylig lanserte klimakonkurransen fra statsråd Iselin Nybøs side.

- Å begynne med konkurranse er å starte i feil ende, svarte Mathisen.

Brattebø sa seg enig, og la til:

- Konkurranser har det ved seg at de stimulerer konkurrentene til å vise fram de beste sidene av seg selv, mens det vi bør gjøre, er å hente fram de sidene hvor vi er dårlige.

Aune: - Jeg hater konkurranser. De gjør meg demotivert.

Men selv om panelet kunne enes om at bærekraft som indikator i studieprogram, kunne prosjektleder for Fremtidens teknologistudier, Geir E Øien, litt senere slå fast at NTNU har som intensjon å innføre bærekraftsmål i alle sine studieprogram.

Elefanten i rommet

Hvordan bør bærekraft integreres i den løpende virksomheten ved NTNU? I den sammenheng viste Brattebø til at i dag er det nulltoleranse for ikke å ta HMS-arbeid på fullt alvor. Slik har det ikke alltid vært. Han ga uttrykk for at slik bør det bli med bærekraft i framtida.

Her kommenterte Aune, henvendt til Brattebø, om han ikke var redd for at dette blir nok et punkt man krysser av på et skjema.

Så plukket hun opp noe professor og styremedlem Aksel Tjora hadde problematisert ved en tidligere anledning i dag, hvor man mente man måtte begynne å snakke om elefanten i rommet – nyliberalismen og alt denne ideologien fører med seg av konsekvenser for hvordan universitetene virker.

- Elefanten her er de økonomiske systemene vi omgis av, som fordrer vedvarende økonomisk vekst. Om vi ikke snakker om det, og gjør noe med det, vil vi ikke nå disse bærekraftsmålene.

Litt senere la hun til: - Vi snakker om å utrydde fattigdom. Bør vi ikke heller utrydde ekstrem rikdom først?

Foss: Kompromisse på akademisk frihet?

Litt tidligere hadde prorektor for forskning og formidling Bjarne Foss ledet sin panelsamtale om hvordan NTNU kan bidra til å nå sine bærekraftsmål. I den forbindelse stilte han dette panelet følgende spørsmål: Kan det være aktuelt å kompromisse på akademisk frihet når målet er et mer bærekraftig universitet?

Hvordan nå FNs bærekraftsmål: Kompromisse på akademisk frihet? Bjarne Foss, Bjørn K. Haugland, Åste Solheim Hagerup, Ingrid Schjølberg, Annik Magerholm Fet, Siri Forsmo og Alexandra Bech Gjørv diskuterte dette og andre spørsmål. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hvordan nå FNs bærekraftsmål: Kompromisse på akademisk frihet? Bjarne Foss, Bjørn K. Haugland, Åste Solheim Hagerup, Ingrid Schjølberg, Annik Magerholm Fet, Siri Forsmo og Alexandra Bech Gjørv diskuterte dette og andre spørsmål.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

I ordvekslingen som fulgte ble framtida for landets petroleumsindustri berørt – denne diskusjonen syntes dekan Ingrid Schjølberg det ikke var noen god ide å ta nå.

Som bakteppe ligger det nylig arrangerte Trøndelagsmøtet, med kontroversen omkring hvorvidt færre eller flere studenter trekkes til petroleumsfag, samt hvilke ambisjoner NTNU har på dette feltet.

- Jeg tror ikke løsningen er å avvikle petroleumsindustrien i løpet av det kommende tiåret, sa nyvalgt leder for Studenttinget ved NTNU, Åste Solheim Hagerup.

Siri Forsmo, leder for Institutt for samfunnsmedisin, syntes ikke det var noen god ide å legge begrensninger på den akademiske friheten.

- Man bør heller ha fokus på hvordan forske mer på hva man må bli gode på, mente Siri Forsmo.

Lederkonferansen
  • Lederkonferansen arrangeres tradisjonelt i midten av januar hvert år. Den går over to dager. De senere årene har den vært lagt til Hotel Skifer på Oppdal.
  • I år deltar om lag 180 personer. Institutlederne utgjør hiovedgruppen av deltakerne,.
  • Hovedtemaene for seminaret denne gang er bærekraft og kvalitetskultur i forskning og utdanning.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?