Ett år med Blackboard:

- Jeg prøver å leve med det, for det finnes ikke noe alternativ

For et drøyt år siden ble det holdt kick-off for det nye e-læringssystemet, og over sommeren ble gamle og trauste Itslearning stengt av. Men hvordan har det egentlig gått med ettåringen Blackboard?

Førsteamanuensis Bassam Hussein synes fremdeles Blackboard er i overkant tungvint.
Publisert Sist oppdatert

- Jeg føler fortsatt at Blackboard er tungt å bruke, særlig når det gjelder håndtering av grupper og opprettelse og retting av oppgaver. Det har ikke vært noen endring når det gjelder de problemene jeg skrev om for et år siden, sier førsteamanuensis Bassam Hussein ved Institutt for maskinteknikk og produksjon.

Han var en av flere som i løpet av fjoråret ytret seg negativt om Itslearnings arvtaker.

- Det har ikke blitt noe bedre, men jeg prøver å leve med det ettersom jeg ikke har andre alternativer, sier Hussein.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Enkle oppgaver tar lang tid

En annen som i forbindelse med testningen og utrullingen klaget på at systemet er både rotete og har en lite intuitiv oppbygging var Elise Farstad Djupedal, doktorgradsstipendiat ved Institutt for lærerutdanning. Men et år senere skulle en da tro at en er blitt vant til, og kjent med, det som en gang var nytt og ukjent?

- Nå har jeg brukt systemet så lenge at jeg har lært meg hvor hullene i veien er, og hvor jeg skal gå for å komme meg rundt dem. Men det er jo fremdeles et spørsmål som må diskuteres: Skal vi fikse hullene, eller skal vi lære folk veien rundt? er hennes korte kommentar når UA slår på tråden.

At enkle oppgaver tar for lang tid, og at systemet er lite intuitivt, var en gjenganger i våre kommentarfelt i forbindelse med lanseringen.

«Det er tungvint og omstendelig og ikke intuitivt i det hele tatt», skrev Bjørn Larsen, førstamanuensis ved Institutt for elektroniske systemer i kommentarfeltet til en kronikk om systemet.

«Er det ikke et tegn i seg selv at systemet er for lite brukervennlig om man må ha kurs for å bruke det? Hvor er kurset for å kunne bruke Facebook, Youtube eller Gmail?» spurte Jørgen Ljønes, som studerer industriell økonomi, under en annen artikkel.

Rom for forbedring

At det er rom for forbedring i Blackboard, er de fleste enige i. Også i sin egen rapport i november i fjor skrev det som da var Blackboard-prosjektet at mye måtte eller kunne gjøres, men man viste også til det som har vært en av de større uenighetene under implementeringen av systemet. For mens enkelte mener at det er systemet som er problemet, svarte de som har ansvaret for prosjektet at problemet er manglende oppmøte på kursene.

Den manglende entusiasmen rundt systemet blant NTNUs ansatte skuffet også Blackboards prosjektsjef Vegard Stuan.

Så hva er gjort siden systemet ble rullet ut for et års tid siden?

- Vi har fått på plass den grunnleggende løsningen nå, sier Marit Kristine Berntsen ved avdeling for utdanningskvalitet.

Det er hun som nå har hovedansvaret for Blackboard ved NTNU etter at prosjektet som jobbet med overgangen fra Itslearning og Fronter formelt ble avsluttet i april.

- En av grunnene til at vi valgte Blackboard er muligheten for utvikling og fleksibilitet, så nå jobber vi med å systematisk gå gjennom alle tilbakemeldingene vi har fått for å velge ut de riktige satsningene, forteller hun.

I 2018 er det i all hovedsak oppgraderinger fra leverandørens side som står på planen over endringer, i tillegg til at systemet må følge nye regler for personvern og universell utforming. Når det gjelder nynorsk-versjonen som Språkrådet har kritisert mangelen av skjer det også saker og ting.

- Vi har bestilt Blackboard på både bokmål og nynorsk, men nynorsk-delen av orderen er fremdeles utestående. Når det er sagt vet jeg at leverandøren jobber hardt for å få laget denne versjonen til oss, og vi forventer at dette blir fullført i løpet av 2018.

Vil ikke overstandardisere

- I Blackboard-rapporten fra i fjor høst skriver Blackboard-prosjektet at det er behov for standardisering. Har dere gjort noe med det?

- Vi tilbyr en emnemal som er designet med utgangspunkt i hvordan systemet brukes, og det har vi gjort siden vi rullet ut systemet. Mange undervisere bruker denne, mens andre velger å restrukturere det helt. Og det står de fritt til, sier Berntsen.

Ifølge henne er det ikke innad i systemet standardiseringen må gjøres, men blant brukerne.

- Vi jobber for at undervisere skal ha god bruk av Blackboard, men det blir ikke gjort noe i systemet for å påtvinge dem en standard. Tilbakemeldingene fra studentene viser at deres opplevelse av Blackboard er prisgitt undervisernes praksis, og derfor tilbyr vi underviserne veiledning i hva som er god bruk av systemet, også for studentene.

Kursingen var også et av de store temaene i fjor. Da én av fire oppga at de ikke visste om kursene erkjente Blackboard-prosjektet at kommunikasjonen ikke var god nok.

- Vi jobber fremdeles med å vurdere opplæringsbehovet, men ser at trenden med lav deltakelse på kurs fortsetter. Derfor revurderer vi nå måten vi tilbyr kursene på, i håp om at det vil gi et bedre tilbud. Vi kommer til å fortsette å tilby opplæring i ulike format fra høsten av, og vurderer også å tilby opplæring til studenter, sier Berntsen.

I det store og hele er hun dog fornøyd med implementeringen av det nye e-læringssystemet.

- Vi er blitt møtt med en veldig entusiasme og et stort pågangsmot. Det er en stor endring, men vår opplevelse er at det har gått bra. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger, og nå som implementeringen er over starter jobben med å systematisere dette og velge riktig vei videre, sier Bertnsen og legger til:

- Det har vært krevende for organisasjonen, men det har gått veldig bra.

Elise Farstad Djupedal, midlertidig ansatt