Laget et fiks ferdig studietilbud på nett som andre kan benytte

- I det sammenslåtte NTNU med stor geografisk spredning synes vi det er spesielt viktig å tilby studentene fleksible studiemodeller, sier emneansvarlig Randi J. Reidunsdatter ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk til Universitetsavisa.

Det nettbaserte emnet i Forskningsmetode og Design1 ble for første gang prøvd ut i vårsemesteret 2017, med studenter som tar en master i MR-avbildning ved Radiografutdanningen. De 11 studentene kom fra Norge, Sverige og Danmark, og én av dem oppholdt seg i Singapore mens hun tok emnet.

Korte, konsise forelesninger

På kontoret peker Reidunsdatter på skjermen og tegner og forklarer hva nettilbudet går ut på. Her kan studentene se opptak av forelesninger på cirka 15 minutter, i tillegg til at de veiledes gjennom nettressursene og tilhørende arbeidskrav.

Ved siden av sitter instituttleder Øystein Risa, som roser initiativet opp i skyene.

- Det er jo et mål ved NTNU at vi skal digitalisere og effektivisere. Ved radiografmiljøet har vi flere gode eksempler på at ansatte tar initiativ og gir disse ordene et innhold. Dette er et tverrfaglig samarbeid og et initiativ andre kan dra lærdom av, sier Risa.

Nå ser de begge for seg at andre ved NTNU også kan flette inn deler av eller hele metodeemnet i egne studietilbud siden forskningsmetode er relevant for flere utdanninger. Emnet er bygd opp av 5 moduler som tar for seg forskningsprosessen, informasjonskompetanse, forskningsdesign og metoder, kvalitet i forskning og kunnskapsbasert praksis.

Underveis går de blant annet igjennom hva det betyr å arbeide vitenskapelig og kunnskapsbasert. Litteratursøk og kritisk bruk av kildemateriale er også sentrale tema.

Lært mye om formidling

Reidunsdatter startet med å utarbeide nettilbudet i fjor høst. Det første hun tenkte var: Hvem bør jeg samarbeide med? Hvem er det som har peiling på nettbasert undervisning? Biblioteket for Medisin og Helse ved Universitetsbiblioteket og Multimediesenteret ville gjerne være med på dette; et samarbeid faglæreren fant svært fruktbart. Også Læringsstøttesenteret var gode å ha, og også kolleger fra fakultetet.

- Det har vært mye arbeid og ressurskrevende å lage dette nettilbudet, så det er veldig fint hvis flere kan ha glede av det, sier hun.

Instituttleder Øystein Risa skyter inn:

- Du er en skikkelig entusiast på dette, skryter han.

Reidunsdatter synes det har det vært inspirerende å utvikle tilbudet, og har lært mye underveis. Ikke minst om formidling:

- Det var litt skummelt i starten å stå i et studio og forelese. Det var jeg ikke helt vant med. Men vi fikk gode råd underveis, blant annet tilbakemeldinger på hvor fort vi snakker og hva som var bra. Vi fikk selvtillit på at dette fungerte, og Multimediesenteret var gode coacher.

Alt dette er noe hun mener hun kan dra nytte av framover.

- Slike videoforelesninger gjør at du lærer mye om egen formidlingsevne, som du kan ta med deg tilbake både i klasserommet og til forskningskonferanser og andre slike arenaer, sier hun.

Pilot i Blackboard

Emnet Forskningsmetode og Design1 ble kjørt som pilot i Blackboard, og i sommer ble det laget en kort filmsnutt om dette arbeidet for å hjelpe andre som skal i gang med det samme.

- At vi fikk være med på piloten, var en lykke for oss. Blackboard er mer fleksibelt enn It’s learning, blant annet fordi det er enklere å legge inn videoer, sier Reidunsdatter.

Hun opprettet et diskusjonsforum i Blackboard, men dette ble ikke mye brukt av studentene. Hun ser for seg at dette kan fungere hvis de lager arbeidskrav som innebærer at de skal delta på forumet. Ellers var det litt tungvint for studentene å bruke e-post, og de savnet en messenger-funksjon i Blackboard slik de er vant med fra It’s learning. De brukte Blackboard i dette emnet og It’s learning i andre, og Reidunsdatter tror det blir bedre når de kan ta i bruk plattformen for fullt i alle fag.

- Tilbakemeldinger betyr mye

Studentene som deltok på dette nettbaserte masteremnet var svært fornøyde med det tilbudet de fikk. Mange ga etterpå uttrykk for at hvis det ikke hadde vært nettbasert, hadde det ikke vært mulig for dem å ta det.

En av dem er radiograf Marianne Almaas. Hun hadde permisjon fra Ålesund sykehus og bodde i Singapore da hun tok dette emnet, nettopp fordi det var hundre prosent nettbasert. Nå er hun tilbake i Ålesund på jobb, men fortsetter å ta en master i MR-avbildning.

- Det var fantastisk å være student og se forelesningene når du vil og så mye du vil. At det ikke spilte noen rolle hvor jeg var i verden, var praktisk. Jeg savnet ikke å være i samme rom som foreleserne. Randi J. Reidunsdatter ga veldig gode tilbakemeldinger, så jeg føler hun har vært til stede selv om hun var på nettet, sier hun.

Arbeidskravene de gjorde oppfattet hun også som svært relevante og forelesningene likte hun veldig godt. Skal hun gi råd til andre ansatte som vil prøve ut et nettbasert tilbud, så er det at tilbakemeldingene underveis i emnet er alfa og omega:

- Skikkelige tilbakemeldinger viktig. Hva er bra og hva kunne vært gjort annerledes. Det engasjementet Reidunsdatter viste underveis, betydde mye, oppsummerer hun.

Frigjøre tid til forskning

Neste kull i Forskningsmetode og Design1 blir våren 2019. Og da tror både faglærer Randi J. Reidunsdatter og instituttleder Øystein Risa at de får lønn for strevet:

- Vi har lagt ned mye arbeid, så håpet er at vi vil bruke mindre tid på dette etter hvert siden vi kan tilby det samme studiet flere ganger, sier Reidunsdatter.

Risa legger til:

- Målet på sikt er å effektivisere undervisningsressursene for å få mer tid til forskning.

Ønsker du å vite mer og få tips om hvordan studiet ble bygd opp, kan du ser på oppsummeringsvideoen som Randi J. Reidunsdatter og Astrid Kilvik fra Bibliotek for medisin og helse gjorde for Blackboard i sommer:

Nedenfor finner du lenker til noen av videoforelesningene som ble laget til noen av modulene i emnet:

Formulere problemstilling og forskningsspørsmål v/ Randi J Reidunsdatter
Intervju som forskningsmetode v/ Kari Sand
Måling som metode v /Beathe Sitter
Kvalitet i forskning v/ Randi J. Reidunsdatter