Vil ha debatt i NTNUs styre om følgene av kveldsundervisning

En logisk konsekvens av flere av  NTNUs målsettinger er økt bruk av kveldsundervisning, tror styremedlem Kristin Melum Eide.

- Det skal ikke være annenrangs å undervise på kveldstid. Det må finnes et støtteapparat om kvelden, sier Kristin Melum Eide.
Publisert

På styremøtet 4. desember kom hun med følgende anmodning, gjengitt i protokollen:

« Kristin Melum Eide ba om at konsekvenser av økt fortetting på campus og problemstillinger som kveldsundervisning/beredskap på støttefunksjoner og følgene av dette tas opp som sak i styret

Administrasjonen skal nå utarbeide et notat slik at NTNU-styret kan diskutere saken på et styremøte. 

Det er følgende målsettinger som vil føre til mer undervisning på kveldstid, ifølge Eide: Auditorier skal utnyttes bedre, etter- og videreutdanningstilbudet skal øke, det skal bli mer liv på campus etter klokka 16.00 og Gløshaugen skal fortettes.

- Bedre å ta debatten nå

Allerede i dag foregår det kveldsundervisning av et visst omfang ved NTNU. Da Universitetsavisa skrev om kveldsundervisning i fjor høst, bekreftet prorektor Berit Kjeldstad at universitetet har knapphet på arealer, men at de bestreber seg på å legge ordinære timeplanfestede tiltak innenfor vanlig arbeidstid. I oversikten som Avdeling for studieadministrasjon utarbeidet for UA, viste det seg likevel at 50 emner har en eller annen form for kveldsundervisning med oppstart klokka 17.15 eller seinere.

- Alle NTNUs målsettinger må innebære at undervisningsdagen blir forlenget. Da er det en del potensielt vanskelige spørsmål vi må reise i forkant, sier Eide.

LES OGSÅ: De har undervisning om kvelden og liker det ikke

LES OGSÅ: - Kveldsundervisning gir dårligere vilkår for læring

Trangere på Gløshaugen

Det som drar i retning av økt kveldsundervisning, ifølge Eide, er blant annet tilflytting av ansatte og studenter til Gløshaugen som følge av samlokaliseringsprosjektet. At ansatte og studenter fra ingeniørutdanningen på Kalvskinnet skal holde til på Gløshaugen, innebærer blant annet at 2 300 ekstra studenter har behov for undervisningsareal, står det i et styrenotat fra siste styremøte.

Videre er det et ønske om at utnyttelsesgraden på auditorium og undervisningsrom skal være på mellom 70 – 85 prosent. Dessuten er visjonene for campus at det skal være aktivitet her, også etter vanlig arbeidstid. Dette gjelder blant annet for etter- og videreutdanning, som er et satsingsområde.

- Jeg tror ingen går rundt og ønsker seg mer kveldsundervisning, men jeg kan ikke se annet enn at dette blir en logisk konsekvens av målsettingene ovenfor. Dersom ledelsen kan forklare hvordan de ønskede målsettinger kan nås uten å øke omfanget av kveldsundervisning, er jo det veldig bra. Men jeg kan vanskelig se hvordan dette kan oppnås uten en rigid strategi, sier hun til UA.

Derfor ønsker hun å få belyst på styrenivå om dette er noe NTNU eksplisitt ønsker eller godtar, hva dette i så fall innebærer og hvilke dilemmaer og problemer NTNU står overfor om de godtar at det blir mer vanlig med kveldsundervisning.

Låste dører, stoler mangler

Eide viser til at vitenskapelig ansatte i dag har frie stillinger. En professor kan ikke bli nektet å forske på en søndag, eller svare på en e-post fra en student lørdag morgen.

- Men med en gang du blir pålagt å ha ei ubekvem arbeidstid, må vi forholde oss til et annet regelverk. Det prinsipielle spørsmålet som da reiser seg, er: Skal de ansatte kompenseres i form av overtid eller avspasering? spør hun.

Allerede i dag oppstår det problemer knyttet til kveldsundervisning, forteller Eide. Flere har kontaktet henne og etterlyst et bedre støtteapparat på kveldstid. For eksempel opplevde en foreleser at alle stolene var vekk da vedkommende kom for å undervise klokka 17.00. UA har selv fått henvendelser fra forelesere, som møter stengte dører og må lete etter noen som kan låse opp.

- Hvem kontakter du da? Skal man ta med seg studentene og lete etter stolene? Det skal ikke være annenrangs å undervise på kveldstid. Da må det finnes et støtteapparat om kvelden, noe som igjen innebærer flere ansatte og overtidsbetaling, resonnerer hun.

Bør ikke komme som et sjokk

Kristin Melum Eide ønsker at styret må være i forkant og forberede seg på framtidige problemstillinger knyttet til kveldsundervisning.

- Den dagen dette er en realitet, må vi rigge oss til slik at vi minimerer konsekvensene. Vi kan ikke si at dette kom som et sjokk på oss, sier hun.

Eide er nå bedt om å komme med innspill til styrenotatet om kveldsundervisning og oppfordrer UAs lesere til å ta kontakt hvis de har erfaringer og synspunkter på undervisning og støtteapparat etter vanlig arbeidstid.

LES OGSÅ: DTU har innført kveldsundervisning fram til klokka 22

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.