Folk frykter misbruk av opplysninger

En fersk undersøkelse InFact har gjennomført for Abelia viser at bare 11 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene svarer ja på spørsmålet: «Ønsker du at norske aviser og mediehus analyserer dine lesemønstre for at du skal få bedre leseropplevelser og personalisert innhold?» 73 prosent svarer nei.

Det er nettopp slike analyser NTNU skal hjelpe Adresseavisen å utvikle. Med partnere og bidrag fra Forskningsrådet skal de spytte inn 40 millioner kroner. Digitalredaktør Rolf Dyrnes Svendsen presiserer at alt skal skje med lesernes samtykke, og at de skal ha full tilgang til alle opplysninger om seg selv.

Ikke så enkelt

- Er det ikke greit at Adresseavisen samler inn opplysninger når leserne sier det er greit, Thorseth?

- Så enkelt er det ikke. Undersøkelser viser at folk ikke overskuer følgene av samtykkene de gir. Etter hvert har det grodd fram en skepsis mot at opplysningene kan bli misbrukt.

- Dyrnes Svendsen viser til at avisa har gjennomført leserundersøkelser i flere tiår, og at folk har svart villig vekk.

- Situasjonen er ikke sammenlignbar. Å svare på spørsmål nå har en helt annen rekkevidde. Problemet er at ingen riktig vet hva som skjer med opplysningene. Vi vet at det alltid samles inn flere opplysninger enn de det er behov for der og da. Så er spørsmålet hva som skjer med den overskytende informasjonen. Hvem kan få tak i den? Det finnes alltid en risiko for at noen med onde hensikter gjør det, sier Thorseth.

Opplysninger koples

Hun fortsetter:

- Én ting er helt uskyldige opplysninger som hvem, hva, hvor og når. Utfordringen oppstår når ulike typer opplysninger settes sammen i en annen kontekst enn den opprinnelige. Her er det fort gjort å være troskyldig og ikke tro at noe skjer. Det er interessant å merke seg at folk flest har større tillit til myndighetene enn til mediehusene når det gjelder forsvarlig behandling av slik informasjon.

Les også: Skal dele på 40 forskningsmillioner

Noen stjeler autonomien vår

Thorseth er nestleder i NTNUs forskningsetiske utvalg. For henne har det etiske regnestykket også en annen side:

- Hvis vi bare skal få informasjon som er tilrettelagt i forhold til våre egne smaker og lyster og meninger, hvor blir det av ytringsfriheten da?

Spissformulert mener hun at den menneskelige autonomien taper terreng. Vi blir mer og mer utsatt for teknologi på autopilot. Vi overdrar til systemene å bestemme hva vi får.

- Selvsagt blir vi påvirket når nettbokhandelen kommer med anbefalinger på nye bøker basert på hva vi har kjøpt før, og på alle mulige andre opplysninger de har kjøpt om oss, konstaterer hun.

For Thorseth er derfor skepsisen mot bruk av stordata en naturlig reaksjon, et uttrykk for et ønske om etisk gjennomtenking:

- Vi blir utsatt for autonomityveri. Det vekker reaksjoner, konkluderer hun.