Arrangerer konferanse med kun kvinnelige foredragsholdere

Nuria Espallargas arrangerer en stor internasjonal konferanse i Geiranger neste år. Dit inviterer hun kun kvinnelige foredragsholdere.
Nuria Espallargas vil arrangere konferanse med bare kvinnelige foredragsholdere. Her i samtale med direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Nuria Espallargas vil arrangere konferanse med bare kvinnelige foredragsholdere. Her i samtale med direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Nuria Espallargas, professor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU, skal lede en konferanse om tribologi i juni 2020.

Tribologi handler om friksjon, smøring og slitasje av materialer.

– Konferansen har vært arrangert siden 1984. Finland, Sverige, Danmark og Norge bytter på å være arrangører. Neste år er konferansen i Geiranger, og da har vi bestemt oss for å kun ha kvinnelige foredragsholdere, sier Espallargas.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mannsdominert

Hun forteller at miljøet er svært mannsdominert.

– Jeg har jobbet innen feltet i mange år, og har sett at jeg er nesten den eneste kvinnen som blir brukt som key note-speaker, sier Espallargas.

En key note-speaker er den som innleder om et tema.

– Det finnes mange flere kvinner innen feltet som kunne gjort denne jobben. Men ofte er det eldre, mannlige professorer innen feltet som blir valgt - av mannlige arrangører, som ikke tenker på å bruke de kvinnelige kollegene sine, sier hun.

Hun sier de unge, kvinnelige forskerne ofte forsker på nye, spennende tema som ikke så ofte blir belyst.

Tror noen vil bli overrasket

– Tror du avgjørelsen om kun kvinnelige foredragsholdere vil skape reaksjoner?

– Noen menn vil nok bli overrasket. Men jeg tror ikke reaksjonene vil bli negative. Jeg har allerede fått positive tilbakemeldinger fra menn i styret vårt, som sier det er skandinavene som må løfte fram likestillingsaspektet, sier Espallargas.

Konferansen har deltakere fra hele verden.

– Og vi vil også prøve å finne foredragsholdere fra hele verden. Vi har allerede funnet fram til mange gode, kvinnelige kandidater fra Europa og Amerika, mens det er vanskeligere å finne noen fra Asia. Vi har imidlertid ikke gitt opp, sier Espallargas.

Likestillingsperspektivet

Hun tror tiltaket vil være positivt for likestillingen.

– Vi må tenke i et likestillingsperspektiv hele tiden. Hvis vi inviterer en mann, må vi også invitere en kvinne. Det er en tendens til at menn omgås menn, og mannlige arrangører inviterer mannlige foredragsholdere. Dette må vi gjøre noe med, sier Espallargas.

LES OGSÅ: Yngre forskere kjemper for likestilling i akademia
LES OGSÅ: Likestilling: Den usynlige motbakken

Hun påpeker også at det ofte er få kvinner i komitéene og styrene til konferansene.

– Dette bør også endres. Det er komitéene og styrene som bestemmer hvilke foredragsholdere som skal inviteres. Hvis det er bare menn som sitter i komitéene, er det vanskelig å endre systemet, sier hun.

– Noen vil nok bli provosert

Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Tekna og professor ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU, sier Espallargas selvsagt står fritt til å invitere de foredragsholderne hun selv ønsker. Hun presiserer at hun ikke kjenner til bakgrunnen for dette arrangementet.

– Alle har ulike kriterier de velger ut fra. Det er opp til henne hva hun ønsker å prioritere. Men jeg kan forestille meg at noen nok vil nok bli provosert av dette. Selv er jeg pragmatisk, sier Randeberg.

Hun sier at Tekna tenker annerledes når de arrangerer konferanser.

– Vi er opptatt av mangfold, og av å vise hele bredden. God faglig kvalitet og at foredragsholderne har noe å komme med er selvsagt viktig, sier Randeberg.

Kan snevre inn diskusjoner

Hun påpeker at det finnes mange dyktige mennesker, av forskjellig kjønn og av ulik alder, som det er interessant å be inn til konferanser.

– Jeg tror det er viktig å ikke ha for store begrensninger. Hvis man kun har én aldersgruppe, ett kjønn eller ett fagfelt, kan diskusjonene bli faglig snevre, sier hun.

Randeberg mener at når man ber inn kun kvinner som foredragsholdere, også må kunne godta at situasjonen kan bli motsatt.

– I motsatt fall ville det nok skapt endel reaksjoner dersom en mann hadde sagt høyt at han kun ville ha mannlige foredragsholdere på sin konferanse, sier Randeberg.

Ulike erfaringer

– Tror du Espallargas tiltak vil være positivt for likestillingen?

– Som sagt mener vi i Tekna at det er mangfoldet som bør vises fram, altså både kvinner og menn, unge og gamle. Jeg vil imidlertid ikke mene for mye om hennes grunnlag for å gjøre dette tiltaket, sier Randeberg.

Hun påpeker at folk kan ha ulike erfaringer med likestilling og kjønnsdiskriminering.

– For meg personlig har ikke kjønn vært et stort tema. Kanskje har jeg vært privilegert. Jeg har opplevd noen få kommentarer, men aldri ved NTNU. Jeg har imidlertid stor respekt for at andre har negative erfaringer på dette området, sier Randeberg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg ble redd etter at jeg skrev om sang i skolen

Da Nora Kulset skrev et lite blogginnlegg om sang i skolen, erfarte hun at det finnes nettroll der ute som skriver stygge e-poster. Skikkelig stygge e-poster.

Ytring:

Fem spørsmål til den som vil bli rektor ved NTNU (ok, sju da)

Nina Lager Vestberg kommer med sine innspill til spørsmål som bør stilles i intervjurunden.

Rektorjobben ved NTNU:

Aalborg-rektor sier han ble oppfordret til å søke

- Det er vanskelig å si nei når man får en slik mulighet, sier rektor Per Michael Johansen ved Aalborg Universitet om jobben som rektor ved NTNU.

Over 500 har signert kampanje for likelønn blant stipendiater

Da det ble klart at 30.000 kroner kunne skille to stipendiater ansatt med noen dagers mellomrom startet en gjeng stipendiater i Agder underskriftskampanjen mot lønnsforskjeller. I skrivende stund har kampanjen 547 underskrifter.