Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Det framkommer i doktorgradsavhandlingen til Marte Bratseth Johansen ved Institutt for pedagogikk og livslang læring. Johansen har tatt for seg studieprogramledelse i høyere utdanning. Hvordan påvirkes den av styringsideologien som samles i begrepet New Public Management (NPM)?

Johansen har dybdeintervjuet 16 ledere for bachelorprogram for ulike fagområder ved Universitetet i Tromsø og NTNU. Det er ved disse programmene morgendagens lærere utdannes. Videre har hun studieplaner og andre styringsdokumenter i sektoren.

NPM lever inni hodene

Et vesentlig funn er at NPM-ideologien ikke bare setter rammene for studieprogramledernes arbeid – den har også et liv inni den enkeltes hode, gjennom at den preger måten hvordan aktørene innen høyere utdanning tenker, snakker, reflekterer og utfører sin praksis.

Grunnleggende verdier som tillit og respekt utfordres av kyniske holdninger, og solidaritet og kollegialitet utfordres av resignasjon og ignoranse.

Overrasket over omfanget

Stipendiaten har vært ansatt ved Seksjon for universitetspedagogikk, NTNU, siden 2005, og er i dag universitetslektor ved siden av å være stipendiat. Hun har selv en bifunksjon som studieprogramleder.

At det fantes utfordringer med NPM og den nyliberalistiske ideologien som ligger bak og hvordan det jobbes med pedagogikk ved universitetene, var forventet. Likevel ble stipendiaten overrasket over omfanget og styrken i de strukturelle hindrene hun etter hvert identifiserte.

- Det er slående hvordan NPM preger måten vår å tenke på, sier hun.

Begrepsbruken endres: Studenter blir kunder, utdanningsfeltet blir marked, utdanninger noe man produserer.

«Accountability»

Så er det dette med måling og synlighet. Man må hele tida vise fram hva man gjør, sier Johansen. «Accountability» på stammespråket. I NPM brukes mye tid og energi på kvalitetssikring, Alt man gjør dokumenteres på angitt vis, og blir slik synlig i styringsdokumenter og statistikk.

Dette går både på innholdet, hvilke studieprogram som tilbys, og hvordan det organiseres. Markedstenkningen gjør at man endrer tilbudet mer eller mindre kontinuerlig etter hva som er mest populært til enhver tid. Nå for tida alt med ordet ‘klima’ i seg i vinden.

Innholdet strømlinjeformes og stykkes opp i mindre enheter, for tida i form av 7,5 studiepoengs moduler. Det blir lettere å kombinere og rekombinere utdanninger og kurs. Produksjonen forventes å gå opp.

- Men for å ta det med popularitet: Er det ikke bra at universitetene tilbyr det studentene etterspør?

- Det kan du godt si. Men noen må ta ansvaret for å opprette et langsiktig tilbud, svarer Johansen, og viser til at med det systemet som regjerer, er det særlig humaniora som sliter. Små fag legges ned, disipliner forsvinner.

- Det er jo ingen selvfølge at det som ikke er populært ikke er viktig.

Er ansvarlig ved å være uansvarlig

Så hva gjør dette med de som jobber i systemet?

Johansens respondenter beretter at de blir dyktige på å beherske den etterspurte retorikken, blir gode på å anvende termene som er nødvendige for å nå fram.

- Bildet er ikke entydig, det spiller fremdeles en rolle hvilke personer som sitter i de ulike posisjonene rundt om, poengterer hun. Likevel skjer det en internalisering av normer som får følger for hvordan den enkelte studieprogramleder tenker.

For de som ønsker å gjøre motstand mot jaget etter dokumentert effekt og kvalitet, oppleves det gjerne som at passiv motstand er det beste alternativet.

- Mange resignerer, rapporterer at det ikke er noen vits i å opponere – da heller ignorere, sier hun.

Ifølge Johansen opplever mange at det mest ansvarlige man kan gjøre overfor fag og studenter, er å opptre uansvarlig, i betydningen neglisjere pålegg fra oven – eller i det minste sørge for å legge lite krefter og engasjement i oppfølgingen av slike pålegg.

Suger krefter

Det gjelder kanskje i særlig grad innen humaniora. Johansen har ingen dekning for å si at det er mer opplevd resignasjon her, men de opplever seg forholdsvis utsatt i konkurransen om popularitet.

- Igjen er kravene til dokumentert kvalitet et tema: Disse studieprogramlederne kjenner de bruker uforholdsmessig mye tid på å forsvare sin eksistens, dokumentere effekten av hva de gjør – tid de kunne brukt på faglig utvikling, sier hun.

Fremmer transparens

Konkurranseelementet blir styrende på et vis hvor det truer den faglige kvaliteten.

- Denne konkurransesituasjonen suger krefter, sier Johansen.

- Fins det ikke noe godt å si om nyliberalisme innen akademia?

- Den har fremmet transparens, og det er bra. Prosesser er vesentlig mer synlige i dag. Det gamle professorveldet ved universitetene er ikke noe man skal ønske seg tilbake til, sier Marte Bratseth Johansen.