Forsker Grand Prix:

Disse NTNU-erne skal i ilden

De har fire minutter på seg til å formidle egen forskning. To av dem går videre til den nasjonale finalen.

Her er NTNUs deltakere. Øverste rekke fra venstre: Vanja Buvik, Martin Woldwend, Julia Schulz, Håkon Magnar Skogstad, Caroline Fredriksen. Nederste rekke fra venstre: Veronica Hammer Hjellnes, Vilde Bråten, Torhild Anita Sørengaard, Jacob Hadler-Jacobsen, Frida Paulsen Danmo.
Her er NTNUs deltakere. Øverste rekke fra venstre: Vanja Buvik, Martin Woldwend, Julia Schulz, Håkon Magnar Skogstad, Caroline Fredriksen. Nederste rekke fra venstre: Veronica Hammer Hjellnes, Vilde Bråten, Torhild Anita Sørengaard, Jacob Hadler-Jacobsen, Frida Paulsen Danmo.
Publisert Sist oppdatert

Lørdag 26. september er det duket for den nasjonale konkurransen i forskningsformidling.

Før det har ti doktorgradskandidater konkurrert på en scene i Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Publikum har gitt poeng, dommerpanelet har sagt sitt og også gitt poeng, tre av de ti har fått enda fire minutter til en ny presentasjon, og så, endelig, blir det klart hvem som blir lokal vinner og hvilke to kandidater som går videre til den nasjonale finalen.

Fjorårets vinner fra NTNU

I fjor var det NTNUs Daniel Vethe som gikk helt til topps i den nasjonale finalen. Han er psykolog ved Institutt for psykisk helse.

– Dette var ubeskrivelig. Utrolig artig å være med på. Og fantastisk morsomt å få lov til å fortelle om forskningen jeg gjør. Spesielt viktig synes jeg det er å fortelle om vår jobb med pasienter med alvorlig psykiske lidelser, sa en jublende glad Vethe.

Siden fjorårets vinner konkurrerte fra Trondheim, blir årets finale avholdt i samme studieby.

Enkelte vil kanskje innvende at Forsker Grand Prix er vulgarisering av seriøs forskning. Arrangøren mener derimot dette er mye mer enn et show:

«Publikum i salen får en annerledes og morsom opplevelse, lærer noe nytt, og får nær kontakt med de unge forskerne. De blir bevisstgjort på hvor vanskelig det kan være å formulere seg kort og lettfattelig for en som har forsket på ett enkelt emne i fire år - og hvor utrolig engasjerende det kan være når de får det til!»

Førstepremien i den nasjonale finalen er på 20 000 kroner.

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Vilde Bråten, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for materialteknologi
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Vilde Bråten, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for materialteknologi

Disse ti doktorgradskandidatene fra NTNU deltar i den lokale finalen i Trondheim 24. september. Hva de forsker på, er hentet fra NTNUs nettside om årets arrangement.

Vilde Bråten

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Vanja Buvik, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for kjemisk prosessteknologi
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Vanja Buvik, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for kjemisk prosessteknologi

Tema: Lovløse nanosystem

Naturens lover og regler er verktøy som menneskene har utviklet for å forstå verden rundt oss. Dessverre fungerer ikke disse lovene for ting som er bittesmå. De små tingene kaller vi nanosystem, og de har rare egenskaper som ikke kan forklares ved hjelp av lovene og reglene vi har i dag. Verden er likevel full av nanosystem som vi ønsker å vite mer om.

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Frida Paulsen Danmo, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for materialteknologi
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Frida Paulsen Danmo, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for materialteknologi

Hvis vi vil forstå hvordan et virus gjør oss syke, eller hvordan vi kan lage en nanopartikkel som gjør oss friske, så trenger vi regler som faktisk gjelder for disse små systemene. Vilde prøver å finne de reglene ved å bruke molekylære simuleringer til å regne ut hvordan atomene inni et nanosystem oppfører seg. Hvis vi kan forstå hvordan atomene får nanosysteme til å oppføre seg rart, så kan vi utvide vår forståelse av verden til å også inkludere de aller minste tingene.

Vanja Buvik

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Caroline Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Institutt for arkeologi og kulturhistorie
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Caroline Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Institutt for arkeologi og kulturhistorie

Tema: Stopp CO2-utslipp med aminbrus

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Jacob Hadler-Jacobsen, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for materialteknologi
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Jacob Hadler-Jacobsen, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for materialteknologi

CO2 løser seg opp i væsker, og væsker egner seg derfor godt til å fange gassen. Tenk på kullsyre i kald og god brus. Kullsyren er jo egentlig bare CO2 oppløst i drikken! I Vanjas forskning bruker hun aminer, som er væsker med enda større evne enn brus til å trekke til seg nettopp CO2.

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Veronica Hammer Hjellnes, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for bioteknologi og matvitenskap
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Veronica Hammer Hjellnes, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Som kjemiker ser hun på hvordan vi kan gjøre aminene stabile og effektive over tid, slik at denne metoden kan brukes til å fange CO2 fra store utslippskilder, som for eksempel sement- og stålproduksjon og søppelforbrenning, eller energiproduksjon fra fossile kilder. Etter gassen har blitt fanget, kan den lagres trygt og permanent under bakken, der den ikke kan bidra til økt drivhuseffekt.

(Red.anm: 2-tallet i CO2 er ikke skrevet med senket skrift fordi vår publiseringsløsning ikke tillater det)

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Julia Schulz, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for biologi
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Julia Schulz, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for biologi

Frida Paulsen Danmo

Tema: Døra til miljøvennlig oksygen

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Torhild Anita Sørengaard, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Institutt for psykologi
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Torhild Anita Sørengaard, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Institutt for psykologi

Frida jobber med et helt nytt materiale som kan revolusjonere oksygenproduksjonen i verden. Målet hennes er å lage en keramisk membran som fungerer som en «dørvakt» som kun slipper igjennom oksygen til en tank, og som derfor kan filtrere ut oksygen rett fra lufta rundt oss uten å bruke spesielt mye energi. Hun vil lage denne dørvakta, se på hva som gjør den så spesiell, og utforske måter vi kan gjøre den enda bedre på.

Årlig produseres over 100 millioner tonn ren oksygengass, som brukes til å lage metaller som jern og stål, i kjemisk produksjon av plastikk, og til medisinsk bruk. Fremstillingsmåten er ekstremt energikrevende, og det er også forventet at vi kommer til å bruke enda mer ren oksygengass i fremtiden. For å hjelpe klimaet vårt trenger vi derfor en mye mer energivennlig produksjonsmåte.

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Håkon Magnar Skogstad, Det humanistiske fakultet, Institutt for musikk
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Håkon Magnar Skogstad, Det humanistiske fakultet, Institutt for musikk

Caroline Fredriksen

Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Martin Wohlwend, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Deltaker i Forsker Grand Prix 2020: Doktorgradskandidat Martin Wohlwend, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Tema: Nye historier med gamle ting fra matjorda

Caroline studerer sammenhengen mellom hvordan vi verner kulturminner i dyrka mark og hvordan arkeologer lager ny kunnskap om fortida. Privatpersoner utstyrt med metalldetektorer leverer inn stadig flere gamle ting funnet på norske jorder. Gamle ting fra matjorda skaper hodebry for arkeologer fordi de er flyttet fra sin opprinnelige plass og blandet sammen med ting fra andre perioder. Målet er å finne nye innfallsvinkler til hvordan løse gjenstander fra matjorda kan utvide kunnskapen vår om fortida.

Alle spor etter mennesker eldre enn år 1537 regnes som kulturminner. Hvis funn tyder på at det kan være fredete kulturminner på stedet, har funnstedene sterkere vern enn løse gjenstander som fremdeles befinner seg i matjorda. Jordbruk over fredete kulturminner har som regel lov til å fortsette som før. Samtidig blir metallsøking forbudt selv om intensjonen er å redde gjenstandene fra plogen. Utfordringen er at det ofte er vanskelig å si noe om hva som egentlig har skjedd på stedene med sammenblandete gamle ting. Vi veit derfor ikke helt hva vi verner, og siden sammenhengen er pløyd bort er det også vanskelig å bruke disse tingene til å lage nye historier om fortida.

Jacob Hadler-Jacobsen

Tema: Jakten på bedre batterier

Skal man lykkes med det grønne skiftet, så trenger man å ta i bruk miljøvennlig teknologi som elbiler og solceller i større grad enn det man gjør i dag. Men, da trengs bedre, billigere og mer miljøvennlige batterier.

Det finnes tusenvis av forskjellige grunnstoff-kombinasjoner å velge mellom hvis man skal prøve å lage et bedre batteri. Et problem er derfor å vite hvilke grunnstoff-kombinasjoner man skal prøve å utvikle og ikke. Heldigvis har man i dag fått superdatamaskiner som har blitt så enormt kraftige at de klarer å løse naturens mest grunnleggende ligninger for atomene i batterier. De kan raskt teste mange grunnstoff-kombinasjoner, så man kun bruker tid på de mest lovende kombinasjonene på labben. Og det er det Jacobs forskning går ut på: Å bruke superdatamaskiner til å teste ulike grunnstoff-kombinasjoner, for å finne fremtidens batterier!

Veronica Hammer Hjellnes

Tema: Vi må spise mer av torsken

Siden steinalderen har nordmenn høstet havets gull, og hvitfiskindustrien har blitt en viktig del av norsk matproduksjon og økonomi. Men visste du at fileten vi spiser til middag kan utgjøre så lite som en tredjedel av fisken? Veronica forsker på hva vi kan gjøre med de delene av fisken som ikke er filet: restråstoffet.

Restråstoffet består av de samme byggeklossene som fileten, vi må bare finne ut hvordan vi kan gjøre dem om til mat. På laben forvandler hun fiskehoder og innvoller til proteinpulver og fiskeolje ved bruk av bioteknologi, hvor verktøyet er enzymer fra levende organismer. Hun tror vi kan få et mer bærekraftig forbruk av havets gull hvis fiskere, matprodusenter og forskere lærer seg å samarbeide om kursen. Vi har jo tross alt saltvann i årene alle mann.

Julia Schulz

Tema: Stressede planter

Sult og bærekraftig bruk av naturressurser er utfordringer i en verden med større befolkning og klimaendringer. Planter som en viktig kilde til mat og i biodrivstoff er en del av løsningen. For å kunne øke avlinger, bekjempe planteskadedyr og øke verdien av cellulosebaserte ressurser må vi forstå hvordan planter utvikler seg, fungerer og hvordan de reagerer og tilpasser seg stress og et forandret miljø.

Celleveggen som omgir hver celle er første barriere mot miljøet, og celleveggen har derfor en helt spesiell rolle når det gjelder tilpasning. Julia er med på å undersøke hvordan plantecellveggen sanser stress og setter i gang effektive tiltak som dannelsen av signalstoffer eller inkorporeringen av forsterkende molekyler i celleveggen for å forhindre skade eller død av planten. Slike prosesser er påvirket når trykket i cellen minsker. Hun prøver å synliggjøre disse mekaniske prosessene for å kunne forbedre forståelsen for når og hvor responser blir satt i gang. For å finne ut hvilken betydning stimulansene har for cellen, utvikler og bruker hun fluorescerende planter i mikroskopet. De avgir et lyssignal når trykket i cellen endrer seg eller signalstoffer blir dannet.

Torhild Anita Sørengaard

Tema: Arbeidstakere under koronapress

Torhild forsker på sammenhenger mellom søvn, arbeidsmiljø og helse hos arbeidstakere i yrker med samfunnskritiske funksjoner. Disse har hatt det ekstra travelt på jobb etter at koronapandemien oppstod. Høy arbeidsbelastning og stress på jobb kan over tid gå ut over arbeidsoppgavene, helsen og omgivelsene våre. Høy arbeidsbelastning er ikke nødvendigvis skadelig i seg selv, hvordan belastningen håndteres av arbeidstakeren og organisasjonen vedkommende jobber i, er også viktig.

I studien ber hun deltakerne svare på spørsmål om blant annet arbeidstid, søvn, arbeidsmiljø, helse og mestringsstrategier. Datainnsamlingen gjentas med jevne mellomrom, og deretter analyserer hun hvordan disse faktorene er relatert til hverandre over tid. Målet er å utvikle en modell som beskriver sammenhenger mellom skadelige og beskyttende faktorer, slik at vi kan få vite mer om hva som letter på presset i vanskelige situasjoner. Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle tiltak som forebygger negative konsekvenser som søvnplager, utbrenthet og sykefravær i arbeidslivet.

Håkon Magnar Skogstad

Tema: Tidsreise på piano

Innspillinger fra starten av 1900-tallet gir oss et innblikk i hvordan den klassiske musikken ble framført i sin samtid. På grunn av teknologiske begrensninger er det mye støy, og innspillingene er derfor mindre tilgjengelige enn moderne opptak. Spillestilen vi hører representerer dessuten et «språk» som ofte både publikum og dagens musikere har problemer med å forstå, samt verdsette. Vi lever i en tid der idealet om å tolke den klassiske musikken slik som komponistene ønsket det, står høyt. Det er derfor et paradoks at historiske innspillinger og kunnskapen som ligger gjemt i disse er et mer eller mindre ignorert tema i dagens musikkutdannelse.

Håkon Magnar ønsker å fordype meg kunstnerisk i disse innspillingene med mål om å forstå dette «tapte språket» og deretter mestre det gjennom å ta det i bruk som pianist. Dette oppnår jeg gjennom en kunstnerisk forskningsmetode der jeg kopierer de gamle innspillingene til en slik ekstrem grad at jeg er i stand til å framføre så eksakte kopier som mulig. Han tror kunnskapen om dette «tapte språket» og evnen til å musisere gjennom det, vil kunne berike vår opplevelse og forståelse av et historisk kunstuttrykk som nesten er glemt.

Martin Wohlwend

Tema: Mørk DNA som ungdomskilde

Vi mennesker lever lenger og lenger, men samtidig har vi en større risiko for å bli syk når vi blir gammel. Aldring har blitt vist til å bli en av våre største utfordringer i fremtiden. Derfor er det utrolig viktig å øke de sunne årene i livet vårt – både for et lykkeligere liv men også for å redusere helsekostnadene av det aldrende samfunnet. Men hvordan kan vi finne en medisin for sunn aldring?

For å undersøke hvordan aldring påvirker oss, har Martin undersøkt en del i vårt DNA som har blitt kalt «den mørke siden av det menneskelige DNA» fordi vi ikke vet hva denne delen gjør. Jeg fant et veldig spesielt gen som ligger i denne mørke, ukjente biten i vårt DNA. Dette genet blir påvirket av aldring og innebærer kanskje svaret for å holde oss evig ung.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS