NTNU NanoLab har nådd målet om å doble bruken i sitt første driftsår. Det er sjefen for de ytterst små ting, Kay Gastinger, fornøyd med. Men store utfordringer ligger forut: Enda mer forskning, mer industri og mer penger må sluses inn i NanoLab.
...og ta av og på ting i gal rekkefølge...Sølvi W. Normannsen
NTNUs prestisjesatsing, som har kostet godt over en kvart milliard kroner, har vært gjennom sitt første, tilnærmet ordinære driftsår.
- Artig, innholdsrikt og arbeidsomt, oppsummerer Kay Gastinger, som inntok sjefstolen for ett år siden.
Skal doble igjen
Da uttalte han at ambisjonen var å doble bruken av NanoLab i 2011. Det har de greid, med grei margin. Bruken av renrominfrastrukturen mellom Kjemiblokk I og II har økt, fra 6 000 timer i 2010 til 12 700 i fjor.
Antall brukere har ligget konstant rundt 200 – halvparten er studenter. Økningen i timetallet skjer fordi brukerne kjøper flere timer. Gastinger er opptatt av å få økt både antallet brukere og timer ytterligere. Innen 2015 skal de doble aktiviteten i renrommet en gang til.
Det er store investeringer som skal forsvares. Utnyttelsen kan - og må - bli enda bedre skal butikken gå rundt.
Inntekter må erstattes
Fra nyttår ble inntektene fra såkalte Strategiske Omstillingsmidler (SO) redusert fra fem til fire millioner kroner. Dette er NTNUs pott til gode formål, et slags sjekkhefte for å holde tritt med samfunnets behov og skiftende forskningspolitiske prioriteringer.
SO-midler skal ikke finansiere vanlig drift, så støtten skal reduseres med én million kroner årlig fram til 2015. Da skal renrommet være over i normal drift.
Også en annen viktig pengekilde tørker inn i 2012. Forskningsrådets Nanomat-program ble avviklet ved nyttår, og det fantes ingen nye utlysninger som kunne sørge for nye prosjekter. Nanomat erstattes nå av programmet Nano 2021, der første utlysningsrunde har frist 15. februar.
Hjelper gjerne med søknader
Dette blir et stort program med 10-årig virketid, og nærmere 100 forskningsmillioner årlig til fordeling. Å initiere nanoteknologisk forskning i samarbeid med fakultetene er en del av mandatet til NanoLab. Gastinger håper alle relevante miljøer kjenner sin besøkelsestid, og sier at de gjerne hjelper til.
- Det er veldig viktig at de som søker Nano 2021 nå, legger inn driftsmidler. Vi bistår gjerne med å estimere kostnader til drift og så videre, sier NanoLab-sjefen.
Målet i 2012 er å erstatte de reduserte SO-midlene gjennom inntekter fra nye prosjekter. Gamle prosjekter betaler kun ti prosent av de reelle kostnadene på renrom, fordi de ikke hadde mulighet til å søke om driftsmidler. Dermed utgjør de et svært lite bidrag til budsjettet.
Penger, penger
Det siste året har han jobbet mye med en ny finansieringsmodell. Budsjettet for 2012 er på 12,4 millioner kroner. Fem millioner kroner av dette kommer fra universitetet, en slags basisfinansiering som dekker utdanning av studenter og finansierer SO-stipendiater som bruker lab´en.
I fjor var de egengenererte inntektene, det vil si direkte salg av timer til næringsliv og andre eksterne brukere, rundt 700 000 kroner. Det er 100 000 kroner mer enn budsjettert, men det nye målet er å passere fem millioner kroner i 2015.
- Det er ambisiøst. Det må først og fremst skje via nye forskningsprosjekter, sier Gastinger.
Det kommer også en del inntekter gjennom Norfab-samarbeidet, som ledes av NTNU NanoLab. "The Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility” skal fungere som felles inngangsdør for de fire nanolaboratoriene i Trondheim, Oslo og Horten. Norfab ble åpnet av statsråd Tora Aasland i juni i fjor. Ambisjonen er at norsk nanosatsing skal ta en solid plass i det internasjonale feltet, men foreløpig er det er ikke olympiske dimensjoner over midlene som følger med.
71 millioner kroner skal fordeles over fire år – til drift og investeringer fordelt på fire partnere. For NanoLab betyr dette 2,4 millioner kroner i driftstilskudd per år og totalt 10 millioner kroner til investeringer over de neste tre årene.
- NorFab har en løpetid fram til 2014 og det er veldig viktig at satsingen utvides etter det både i tid og omfang, sier Gastinger.
Mer næringsliv
De jobber også med å få til et mer strategisk samarbeid med Sintef, som er Kay Gastingers forrige arbeidsgiver. Sammen forsøker de å posisjonere seg mot store kunder som for eksempel Statoil.
- Vi håper på en økning på industrisiden. I løpet av to til fire år bør vi også få frem en til to oppstartsbedrifter, sier Gastinger.
Både forskning og industri skal øke, men industrien bør ikke over 30 prosent - av hensyn til forskningen.
- Nå må vi få opp antall forskningsprosjekter. Vi er særlig interessert i miljøer som jobber tungt mot renrom. Det er tre-fire av dem i dag, men de bør bli 10-15 innen tre år. Vi skal serve alle som vil inn – om det så bare er for noen timer, understreker han.
Raskt publiserbart
De har gode erfaringer med de første kullene med nanoteknologi-studenter.
- Det er utrolig gøy, studentene er meget entusiastiske. De jobber på laben i et halvt år, og kommer ut med publiserbare resultater. Det er også et tegn på at instrumentene vi har er svært brukervennlige og at opplæringen er bra, mener Gastinger.
NTNU NanoLab er en spesiell konstruksjon. NT-fakultetet er deres vertskap, men de hører ikke til i linjen der. Lab´en er en felles satsing fra fem fakulteter, og sjefen mener de har et godt og fruktbart samarbeid med fakultetsledelsene. Det er enighet om utviklingstrekk, og det er et samarbeid i gang om en markedsplan.
Usikkerhet om rolle
Kay Gastinger kaller NanoLab en tverrfaglig møteplass, men sier at det er ikke alle som har forstått hvilken rolle de har.
- Vi skal ikke bare drifte renrommet. Oppdraget fra rektor er at vi skal koordinere den nanoteknologiske forskningen ved NTNU. Vi driver altså ikke forskning selv. Vi bistår miljøene som gjør det og alle ansatte på laben jobber knallhardt for å yte best mulig service. Vi reklamerer for fagmiljøene, vi arrangerer seminarer, vi samler statistikk og vi sprer informasjon om forskningsaktiviteten som foregår her, sier han.
Kortene til brystet
NanoLab er ett av NTNUs ønskebarn. I et intervju med UA nylig medga Torbjørn Digernes at han gjerne bli husket som en rektor som "satset på innovasjon og deltagelse i utvikling av muliggjørende teknologier som bio- og nanoteknologi".
Men om det er aldri så mye forankret på toppen, og samarbeidet glir greit på fakultetsnivået, er det ikke alltid knirkefritt mot faggruppe-nivå og enkeltforskere. Når NTNU reklamerer for sin store nanosatsing, noe de gjør gjerne og ofte, ber de NanoLab om oversikt over hva som foregår, om timetall i renrom og forskningsproduksjon.
Da må Gastinger & co gå til fagmiljøene, og spørre - for eksempel etter publikasjoner som har utspring i forskning ved NanoLab.
- Dessverre opplever vi at noen ikke vil gi det fra seg, på grunn av en misoppfatning om at vi skal ta kredit for det – eller få publikasjonspenger. Det er helt feil, vi trenger jo disse opplysningene for å promotere omfanget av nanoforskningen ved NTNU, sier Gastinger.
Flere bør snakke sammen
Nanoteknologi er en tverrfaglig disiplin, og Kay Gastinger brenner for tverrfaglighet.
- Jeg har tro på at den mest spennende utviklingen, med nye oppdagelser og anvendelser, nettopp skjer der fagfelt møtes. Når folk begynner å snakke sammen, åpnes nye muligheter sier NanoLab-sjefen.
Han mener flere burde snakke mer sammen enn de gjør ved NTNU.
- Modelleringseksperter og eksperimentalister kan få til spennende ting, muliggjøre nye teknologier. Det er min overbevisning, at når man deler blir det til sammen mer. Å dele kunnskap er en bra investering.