Hva lærer vi - egentlig?

Det er OECD som har tatt initiativet til studien, som skal måle og sammenlikne læringsutbyttet ved å ta høyere utdanning.

- Jeg er ganske spent, og dette er mye større enn jeg først trodde, sier rådgiver Ole Kristen Solbjørg i prorektors stab for utdanning og læringskvalitet. Han har ansvaret for å gjennomføre testen ved NTNU.

Digitale tester

Solbjørg forteller at 300 studenter er trukket ut for å delta på de digitale testene som går av stabelen i begynnelsen av mars. Disse må møte opp i et bestemt lokale og det er utviklet et strengt testregime – kanskje sydd over samme lest som en digital eksamen – slik at alle svarer under like vilkår.

Studentene som er trukket ut går siste året på bachelor, eller tredje året på en av profesjonsstudiene. Testen tar ca. 2,5 timer og deltakerne honoreres med 250 kroner.

Vet for lite

Mulighetsstudien skal måle generelle ferdigheter, som evnen til kritisk tenkning, problemløsning, analytisk resonnering og skriveferdigheter. Disse ferdighetene (“generic skills) er den type kompetanse som er overførbar på tvers av fag.

Studentene skal svare på en scenario-oppgave i form av å skrive et essay, og løse multiple choice-oppgaver.

- Vi vet forholdsvis lite om studenters læringsutbytte i dag. Derfor ønsker OECD å utvikle en form for testbasert måling på tvers av institusjoner og land, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NiFU).

Hovdhaugen er nasjonal prosjektleder for studien, og det er NIFU og Universitetet i Oslo som har ansvaret for oversettelse og gjennomføring av undersøkelsen i Norge.

- Ved å delta i mulighetsstudien får Norge anledning til å være med å forme hvordan læringsutbytte skal undersøkes på tvers av land, i stedet for bare å være en passiv mottaker av internasjonale pålegg, sier NIFU-forskeren.

Mulig å måle?

Målet med studien er å se om det finnes holdbare vitenskapelige metoder for å sammenlikne læringsutbytte mellom ulike institusjoner i ulike land. Studien skal også gi en pekepinn på om det er praktisk og politisk mulig å gjennomføre undersøkelsen.

De vitenskapelig ansatte skal også til pers. Ved NTNU er det 60 ansatte som vil få et spørreskjema på e-post, der de vil bli bedt om å svare på spørsmål om undervisningsformer, nivået på studentene og bakgrunnsfaktorer.

I tillegg til NTNU deltar Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Vestfold. Universitet og høgskoler fra Colombia, Egypt, Finland, Korea, Kuwait, Mexico, Slovakia og USA deltar også.

Kari og Juan

Det er lettere sagt enn gjort å måle og sammenlikne læringsutbytte mellom ulike institusjoner og land.

Når meksikanske Juan setter seg ned og fyller ut multiple choice-oppgavene, har han Mexicos kultur, historie og geografi med seg som ballast. Likedan, når norske Kari svarer på de samme spørsmålene, drar hun med seg kunnskaper om norske fjell og fjorder, oljerikdom og nasjonsbygging.

Alt dette må skrelles vekk, og testene må være så nøytralt utformet at de ikke favoriserer studenter fra bestemte institusjoner og land.

- Ved hjelp av testene skal vi undersøke om de generiske ferdighetene er uavhengige av fag, eller om de er fagspesifikke, sier Elisabeth Hovdhaugen.

Nytt og banebrytende

Scenario-oppgaven er amerikansk og utviklet for å teste generelle ferdigheter hos college-studenter på lavere grad. Multiple-choice-oppgavene er laget i Australia.

- Disse testene er utprøvd i landet der de er utviklet, men ikke testet internasjonalt. Det skal vi nå gjøre i AHELO-studien, sier hun.

- Dette er noe helt nytt, som prøves ut internasjonalt. Faglig og metodisk er dette kjempeinteressant, sier Ole Kristen Solbjørg.

Han er glad for at NTNU er invitert til å utføre disse testene, som igjen kan bidra til at OECD i framtida kan måle studenters læringsutbytte på en mer nøyaktig og vitenskapelig måte.

AHELO er et prosjekt som fortsatt er i utviklingsfasen, men NIFU ser ikke bort fra at studien kan bli toneangivende i høyere utdanning i nær framtid.