KD med høring om endring av Publiseringsindikatoren

Når forskning skal publiseres åpent – blir det dermed nødvendig å endre Publiseringsindikatoren?
Innføring av Plan S kan gjøre det nødvendig å endre Publiseringsindikatoren. Nå sender KD ut forslag på høring. 
        
            (Foto: Skjermdump)

Innføring av Plan S kan gjøre det nødvendig å endre Publiseringsindikatoren. Nå sender KD ut forslag på høring.  Foto: Skjermdump

Plan S har som mål å åpne opp forskningen gjennom å stimulere til åpen publisering. Men Publiseringsindikatoren belønner publisering i lukkede tidsskrifter. Bør indikatoren endres, eller bør man ha is i magen og stole på at man lykkes i å åpne disse tidsskriftene?

Å endre indikatoren slik den er i dag – signaliserer det manglende tro på at man vil lykkes med Plan S? Eller er det tvert om slik at å fortsette med dagens indikator undergraver innføring av Plan S?

Dette er et av dilemmaene Kunnskapsdepartementet vil ha tilbakemelding på, ved å sende et forslag ut på høring. Forslaget er publisert på KDs hjemmesider.

Andre varianter i de tre alternativene er å slå sammen Nivå 1 og 2, eller utrede kombinasjoner.

Forslagene

En: Fortsette med dagens indikator uendret.

Nasjonalt publiseringsutvalg (NPU) anbefaler at vi fortsetter med dagens indikator uendret. NPU mener målkonflikten mellom indikatoren og Plan S kun er potensiell, og at den vil bli reell først om Plan S ikke lykkes med å åpne opp viktige tidsskrifter. Det å endre indikatoren vil derfor være et uheldig signal å sende til forlagsverdenen, nemlig at norske myndigheter ikke har tro på at Plan S vil lykkes. Det er imidlertid mange aktører som mener at målkonflikten er høyst reell. Disse aktørene vil kunne oppfatte det å fortsette med indikatoren uendret som en altfor svak respons, som vil virke potensielt undergravende for Plan S.

To: Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2.

En egen indikator for åpen publisering vil ikke være en erstatning for, men et tillegg til publiseringsindikatoren, og alternativet innebærer derfor en kombinasjon med å fortsette med dagens indikator. NPU har uttalt seg positivt også til dette alternativet. Uttelling for åpen publisering vil måtte beregnes helt uavhengig av publiseringsindikatoren. Et eget insentiv for åpen publisering i finansieringssystemet vil kunne bidra til å dempe konflikten mange opplever mellom Plan S og publiseringsindikatoren i en overgangsfase. Det vil kunne bli et insentiv for å publisere i åpne tidsskrifter, og være et tydelig signal om hva målet er.

Tre: Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode.

Dette alternativet vil gjøre det mulig å opprettholde apparatet rundt indikatoren, inkludert fagrådene og nomineringen til nivå 2. Det vil si at indikatorens kvalitetsdimensjon vil kunne ivaretas, samtidig som målkonflikten mellom Plan S og publiseringsindikatoren dempes ved at den ekstra økonomiske uttellingen for nivå 2 fjernes midlertidig. Det betyr at midler tilsvarende den ekstra nivå 2-uttellingen for en periode må tas ut av indikatoren og legges i institusjonenes basis. Institusjonene vil dermed beholde midlene, og de vil kunne føres tilbake til indikatoren så snart andelen åpne kanaler på nivå 2 er kommet opp på et tilstrekkelig nivå.

Publiseringsindikatoren
  • Indikatoren brukes til å beregne poeng for vitenskapelige publikasjoner (f.eks artikler i tidsskrifter, antologier eller monografier) som danner utgangspunkt for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i forskningsbudsjettene.
  • Indikatoren har til mål å fremme vitenskapelig publisering og spredning av norsk forskning. Indikatoren belønner de forskningsmiljøene som publiserer aktivt, og som publiserer i de mest anerkjente publiseringskanalene.
  • Indikatoren anvendes på publikasjoner på Nivå 1 og 2, hvor av 2 er det høyeste. Nivå 2 skal i utgangspunktet være begrenset til publiseringskanaler (vitenskapelige tidsskrifter, serier, årbøker, nettsteder og bokutgivere) som oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger og utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere, og som til sammen utgir om lag en femtedel av fagets vitenskapelige publikasjoner.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.