Vanskelig arbeid med klare regler

Norge mangler retningslinjer for hvordan kunnskapsoverføring til utenlandske studenter og forskere skal kontrolleres. Det jobbes med et nytt regelverk, men det ligger store utfordringer i skjæringspunktet mellom akademisk frihet og sikkerhetspolitikk.

Interdepartementalt. Fire departementer, Politiets Sikkerhetstjeneste og andre instanser jobber med retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring fra norske universiteter og høyskoler til utlandet.
Publisert Sist oppdatert
Tett på. Politiinspektør Knut Dahl, konstituert sjef for PST i Sør-Trøndelag, følger NTNU nøye.
Teknas president Marianne Harg.
Underdirektør ved Seksjon for nedrustning, ikke-spredning og Eksportkontroll i UD, Bjørn Midthun.

- Dette er en tung, sammensatt materie. Arbeidet med retningslinjer involverer mange myndighetsinstanser, og byr på kompliserte avveininger, sier underdirektør Bjørn Midthun i Utenriksdepartementet.

Utvisninger vakte harme

Arbeidet har pågått siden PST sørget for at tre utenlandske studenter ble bortvist fra norske læresteder sist høst. Sakene gjaldt en iransk ingeniørstudent i Narvik og to nordkoreanske PHD-studenter i Stavanger. Dette skapte sterke reaksjoner og avdekket hull og mangler i regelverket. Det oppstod også en debatt om hvorvidt PST kan blande seg inn i det akademiske selvstyre som er selve kjernen i universitetene.

LES MER: PST Tett på NTNU

Teknas president Marianne Harg var en av dem som gikk hardt ut.

- Trigget behov for regler

- Vi ser nå at det kan ligge mer under i slike saker enn det som kommer ut offentlig. Llikevel, disse sakene trigget behovet for et regelverk, sier Harg.

Tekna-presidenten ser for seg at det kunne lages en matrise der en kombinasjon av studenter fra ulike land, kan kobles mot studieretninger eller fag disse ikke kan begynne på

- Det ville ikke være vanntett, men det ville gi større forutsigbarhet. Slik det er nå finnes det ikke noe klart regelverk som alle parter kan forholde seg til, sier Teknas president, som mener det bør være mulig å ta utgangspunkt i regler som allerede er laget i andre land, eksempelvis i Storbritannia.

Søker avgjørende kriterier

Det er Utenriksdepartementet som har tatt initiativet til arbeidsgruppen hvis mandat er å avklare hvordan kontroll med kunnskapsoverføring kan håndteres på en måte som ivaretar krav til forutsigbarhet, åpenhet og effektivitet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet, PST og andre etater er med. Bjørn Midthun, som er underdirektør ved Seksjon for nedrustning, ikke-spredning og Eksportkontroll i UD, ønsker ikke å tidfeste når det kan ventes konklusjoner.

- Vi må komme frem til noen avgjørende kriterier, som peker på når noe kan være problematisk. De vil sannsynligvis være knyttet til geografi, altså spesifikke land, til spesielle studier og nivå på studiene, sier han.



-Akademisk frihet ikke alt

Midthun understreker at avveiningene er svært kompliserte.

- Universitetene og akademia på den ene siden er opptatt av den totale og nærmest udelelige akademiske frihet. Dette er viktig, men det er ikke det eneste hensynet som må tas. Mange overser ofte at Norge er bundet av resolusjoner fattet i FNs Sikkerhetsråd, eksempelvis når det gjelder Iran og Nord-Korea, sier han.

Også konstituert sjef i PST Sør-Trøndelag, Knut Einar Dahl, peker på den utfordrende balansegangen.

- Vi har forståelse for at universiteter som NTNU er åpne og skal tilby alle kunnskap. Vår hensikt er å hindre at denne kunnskapen kan misbrukes, og ivareta at NTNU ikke blir misbrukt av andre. Vi opplever forståelse for dette fra universitetets side, sier Dahl.

-Forutsigbarhet nødvendig

Direktør for samfunnspolitisk avdeling i Tekna, Erik Strøm, sier at forutsigbarhet i forhold til studenter og forskere som søker seg hit, er helt nødvendig.

Han viser til at det i begrunnelsen for å bortvise de to nordkoreanske data-stipendiatene, blant annet het at man ikke kan utelukke at de tilegner seg kunnskap som kan misbrukes.

Det synes vi er vagt, sier Strøm, som også erkjenner at utfordringene er komplekse.

- Det finnes jo ikke akkurat ett fag som heter utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Mange fag kan bli omfattet, poenget er at reglene må kunne si noe om hvilke kriterier som gjelder og hvilke fag de omfatter.

UA kommer med mer.