Kvinner tjener mer enn menn

Kvinner i vitenskapelige toppstillinger ved NTNU tjener mer enn sine mannlige kolleger. Sterke sentrale føringer om å prioritere kvinner i siste lønnsoppgjør nærmer seg lønnsdiskriminering av menn.

Oppløftende lønnsmelding dagen før kvinnedagen: Når det gjelder toppstillinger ved NTNU tjener vitenskapskvinner bedre enn vitenskapsmenn.

- Noen kan hevde at føringen om å prioritere kvinner i lønnsoppgjørene kan virke kontraproduktiv i forhold til menn, og kanskje kan vi være forberedt på at det kan dukke opp saker knyttet til det. Men etter min mening er vi ennå ikke der at vi bryter lovbestemmelser, sier personalsjef Arne Kr. Hestnes ved NTNU.

I følge likestillingsloven skal kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Hestnes viser til at det uansett er en tendens til at menn tar igjen kvinnenes lønnsforsprang mellom oppgjørene. Forklaringen er at det ansettes flere menn og fordi lønn brukes som et rekrutteringspåslag.

Tjener 5 000 mer

Statistikk over siste lønnsoppgjør viser at kvinner tjener mer enn menn i syv av de 17 største stillingskategoriene ved NTNU. Dette gjelder professorer, førsteamanuenser, stipendiater, forskere og konsulenter. I disse gruppene er det 2 924 ansatte - 1159 av dem kvinner. Også kvinnelige renholdere og driftsoperatører tjener mer enn sine mannlige kolleger ved NTNU.

Snittlønn for en kvinnelig professor ligger nå på lønnstrinn 77,25, som utgjør rundt 665 000 kroner i året. Hun får dermed rundt 5 000 kroner mer inn på lønnskontoen enn sine mannlige kolleger, som i snitt ligger på lønnstrinn 76,96.

For kvinnelige førsteamanuenser er gjennomsnittslønnen rundt 524 000 kroner (lønnstrinn 65,54), mens menn i samme stillingskategori har rundt 7 000 kroner mindre i lønn (i snitt lønnstrinn 64,75). Også blant stipendiatene peker lønnskurven så vidt i kvinners favør.

Forskjellene er i hovedsak små, statistikken gir gjennomsnittstall, og det er fortsatt slik at menn er lønnsledende i de fleste ansattegruppene.

- Kan være stolte

I følge personalsjef Arne Kr. Hestnes er statistikken for toppstillingene et resultat av de siste års lokale føringer og NTNUs egen likestillingspolitikk.Også likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir mener tallene bekrefter at det gjøres godt arbeid.

- Når bildet er det motsatte av hva som oftest fremheves, nemlig at menn har høyere lønn enn kvinner, er dette interessant. Bevisst likestillingspolitikk har gitt oss de gode resultatene, og vi kan være stolte av det, sier hun..

Det er et par år siden kvinnelige professorer passerte lønnsnivået til sine mannlige kolleger.

LES MER: Kvinnelige professorer tjener mer enn mannlige

- NTNU ønsker flere kvinner i toppstillinger. Konkurransen om de kvinnelige forskerne øker fra universiteter, instituttsektoren og industrien. Derfor kan lønnsplassering være avgjørende i rekrutteringsarbeidet både for å rekruttere og beholde kvinnelige forskere ved NTNU, sier Svandis Benediktsdottir.

Ingen skjevheter å rette opp

Før siste oppgjør var det derfor ikke noen skjevheter i kvinners disfavør som skulle rettes opp – i alllefall ikke i toppkategoriene. Allikevel måtte NTNU forholde seg til fortsatt sentrale føringer om at kvinner skulle prioriteres –og ha 42 prosent av lønnsmassen.

Dette skapte en del hodebry rundt om på en del institutter, der et fåtall kvinner i de høyeste stillingene allerede lå over sine mannlige kolleger i lønn. Det skapte også diskusjoner om hvorvidt man nærmer seg lønnsdiskriminering - der menn kommer systematisk dårligere ut enn kvinner.

- Resultatet ble at man i stedet løftet kvinner i teknisk-administrative stillinger, som utgjorde en større del av lønnsmassen. Dermed ble disse vinnerne av lønnsoppgjøret 2010, sier Arne Hestnes.

Kvinner i teknisk-adminsitrative stillinger utgjør 18,5 prosent av lønnsmassen, men fikk 26,7 prosent av potten.

Offisielt skjevt bilde

1. mars avla NTNU sin Rapport og planer, den såkalte Blåboka, til Kunnskapsdepartementet. I denne er lønnsstatistikken som viser gjennomsnittstall for rundt 5 000 ansatte tatt med. På grunn av den svært skjeve kjønnsbalansen blir også lønnsbildet NTNU viser frem skjevt: I snitt er det nesten fem lønnstrinn forskjell i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger – i menns favør. Forskjellen mellom menn og kvinner i administrative stillinger er nesten ti lønnstrinn – i menns favør.

- Dette er et resultat av de store talls lov og strukturelle forskjeller i noen av ansattegruppene, forklarer personalrådgiver Jens Petter Nygård, som har full oversikt over lønnsstatistikk og – utvikling ved NTNU.

Når antallet menn i de høyere gruppene er så mye større enn for kvinner, er det også åpenbart at det blir skjevhet i lønnen. Øverst i lønnshierarkiet er professorene, der andelen menn er drøyt 80 prosent. Deretter kommer førsteamanuensene, med 66 prosent menn. Andelen kvinnelige post.doc har sunket det siste året til vel 34 prosent mens kvinneandelen blant stipendiatene har økt litt, til 38,5 prosent.

Ikke funnet forskjellsbehandling

Gjennomsnittslønnen for kvinner ved NTNU er nå lønnstrinn på rundt 409 000 (lønnstrinn 51,78). Gjennomsnittslønnen for menn er rundt 446 000 kroner (lønnstrinn 56,67). I administrative stillinger er andelen kvinner i de laveste kategoriene svært høy, mens det er en overvekt av menn i seniorkonsulentstillinger. Disse ligger et par lønnstrinn over sine kvinnelige kolleger. Menn ligger også gjennomgående høyere i andre stillingskategorier.

Det åpner for mistanke om at menn eller kvinner tjener mer enn sine kolleger, selv om de har de samme arbeidsoppgavene. Personalrådgiver Jens Petter Nygård er ikke kjent med at det er funnet slike eksempler.

Statistikken etter lønnsoppgjøret viser at det er fem stillingskategorier som har mer enn ett lønnstrinn i forskjell mellom menn og kvinner. I to av dem er kvinner på topp, og det er i disse forskjellene er størst: I snitt har kvinnelige teknisk-administrative konsulenter 2,6 lønnstrinn mer enn menn i de samme stillingene. Kvinnelige renholdere ligger 2,23 lønnstrinn over sine mannlige kolleger.

Uttelling. Kvinner tjener mer enn menn i syv av de 17 største stillingskategoriene ved NTNU. Dette gjelder blant annet professorer, førsteamanuenser, stipendiater, forskere og konsulenter. 
        
            (Foto: MaleWitch)

Uttelling. Kvinner tjener mer enn menn i syv av de 17 største stillingskategoriene ved NTNU. Dette gjelder blant annet professorer, førsteamanuenser, stipendiater, forskere og konsulenter.  Foto: MaleWitch

Lønnsplassering kan være avgjørende i rekrutteringsarbeidet både for å rekruttere og beholde kvinnelige forskere ved NTNU

Svandis Benediktsdottir, likestillingsrådgiver
Kjønn og lønn
  • Gjennomsnittslønnen for kvinner ved NTNU økte fra lønnstrinn 51,28 til 51,78 (cirka 409 000 kroner) i fjor.
  • Gjennomsnittslønnen for menn økte fra 56,38 til 56,67 (446 000 kroner)
  • Vitenskapelige kvinner utgjør 21,1 prosent av lønnsmassen og fikk 17,9 prosent av potten.
  • Vitenskapelige menn utgjør 66 prosent av lønnsmassen og fikk 68,4 prosent av potten.
  • Teknisk-administrative kvinner utgjør 18,5 prosent av lønnsmassen og fikk 26,7 prosent av potten.
  • Teknisk-administrative menn utgjør 44,6 prosent av lønnsmassen og fikk 38,2 prosent av potten.
Motsats. Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir synes det er interessant at bildet ved NTNU er det motsatte av hva som oftest er tilfelle - at menn gjennomgående har høyere lønn enn kvinner. 
        
            (Foto: Arne Asphjell)

Motsats. Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir synes det er interessant at bildet ved NTNU er det motsatte av hva som oftest er tilfelle - at menn gjennomgående har høyere lønn enn kvinner.  Foto: Arne Asphjell

Resultater. I følge personalsjef Arne Kr. Hestnes er statistikken for toppstillingene et resultat av de siste års lokale føringer og NTNUs egen likestillingspolitikk. 

Resultater. I følge personalsjef Arne Kr. Hestnes er statistikken for toppstillingene et resultat av de siste års lokale føringer og NTNUs egen likestillingspolitikk. 

Relaterte artikler

Store forskjeller på professortoppen

De 15 høyest lønnede professorene på IME tjener 175 000 kroner mer i året enn tilsvarende 15 toppforskere på HF. De lokale lønnsoppgjørene virker mot sin hensikt, og sementerer forskjellene, mener Forskerforbundet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil bli ny direktør i Forskningsrådet

UiB-rektor Dag Rune Olsen er en av 15 personer som kniver om stillingen som administrerende direktør i Forskningsrådet.

Gjesteskribenten:

Mitt liv som digital

Du verden, så attikomme en stakkars dame på 48 år (som tross alt og på no time ble en, riktignok selverklært, kløpper på Teams og Zoom) kan føle seg!

Kinesisk SF:

Grensesprengende om hvordan vitenskapen redder menneskeheten

Forfatteren har begått en episk triologi om Universet beskrevet som en nådeløs krigsskueplass hvor det er alles kamp mot alle – og om hvordan vitenskapen redder menneskeheten fra å bli utslettet av fiendtlige sivilisasjoner. Han leses av den kinesiske eliten. Barack Obama skryter ham opp i skyene. Hva er det med Cixin Liu?

Ytring:

Førjulstanker ved NTNU

«Noen filosofer har ment at mennesket fødes som en ubeskrevet tavle... ...Men hvem hadde laget tavlen og skrivesakene, og hvem skriver?» spør Arne B. Johansen i denne ytringen.