Rapport på høring:

Tviler på om utsatte fag blir berget med foreslått løsning

Skuffende, for snever og uten reell betydning er karakteristikker to dekaner bruker om den foreslåtte beredskapsløsninga for utsatte humaniorafag.
Dekan Jørgen Magnus Sejersted er skuffet over rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag».  
        
            (Foto: Emil W. Breistein/UiB)

Dekan Jørgen Magnus Sejersted er skuffet over rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag».   Foto: Emil W. Breistein/UiB

Rapporten om særfinansiering av disse fagene er nå ute på høring. Ekspertgruppa som har levert rapporten fikk i oppgave å utrede ei særfinansiering av utsatte fag ved de humanistiske fakultetene. Dette for å sikre at sentrale og nødvendige fag kan opprettholdes.

Ekspertgruppa konkluderer med at ei beredskapsløsning i gitte situasjoner kan gjelde fag som oppfyller følgende kriterier:

- at faget er nedleggingstruet på nasjonalt nivå, og

- at tilbudet er på mastergradsnivå, og

- at det gjelder fag UH-sektoren tilbyr, og som fyller viktige samfunnsbehov.

- Utelukker for mange fag

- Jeg ser behovet for avgrensninger, men her har de definert seg helt ut av problemstillinga. Man burde reflektert over regionale behov. Dessuten synes jeg kravet om mastergradsnivå utelukker for mye, blant annet ekspertområder, sier dekan Jørgen Magnus Sejersted ved Universitetet i Bergen.

Dekan Frode Helland ved Universitetet i Oslo har vanskelig for å se for seg at det vil være fag som passer til de strenge kriteriene.

- Det er en god rapport på sine egne premisser, men jeg er ikke sikker på at den vil få noen reell betydning hvis det er disse forslagene som blir gjennomført, sier han.

Dekan Sonni Olsen ved Universitetet i Tromsø er mildere stemt:

- Utvalget har gjort en viktig jobb og jeg setter pris på at de har hatt dialog med universitetene. Vi har nå en oversikt over disse små og utsatte fagene, som er et viktig grunnlag for den beredskapsordninga de foreslår, sier hun.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Tar ikke tak i problemene

Utvalget har kartlagt at det er 30 humaniorafag på masternivå som kun tilbys ved ett universitet. Ingen av dekanene UA har vært i kontakt med har eksempler på fag som i dag ville hatt nytte av ei særfinansering slik utvalget foreslår. Ekspertgruppa har samme inntrykk.

Sejersted mener rapporten bærer preg av et snevert mandat som ikke åpner for å problematisere grunnleggende utfordringer med finansieringsmodellen. Han peker på at all aktivitet som ikke innebærer eksternfinansiert  forskning eller gir tilstrekkelige studiepoeng, er under voksende press. Det gjelder utenlandssentre, formidlingsaktivitet, små fag og ekspertområder.

- Alt slikt framstår som ekstravagant sløseri i finansieringsmodellens perspektiv, sier han.

LES OGSÅ: Advarer mot seigpining av humaniora

- Flegmatiske avdramatiseringer

Ifølge Sejersted er det ikke tvil om at mange humanistiske fagområder er svært utsatt. De siste årene har små fag blitt lagt ned. UiO har lagt ned små språkfag og det har også vært eksempler på at Kunnskapsdepartementet måtte trø til med en økonomisk redningsoperasjon, både for enkelte døde bibelspråk og for norsk leksikografi.

- Denne utviklinga var det jo vi håpet at vi nå skulle få en systematisk refleksjon rundt. I stedet får vi flegmatiske avdramatiseringer, som dessverre kan være til skade for en truet humaniorasektor. Det var litt skuffende, konstaterer han.

Han kjenner seg heller ikke alltid godt igjen der rapporten viser til dekanenes meninger.

- Slike passasjer ville jeg helst hatt anledning til å se gjennom på forhånd, sier han.

Sårbar økonomi

Dekanen ved UiB viser til at de i flere år har brukt ostehøvel slik at de nå beveger seg ned på et minimum på flere viktige språkfag. Disse tilbys også andre steder i landet, så de faller utenfor rapportens definisjon. Men på andre steder på Vestlandet tilbys de ikke.

- Slik jeg oppfatter det, er vi i en så sårbar økonomisk situasjon at disse i verste fall vil måtte legges ned på kort varsel om man ikke har en aksept for å ivareta slike utsatte fag. I Stavanger la de jo for eksempel ned tysk og fransk allerede for flere år siden. Jeg deler altså ikke utvalgets virkelighetsforståelse, sier han.

Sejersted tror utvalget kjenner situasjonen relativt godt, men at de definerer seg ut av problemet fordi det dypest sett handler om finansieringsmodell og New Public Management-ideologi. Slike tema ligger utenfor rapportens mandat å kritisere.

- Er det noen fag som  i dag kan bli lagt ned?

- Ved de enkelte institusjonene er det selvsagt det, men kanskje ikke etter utvalgets egen definisjon om siste tilbud nasjonalt på masternivå. Om ikke i dag, så i hvert fall i morgen, sier han.

Dekan Sonni Olsen ved UiT sier et kontant nei til at noen fag hos dem i dag kan bli lagt ned, men:

- Vi arbeider med å utvikle modeller for omdisponering av studieplasser. Det kan bety endret ressursfordeling mellom de ulike studiene, opplyser hun.

LES OGSÅ: UiT vil samarbeide med NTNU om tysk

LES OGSÅ: Håper på satsing på fremmedspråk

Sonni Olsen er dekan ved Fakultet forhumaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved  UiT - Norges arktiske universitet. 
        
            (Foto: Torbein Kvil Gamst )

Sonni Olsen er dekan ved Fakultet forhumaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT - Norges arktiske universitet.  Foto: Torbein Kvil Gamst

 

Små fag, få ansatte

Dekan Frode Helland ved UiO har bitt seg merke i det som står avslutningsvis i rapporten, om krav til fagmiljø:

«Etter hva ekspertgruppen har erfaring med fra institusjonene vil den antyde at 4 førstestillinger er minimumskrav for å tilby studier i fullt løp inkludert masternivå med årlig opptak

«Ekspertgruppen vil foreslå at særfinansieringen i beredskapsløsningen består av to førsteamanuensisstillinger mot at institusjonene stiller med samme antall ressurser

- Det er vanskelig å se for seg fag som passer til de strenge kriteriene. Blir kravet at fag trenger fire ansatte, har vi mange fag som er mindre enn det. Det gjelder også fag som tidligere har blitt nedlagt, sier han til Universitetsavisa.

Han synes det er fint at utvalget setter fokus på at noen fag kan ha nasjonal betydning og at de må opprettholdes ett sted. Men han tror det blir en stor belastning for et universitet å ta et slikt ansvar, også hvis det kommer ei ordning med ei beredskapsløsning.

- Man må holde på fire personer i et fag, betale to selv og deretter de to neste. Er dimensjoneringa fire ansatte, er det en stor risiko å ta. Da de la ned sanskrit i Oslo, var det et enpersonsfag. I dag har vi en del fag, der det er ansatt halvannen til to personer. Det kan hende dette er ei maksløsning, men det står ikke eksplisitt, sier han.

Dekan Sonni Olsen mener imidlertid de begrensningene som er satt for hvem som kan få særfinansiering, er fornuftige.

Frode Helland er dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo 
        
            (Foto: Ellen Evju Jahr/UiO)

Frode Helland er dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo  Foto: Ellen Evju Jahr/UiO

 

Underfinansierte fag

Også Helland har ei høne å plukke med finansieringssystemet. Alle humaniorafagene er finansiert i aller laveste kategori, noe som gjør at flere av dem er underfinansierte. Dette betyr at de må drive med kryssfinansiering. Han trekker fram konservering som eksempel på et slikt fag. Det krever lab-fasiliteter, mye en- til en-undervisning og er veldig spesialisert. I Sverige er det finansiert i samme kategori som medisin, mens det i Norge driftes i den laveste kategorien.

Ifølge Helland er fremmedspråkene i samme situasjon, og jo fjernere fra europeiske språk de er, desto mer krever de. Å gjøre folk gode i kinesisk og arabisk krever mye, men fakultetet får det til fordi de subsidierer dem. Det samme gjelder musikkvitenskap, som krever fysiske fasiliteter, men som ikke er finansiert godt nok.

- Hadde man endret på finansieringskategoriene for noen av de humanistiske studiefagene, så hadde det vært lettere å drive et humanistisk fakultet, sier han.  

Helland håper at det ikke blir slik framover at en del småfag kun blir tilbudt ved ett universitet. Det er tendenser til at det ikke blir opprettet nye slike småfag.

- Skal man løse dette problemet, trenger man finansiering. Jeg hadde håpet at ei nødløsning ikke ble så streng at den nesten ikke gjelder noen og at man kan få på plass ei støtteordning før man kommer så langt at de så å si er nedlagt. Da er det ofte for seint, sier han.

- Kall det gjerne kulturkonservativt

Et viktig prinsipp for ekspertutvalget er at ei særfinansiering ikke skal fungere konserverende og hindre fornying av fag. Dette har medvirket til at de foreslår den skisserte beredskapsløsninga. Både Frode Helland og Sonni Olsen er enig i dette premisset.

- Det blir vanskeligere å manøvrere hvis man får ei delfinansiering for å opprettholde det som er. Det kan være en fare at man blir bundet til status quo. Det er viktig å ha et handlingsrom, mener Helland.

Olsen sier det slik:

- Det er sannsynligvis riktig tenkt, men dette fratar ikke universitetene ansvar for å ivareta viktige fag på flere steder i landet.

Jørgen Magnus Sejersted er enig i at fagfornying er viktig. Han hadde ønsket at mandatet kunne vært tolket slik at det hadde blitt diskutert hvordan Kunnskapsdepartementet kan bidra til dette.

- Ellers synes jeg de gjentatte henvisningene til faglig konservatisme er nokså provoserende. Disiplinfagene viser generelt langt bedre evne til nyorientering og utvikling enn det som ofte antydes i debatten. Det er viktig å få fram. Men humaniorafagene har også et ansvar for å forvalte kulturell kompetanse som ikke ligger i tidsånden og som heller ikke fanges opp av finansieringsordningene. Kall det gjerne kulturkonservativt, men det er ikke et skjellsord for meg, sier dekanen ved UiB.

Dekan Anne Kristine Børresen er også bedt om å kommentere rapporten om særfinansiering, men vil vente til hun har fått diskutert den med kolleger internt ved NTNU.

Kunnskapsdepartementet har sendt rapporten på høring med svarfrist 7. februar 2020.

I stedet får vi flegmatiske avdramatiseringer, som dessverre kan være til skade for en truet humaniorasektor. Det var litt skuffende.

Jørgen Magnus Sejersted
Beredskapsløsning for utsatte fag

Rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag» er nå ute på høring. Ekspertgruppa som utarbeidet rapporten ble ledet av historiker Einar Lie. Gruppa konkluderer med at følgende løsning er best for å sikre at noen utsatte fag blir berget:

  • Ei beredskapsløsning som i gitte situasjoner rettes mot fag som er foreslått nedlagt.
  • Ordninga betyr at det ikke blir ei permanent, for eksempel årlig, utlysning av midler.
  • Utvalget mener ei beredskapsløsning er best for å unngå at ei ordning med særfinansiering hindrer fagfornying.
  • Resonnementet er slik at hvis småfag får ekstra støtte for å opprettholdes, kan det føre til at man ikke sørger for å fornye fag, men ender med å bevare de gamle. Kriteriene for å få særfinansiering er derfor strenge:
  • Fag som kan få slik særfinansering må være nedleggingstruet på nasjonalt nivå, være et tilbud på mastergradsnivå og være et fag som UH-sektoren tilbyr og som fyller ett eller flere samfunnsbehov.
  • Dekanene ved UiO og UiB mener kriteriene er så strenge at få utsatte fag vil bli berget med ei slik beredskapsløsning.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNUs julehilsen skal være inkluderende

- Selvsagt burde NTNUs julehilsen inkludert tekst, skriver kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i dette svaret til kritikken om at NTNUs musikalske julehilsen ikke var tilpasset døve og hørselshemmede.

- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.

Kronikk:

Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

- En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble, skriver forfatterne av denne kronikken, som oppfordrer NTNU til å ta linjeforeningene i bruk i integreringen av studenter fra utlandet.

- En julehilsen som ekskluderer

«Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen. I år var det ekstra ille, og nå skal jeg forklare hvorfor,» skriver NTNU-stipendiat Toril Ringsø i i denne ytringen.