Administrasjon og rådgiveri vokser

Administrasjonen innen høyere utdanning har vokst med 33 prosent fra 2004 til 2013. På ti år har kategoriene seniorkonsulent, rådgiver og seniorrådgiver økt med 2 704. Dette betyr at de høyere stillingenes andel av saksbehandler- og utrederårsverk i uh-sektoren har steget fra 15 til nesten 52 prosent de siste ti årene.

Tallene kommer fram i den årlige Tilstandsrapporten som ble lagt fram av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i går.

Flere administrative

Antallet faglige ansatte per administrative stilling er redusert fra 2,53 i 2004 til 2,26 i 2013, skriver nettavisen Khrono ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tilstandsrapporten viser at antall årsverk på høgskoler og universitet økte totalt med 5 713 fra 2004 til 2013. Det er en økning på 21 prosent.

Forholdstallet mellom antall faglige ansatte per administrativ stilling er relativt likt hvis man ser på de ulike typer av institusjoner. De statlige høyskolene har det laveste forholdstallet, med 2,2 faglig ansatt per administrativ ansatt. De statlige vitenskapelige høyskolene ligger høyest med 2,4. Universitetene kommer midt i mellom.

NTNU blant de lettere

NTNU, Norges universitet for miljø og biovitenskap og Universitetet i Bergen er de tre universitetene som framstår som lettest administrert. Samtlige har 2,6 vitenskapelige ansatte per administrativ. I den andre enden av universitetsskalaen ligger Universitetet i Nordland med 1,8 faglige per administrative stilling, deretter følger Universitetet i Stavanger med 2, og Universitetene i Tromsø og Agder med 2,1 hver. Universitetet i Oslo ligger på snittet, med 2,2 vitenskapelige per administrativt ansatte.

Spennet er stort mellom enkeltinstitusjoner i sektoren. I tilstandsrapporten skriver departementet at de store forskjellene internt i gruppen statlige høgskoler er vanskelig å forklare. Tross klare likheter mellom eksempelvis HiOA og Høgskolen i Buskerud, har disse forholdstall på henholdsvis 1,7 og 2,8.

I rapporten skrives det at man ikke har grunnlag for å si hva som er optimalt forholdstall, eller optimal sammensetning av det administrative personalet.

Problematisk statistikk

Tallene kommer Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), og i rapporten problematiseres plasseringen av faglige lederstillinger i denne statistikken. De faglige lederstillingene er i dagens DBH-statistikk kategorisert som administrativt personale.

På bakgrunn av forslag fra en arbeidsgruppe i DBH som bl.a. så på kategorisering av stillinger, vil faglige ledere bli flyttet til faglig personale. De valgte faglige lederne beholder i prinsippet sin ordinære stillingskode og vil dermed i figuren over inngå i det faglige personalet.

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiOA sier til Khrono at forholdstallene mellom faglige og administrativt ansatte som blir presentert nødvendigvis ikke gir et helt riktig bilde. En forklaring på forskjellen er at institusjonene bruker ulike stillingskategorier for teknisk tilsatte.

-Wedø er skeptisk til en forenklet diskusjon om hva som er riktig forholdstall.

Flere rådgivere

Innenfor gruppen saksbehandlere og utredere er det de høyere stillingene som vokser i antall, mens de lavere blir færre. Fra 2004 til 2013 har antall årsverk utført av førstesekretærer og konsulenter sunket med 892. I samme periode har årsverk i stillingene seniorkonsulent, rådgiver og seniorrådgiver økt med 2 704. Det innebærer at de høyere stillingenes andel av saksbehandler- og utrederårsverk har steget fra 15 til nesten 52 prosent.

Årsakene til den markante veksten i de høyere saksbehandler- og utrederstillingene er sammensatte. Tilstandsrapporten anfører at administrativt arbeid i UH-sektoren har blitt mer komplekst og kompetanse-krevende. Det har skjedd både som en følge av at institusjonene har fått større ansvar for egen strategisk utvikling, og fordi kompleksiteten i denne typen arbeid har økt i arbeidslivet generelt.