UH-finansiering post covid:

Forbereder seg på gass og brems samtidig

UH-sektoren skal bidra tungt til innovasjon etter covid-19, men samtidig til å senke offentlig forbruk. NTNU-rektor Anne Borg opplever tydeligere krav fra sentrale politiske myndigheter.

- Gass-brems og rettede virkemidler utgjør en større inngripen i vår virksomhet enn hvordan det tradisjonelt har vært i vår sektor, sier NTNUs rektor Anne Borg, her fotografert under NTNUs ledersamling Oppdal i vinter.
- Gass-brems og rettede virkemidler utgjør en større inngripen i vår virksomhet enn hvordan det tradisjonelt har vært i vår sektor, sier NTNUs rektor Anne Borg, her fotografert under NTNUs ledersamling Oppdal i vinter.
Publisert

Onsdagen denne uka holdt NTNUs styre og utvidede ledergruppe seminar om etikk, ytringsfrihet og engasjement i utandet. Grunntemaet var hvordan man rigger seg for årene som kommer.

Dagen etter var ressurstilgang tema da NTNU-styret behandlet et notat som tar for seg universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.

LES OGSÅ: Rekordmange søkere uten plass

LES OGSÅ: Også akademikere har lov til å si idiotiske ting

To måneder ut i 2020 hadde AS Norge brukt opp hele dette årets «oljepengepott» - 4 prosent av avkastningen fra Oljefondet. Skal landet få orden på statsfinansene må det offentlige forbruket ned, privat produksjon må opp. UH-sektoren forventes å yte vesentlige bidrag på begge områder. Man må regne med at ABE-kutt videreføres, eventuelt i andre former.

Det var særdeles god plass rundt bordet da NTNU-styret møttes fysisk for første gang etter at Covid 19 traff landet.
Det var særdeles god plass rundt bordet da NTNU-styret møttes fysisk for første gang etter at Covid 19 traff landet.

Samtidig er bestillingen til universitetene at man bidrar tungt til forskningsdrevet innovasjon. Norge må finne nye ting å leve av.

Kampen om forskningsmidler blir tøffere

Hvilke følger vil slike kryssende forventninger få for NTNU?

- Jeg tror man kommer til å gi gass på noen områder, og antakelig trykke på bremsen på andre, sier Anne Borg.

Hun innleder svaret med å understreke at NTNUs finansielle situasjon er god. Det er rom for å foreta viktige prioriteringer, slår hun fast. Men man må forvente at særlig kampen om forskningsmidler blir adskillig tøffere i årene som kommer, ikke minst siden EUs Horisont Europa er blitt koronakuttet fra 100 til 80 milliarder euro.

LES OGSÅ: NTNU driver ikke med utenrikspolitikk - eller?

Rektor legger fram tre scenarier til debatt i styret hva angår økonomiske rammer og «eksterne føringer» (les KD med flere). Det første er akselerering av ABE-kuttene mens nummer to er 'drømmeversjonen' med økt ressurstilgang og ingen økt styring. 

Hvor skal det bremses, er spørsmålet

Det tredje ligger nærmest hva Borg anser som realistisk. Teksten går slik:

«Dette scenariet kjennetegnes av at NTNU tilføres nye studieplasser, økt EVU-aktivitet og økte bevilgninger knyttet til utdanningsvirksomheten, og at det er sterke føringer på hvordan dette skal gjennomføres fra KD sin side. Dette skjer samtidig som ABE-kuttet økes (eller tilsvarende kutt på andre måter), og at det overlates til NTNU selv å avgjøre hvordan disse kuttene skal effektueres. Utfordringen dette gir er at forventningene om resultater overstiger ressurstilgangen, noe som tvinger NTNU til å hente ut ressurser til dette fra andre deler av virksomheten, eksempelvis knyttet til forskning, administrasjon e.l.»

- Et ikke urealistisk scenario er at vi får gass på enkelte ting, sier Borg, og nevner spesielt EVU – etter og videreutdanning, der det har blitt bevilget ekstra midler denne våren.

- I dagens situasjon, med økt ledighet og usikkerhet, er det mange som behøver kompetanseheving eller hjelp til omstilling. Det er ett eksempel. Spørsmålet blir hva man eventuelt skal bremse på, sier NTNU-rektoren.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Myndighetenes styringsiver

I dette ligger økt vilje fra regjeringas side til å legge aktive føringer på hva universitetene satser på. Borg viser til ekstrabevilgningene til ekstra studieplasser i vår, hvor det ble bevilget midler til flere plasser i hovedsak innen helse- og sosialfag, realfag og teknologi og lærerutdanninger, mens enkelte andre områder hvor det var gode søkertall likevel ikke fikk ekstra midler.

- Opplever du som rektor mer styringsiver fra sentralt hold?

- Det gjenstår å se. Men vi ser at sentrale politiske myndigheter har tydeligere krav til oss. Vi vil måtte leve mer i det skjæringspunktet i tida som kommer. Sånn er det. Vi er et viktig redskap i å bringe Norge og verden videre. Men gass-brems og rettede virkemidler utgjør en større inngripen i vår virksomhet enn hvordan det tradisjonelt har vært i vår sektor.

- I din innledning under styreseminaret gjorde du en markering av å snakke opp grunnforskningen. Er det der man kan frykte at bremsen slås på?

- Jeg tror grunnforskning høster stor respekt og anerkjennelse. Grunnforskning er fundamentet for utvikling. Det er viktig at vi synliggjør hvor viktig dette er. For eksempel kom covid-testen som våre forskere utviklet som resultat av arbeid gjort av to av våre grunnforskningsmiljøer.

ABE-nostalgi?

- Dette kan oppfattes som et nullsumspill. Frykter du at når EVU får mer så tar politikerne fra grunnutdanning og grunnforskning?

- Nei, det har vi ikke sett tegn til. Jeg er ikke så redd for det.

- Men forskningsfinansieringen er under press. Horisont Europa kuttes med et beløp tilsvarende i overkant av 200 milliarder kroner – mens Henrik Asheim går ut med forventing om at norske forskere henter hjem mer enn Norge spytter inn. Må norske forskere forberede seg på at en stadig større andel av forskningsmidlene er konkurranseutsatt?

- Det kan jo være. At man legger så stor vekt på Europa er et signal – og dette er en knallhard arena. Men vi får vente og se. Hva vi vet er at vi må husholde godt med pengene vi råder over.

- Aksel Tjora kom med et hjertesukk under styreseminaret, at han håper man ikke ender med å tenke tilbake med nostalgi på tida med ABE-kutt?

- Det får vi virkelig ikke håpe, sier NTNU-rektor Anne Borg.

LES OGSÅ: Tjora vil opprette studentfamilier

Powered by Labrador CMS