Stusset over at medvirkning er en så viktig debatt i Norge

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

Maria Strømme bor og jobber i Sverige og ville ta et fugleperspektiv da NTNU-styret diskuterte medvirkning.
Maria Strømme bor og jobber i Sverige og ville ta et fugleperspektiv da NTNU-styret diskuterte medvirkning.
Publisert Sist oppdatert

Hun valgte å ta et utenforblikk da NTNUs styre torsdag diskuterte Fafo-rapporten om medvirkning og medbestemmelse. Strømme er professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet.

- Jeg er klar over at det jeg sier er provoserende, la hun til.

To tradisjoner for medvirkning

Rapporten kom etter initiativ fra styremedlem Tim Torvatn. UA har tidligere presentert de sentrale funnene i rapporten (se faktaboks). Ett funn er at stipendiater og andre midlertidig ansatte er mindre informert om beslutningsprosesser og deltar i mindre grad enn fast ansatte.

LES OGSÅ: Mener medbestemmelse gir innsparinger

Rapporten kan lastes ned her.

Rapporten viser at i det store og det hele, så opplever ansatte at de bestemmer mye over eget arbeid og blir involvert når viktige beslutninger skal tas. Tillitsvalgte og styremedlemmer har tidligere kritisert NTNU for økt toppstyring.

Videre peker rapporten på at det hersker to prinsipielt ulike tradisjoner for medvirkning her – den profesjonelle og den kollegiale. Den første viser til «linja» - den andre til det akademikere alltid har foretrukket: fortelle til kolleger og ledere hva man mener om saker og ting. Det kan være en utfordring å få de to praksisene til å leve noenlunde harmonisk sammen.

LES OGSÅ: Sviende oppgjør med økt toppstyring

LES OGSÅ: - Vi må prøve å roe litt ned nå

- Merkelig norsk debatt

Men tilbake til Maria Strømmes brannfakkel:

- Hvorfor er det vi diskuterer nå veldig viktig? For meg er det ikke en selvfølge at vår output – forskning og utdanning – blir bedre av at medvirkning blir bedre, og heller ikke ved at arbeidsmiljøet blir bedre. Jeg har erfaring fra flere utenlandske universitet og denne debatten kommer aldri opp der, sa hun.

Hun etterlyste fugleperspektivet og mente at hvis man ser denne diskusjonen utenfra, så er det ganske merkelig at den blir så viktig.

- Har vi rett fokus når vi diskuterer dette? Vi har en annen kultur i Norge. Jeg vil gjerne at vi tar opp dette seinere, sa hun.

Vararepresentant Anne C. Elster har selv studert og jobbet ved universiter i USA, og ble oppildnet til å svare.

- Medbestemmelse er nok viktigere for nordmenn generelt, men den er også viktig i USA. Der er det sterke professorråd, slik som NTNU hadde før, og «faculty councils». I Norge mangler vi en medbestemmelse som går utenfor det enkelte universitet, i USA er det regionale styringsorgan på kryss av universiteter. Det er viktig for NTNU-styret å se på den norske modellen, argumenterte hun.

Tillitsvalgte som kakepynt

Simen Ringdahl viste til Gjøvik og Ålesund. Rapporten sier at det er lavere sannsynlighet for medvirkning for dem som ikke jobber i Trondheim. Han hadde også bitt seg merke i en uttalelse i rapporten:

- Der sier noen at man høres ofte, men blir ikke hørt. Tillitsvalgte opplever at de er til pynt i systemet. Dette gjør meg bekymret, sa han.

Ingvill Stuvøy er representant for de midlertidig ansatte og var derfor opptatt av at denne gruppa opplever at de er dårligere informert og har mindre innflytelse enn fast ansatte.

- Jeg håper dette funnet får oppmerksomhet under høringa og i det videre arbeidet. Dessuten må sitatet: «Jeg blir medvirket ihjel uten at det skjer noe», diskuteres nærmere.

- Veldig personavhengig

Alle styremedlemmene skrøt av rapporten og at det er en del positive tall i den.

Kristin Melum Eide var opptatt av hvordan systemet er avhengig av personer på alle nivå: Om den enkelte ansatte velger å engasjere seg og orienterer seg om hva de ulike kanalene gjør, for eksempel verneombudet. Og i den andre enden: Hvordan de som har de ulike rollene, har ulik forståelse for hva rollene innebærer.

- Hele systemet gjennomsyres av at det er individuelt både hvem som engasjerer seg og hvem som tar imot. Det er bekymringsfullt, mente hun.

Nina Refseth ønsket å dreie diskusjonen fra personnivå til systemnivå.

- Hvor fungerer systemet og hvor skaper det utfordringer? Vi må lære av det som fungerer og holde oss til systemdiskusjonen.

Refseth, som er ekstern representant, mente de ikke måtte slippe taket på hovedfunnet i rapporten: NTNU er en utrolig stor virksomhet og vilkårene for medvirkning er gode.

Rapporten var bare en orienteringssak med kort diskusjon på torsdagens styremøte. Nå er den ut på høring med frist 29. januar. NTNU-styret vil få rapport og høringsinnspill opp som en styresak seinere med plass til en større diskusjon.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS