Ida, Kai og Marte kappes om å få lede 230 000 studenter

Landsmøtet i NSO velger hvem som skal etterfølge Mats Beldo som øverste leder. Tre kandidater har meldt seg på kampen om vervet, og det avgjørende slaget står helgen 20-22 april.

Ida Austgulen er i dag Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO, Kai Steffen Østensen er leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA) mens Marte Øien er nylig avgått leder for Studenttinget ved NTNU.

Universitetsavisa har stilt de 3 kandidatene 4 likelydende spørsmål.

LES OGSÅ: - Vi er studentenes spydspiss

1. Hvilken studentpolitisk enkeltsak brenner du for?

Ida Austgulen:

- Å sikre alle studenter en trygg studiehverdag og lik rett til utdanning. Dette skal vi gjøre blant annet ved å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø. Dette er en utrolig viktig sak som med rette har vært et stort fokusområde for organisasjonen de siste årene. Lovverket slik det står i dag gjør at en stor samfunnsgruppe faller mellom to stoler hva angår rettigheter. Vi skal ikke la lovfestet tilgang på studentombud bli en hvilepute for politikerne.

Faktorene som skal til for å skape en trygg studiehverdag stopper imidlertid ikke med et styrket lovverk, men innebærer også blant annet et trygt sted å bo og en stabil inntekt. Vi skal ikke gi oss før studentkravet er innfridd og heltidsstudenten er tilbake.

Kai Steffen Østensen:

- Som medlemslagslederen fra Universitetet i Agder hvor mobbing i sektoren ble satt på dagsorden, er det ingen tvil om at det er en sak som ligger hjertet mitt nært. Mobbing var årsaken til at jeg engasjerte meg i det lokale ungdomsrådet i Farsund kommune ti år tilbake, og den har fulgt meg siden. Det henger sammen med fokuset mitt på frafall i høyere utdanning. Selv om frafall skyldes mye, og noen ganger er en naturlig del av en students dannelsesreise, er ufrivillig frafall noe vi må sette fokuset i enda større grad på. Mobbing og trakassering er en av faktorene vi må jobbe bevisst for å snu og derfor er det også en av enkeltsakene jeg mener er viktig å prioritere, spesielt fordi sektoren nå er i riktig modus.

Marte Øien :

- Lik rett til utdanning. Mangfold, inkludering og likestilling i høyere utdanning er utrolig viktig, ikke bare for enkeltindividene og læringsmiljøet, men også for at høyere utdanning skal gjenspeile den generelle befolkningen i landet.

Man kan ikke sette likhetstegn mellom likebehandling og like muligheter. Likebehandling antyder at alle skal behandles likt, noe som ikke fungerer da vi alle har ulike forutsetninger.

Alle studenter skal, uavhengig av bakgrunn, funksjonsevne eller andre forhold ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Vi har alle noe å bidra med i samfunnet og arbeidslivet, men da må det legges til rette for at vi får muligheten til å gjøre nettopp det.

2. En NSO-leder sitter i ett år. Hva vil du ha gjennomført i løpet av det året?

Austgulen: Vi skal få på plass et styrket lovverk rundt studentenes læringsmiljø, øke kostnadsrammen for studentboliger, og sørge for en god implementering av de tiltakene som er beskrevet i kvalitetsmeldingen, for å nevne noe.

I tillegg ønsker jeg å se at vi etablerer oss som en organisasjon som i større grad tør å ta de vanskelige debattene, som ikke er redd for å se rundt neste sving, og som er mer proaktiv enn det vi er i dag.

Østensen: Jeg har fått lov til å være med å utforme deler av NSOs politikk de siste årene og det er mye jeg heier frem til nasjonale beslutningsinstanser. Likevel mener jeg vi må jobbe mer for å sikre at den nasjonale gjennomslagene faktisk blir gjennomslag lokalt. Det er det viktigste koblingen i NSO for å sikre at de faktiske 230 000 studentene får oppleve det arbeidet som gjøres nasjonalt. I tillegg håper jeg at NSO også i langt større grad setter dagsorden i samfunnsspørsmål som har indirekte betydning for våre studenter og ikke bare de som er studenter i dag. Vi må både snakke om at utdanningsløpet henger sammen fra barnehage til høyere utdanning, men også om det som skjer etter studiene; det å komme ut som nyutdannet i jobbsøker-verden er ikke like enkelt for alle.

Øien: Flere av dagens studenter skal ut i jobber som enda ikke eksisterer noe som gjør at studentene må bli rustet til et arbeidsliv med store endringer. Studentene må ha kompetanse innen digitalisering, innovasjon og bærekraft. Dette gjør oss omstillingsdyktige. Kompetansen innenfor disse temaene er nyttig innenfor alle fagområder når vi skal bygge samfunnet videre. Men det betyr ikke at vi eksempelvis skal digitalisere kun for å digitalisere, men at kandidatene som blir uteksaminert må ha en kompetanse som gjør dem i stand til å bruke digitale verktøy i sitt framtidige arbeid.

Resultatet fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse som gjennomføres i disse dager er klart tidlig i september. Resultatet fra forrige gang undersøkelsen ble gjennomført viste urovekkende tall både når det kommer til studentenes økonomiske situasjon, psykisk helse og sosiale forhold. Det er lite som tyder på at dette har endret seg nevneverdig i en positiv retning. Vi må følge opp tallene fra årets undersøkelse veldig tett. Vi skal jobbe for at det iverksettes konkrete tiltak for å bedre studentenes psykiske og sosiale forhold.

Vi skal være en organisasjon for alle studentene i Norge, da må vi være godt forankret blant studentene. Vi har fortsatt en jobb å gjøre for å minske avstanden mellom det sentrale leddet av organisasjonen og medlemslagene.

3. Nevn tre egenskaper som gjør deg særlig egnet til å være leder for landets 230 000 studenter.

Austgulen: Jeg er varm, men også målrettet og bestemt. Denne kombinasjonen, sammen med min brede erfaring fra de fleste sider av studentpolitikken, og ikke minst i organisasjonen, gir meg det utgangspunktet jeg mener man trenger for å ta fatt på rollen som leder av NSO.

Som leder har man ikke bare ansvaret for å tale studentenes sak, men også ansvaret for å lede en organisasjon med både ansatte og tillitsvalgte. Det er viktig for meg å være en åpen, motiverende og lyttende leder, og skape en trygg organisasjon med stor takhøyde og et godt miljø. Som person er jeg fremoverlent og arbeidssom, og er klar for å dra organisasjonen i en mer offensiv retning som premissleverandøren i utdanningspolitiske spørsmål.

Østensen: 1. Jeg har politisk forståelse og erfaring fra partipolitikken jeg tror vil være viktig i en periode hvor ny regjering skal etableres og flere gjennomslag skal sikres.

2. Jeg har stor arbeidskapasitet og mye energi som gjør at jeg kan gjøre mye på kort tid.

3. Jeg er en smørblid sørlending.

Øien: Diplomatisk, samlende - står stødig i vanskelige situasjoner, og jeg er en god strateg.

4. Seksuell trakassering i akademia: Hva bør komme etter #metoo?

Austgulen: Jeg har en forventning til at det nyvalgte Stortinget og regjeringen er sitt ansvar bevisst, og sørger for å tilrettelegge for et preventivt lovverk og gode rammer med mål om en trygg studiehverdag, uavhengig av hvor man studerer. I tillegg må utdanningsinstitusjonene ta ansvar for at det ikke har vært gode nok rutiner for å håndtere saker som omhandler seksuell trakassering, og se til at det iverksettes tiltak med fokus på forebygging, gode varslingssystemer og håndteringsrutiner.

#MeToo har uten tvil vært en øyeåpner for mange, og har nok vært en kampanje som har bidratt til bevisstgjøring, og som på den måten kan bidra til en holdnings- og kulturendring. Slike holdningskampanjer er bra i seg selv, men skaper imidlertid ikke de nødvendige endringene alene.

Østensen: Det er ingen tvil om at lovverk og retningslinjer må på plass, men jeg tror faktisk det viktigste som må skje er at barn og unge snakker om grensesetting, likestilling og seksualitet mer enn noen gang før. Det handler om å være trygg på seg selv og andre når grenser skal settes, men også når man må gi beskjed om at grensene tråkkes over.

Hvis vi ikke får endret holdning, tror jeg at systemer ikke vil gi det utslaget vi håper på.

Øien: Vi må få på plass en revidering av dagens lovverk som regulerer studenters læringsmiljø. Lovverket må inneholde klare definisjoner, krav og utdypelser. Det må stilles klare forventninger om at utdanningsinstitusjonene jobber aktivt, målrettet og planmessig for å sikre et godt, forsvarlig og trygt læringsmiljø. Ingen studenter skal utsettes for trakassering, diskriminering, mobbing eller forskjellsbehandling.