Nektes flere navnelister

Det omstridte Drøbak-firmaet Rekruttering as har fått sin siste liste med personopplysninger over uteksaminerte studenter fra norske utdanningsinstitusjoner.

Publisert Sist oppdatert

Det har Kunnskapsdepartementet (KD) bestemt.

Dermed blir det langt tyngre for enmannsforetaket å bygge opp kompetansedatabasen som skulle inneholde flere hundre tusen navn på folk med høyere utdanning. Så langt skal gründer og eier Kjell Klynderud ha sikret seg mellom 50 000 og 100 000 navn. Listene inneholder adresser og telefonnumre på nåværende og tidligere studenter, mange av dem fra NTNU, der det hele startet sommeren for to år siden.

Nektet å gi lister

Flere utdanningsinstitusjoner nektet å levere fra seg listene som firmaet bad om, og etter offentlighetsloven også hadde krav på. Nå har departementet gitt medhold til Universitetet i Oslo. Det var firmaet selv som klaget UiOs avslag inn for KD.

Om selskapet kun ønsker navn på studentene, uten adresse, telefonnummer, fag og eksamensdato så vil de kunne få det, skriver Uniforum. UiO begrunnet avgjørelsen om å nekte utlevering av listene med den store arbeidsmengden som kreves for manuelt å fjerne opplysninger som kan avsløre personlige forhold. Også hemmelige adresser kan dukke opp i kontaktinformasjonen om studentene. Dette er opplysninger som offentlige institusjoner plikter å unnta fra Offentlighetsloven.

Det var i juni 2011 det ble kjent gjennom UA at Rekruttering AS hadde bedt om, og fått, navnelister over uteksaminerte studenter fra UiB og NTNU siden 1987. Firmaet hadde da fått klarsignal fra både Kunnskaps- og Justisdepartementet til å få studentlistene.

- Byråkratisk prinsipprytteri

Daglig leder Kjell Klynderud i Rekruttering as beklager at den siste avgjørelsen fra KD falt i hans disfavør.

- Jeg rister på hodet over at Universitetet i Oslo har et så dårlig datasystem at det ikke med noen få tastetrykk kan fjerne tre kolonner som inneholder sensitive opplysninger om noen få studenter. For meg høres det helt utrolig ut at det skulle ta flere årsverk å få det til, sier Klynderud til Uniforum.

Han ser dette som et byråkratisk prinsipprytteri. Fra hans ståsted går avslagene ut over folk han kunne ha hjulpet til å få en bedre karriereutvikling.

Ikke sensitive opplysninger

Klynderuds iherdighet har fått Datatilsynet på banen, skapt merarbeid i lovavdelingen i Justisdepartementet, og furore i Universitets-Norge. Gründeren selv er passert 70 år, og driver rekrutteringsforetaket fra boligen sin i Drøbak.

Prosjektet hans er å bygge opp en stor database, geografisk inndelt og med oversikt over folk med høyere utdanning i Norge.

- Jeg har hele tiden sagt, og fått alles aksept på at dette ikke er personopplysninger av sensitiv art. Jeg har i tillegg fått brev fra Datatilsynet med retningslinjer om hvordan opplysningene skal lagres, og rettet meg etter dette, sa Klynderud til UA etter å ha hatt inspeksjon fra Datatilsynet i fjor vinter.

Svært arbeidskrevende

Kunnskapsdepartementet fastholder overfor selskapet at det ikke bare er å fjerne noen kolonner på et Excel-ark for å unngå problemet med å gi ut personopplysninger som ikke er offentlege. Det finnes ikke noen oversikt i Felles studentsystem (FS) over hvilke studenter som har hemmelig adresse, eller studenter som har adresser som kan avsløre informasjon om kandidater som dekkes av taushetsplikt.

Alternativet er derfor å ta listene ut av Felles studentsystem, og selv kvalitetssikre dem.

- Det vil være en enorm jobb for institusjonene, som vil utgjøre rundt tre årsverk, skriver avdelingsdirektør Anne Groholt i Kunnskapsdepartementet i brevet til Rekruttering as.