Psykologi legger om profesjonsstudiet

Dagens introduksjonsstudium erstattes av et seksårig løp med kliniske tema fra dag én. - Den største renovasjonen av psykologistudiet på femten år, sier instituttleder Leif Edward Ottesen Kennair.

Publisert Sist oppdatert

Alle steiner snus. Bort med dagens femårige profesjonsmodell. Bort med hele det gamle introduksjonsstudiet. Bort med flervalgseksamen (multiple choice).



Kliniske tema fra dag én

I stedet skal det sys sammen en seksårig, integrert modell med kliniske tema fra studiedag én. Den nye profesjonsmodellen skal bli mer ”lege”. Den skal ifølge instituttlederen ikke kun bygges på med ett ekstra år. Hele profesjonsstudiet skal dissekeres og røntgenfotograferes.



Det beste salgsargumentet er mer psykologi og mer praksis i felten gjennom hele profesjonsløpet:



- Ny, seksårig profesjonsutdanning gir studentene kliniske tema allerede det første året. Det har vært misnøye blant profesjonsstudentene om at det kliniske har vært fraværende helt fram til fjerdeåret. Vi skal nå gi dem en sterkere følelse av å være psykologer under opplæring fra dag én.



Tidsplanen er ambisiøs: Opptak til en ny, seksårig profesjonsutdanning allerede fra høsten 2011.



Dagens bachelorgrad i psykologi skal forandres, og skal inneholde en ny førsteårsenhet som en basisinnføring til faget.



Instituttstyrets vedtak er avhengig av godkjenning på fakultetsnivå.





Inntektene opp etter omlegging i Oslo

Nasjonalt profesjonsråd og Norsk Psykologforening har vært positiv til en omlegging ved alle landets fire psykologutdanninger. Profesjonsforeningen grunnholdning er at samfunnets og helsevesenets krav er blitt såpass skjerpet de senere årene at man bør benytte alle de seks årene man har til disposisjon for å utdanne helsepersonell.



Et delt styre ved Psykologisk fakultet i Bergen gikk nylig inn for å beholde dagens 5+1-ordning. NTNU ser nå ut til å bli det andre universitetet i landet med et seksårig løp, etter at Universitetet i Oslo tidligere har lagt om studiet.



- Dette er blitt det nest mest populære studiet i Oslo, etter medisin, kommenterer president i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard. Hofgaard ser ikke bort fra at et seksårig profesjonsløp vil synliggjøre studiet som mer attraktivt for fremtidens psykologer.



- Det betyr imidlertid ikke at vi mener utdanningen i Bergen er dårlig, understreker han.



Mange studiepoeng avlegges på dagens årsenhet på NTNU. Nasjonalt profesjonsråd i psykologutdanningen ved Universitets- og høyskolerådet diskuterte omlegging av profesjonsstudiet i april i år. UiOs representant på møtet kunne berolige de andre psykologutdanningene med at inntektene faktisk har økt etter omleggingen i Oslo.



- En av ti videre til profesjonsstudiet

I dag står Introduksjonsstudiet for opptaksgrunnlaget til selve profesjonsstudiet, som i dag er det eneste i landet som ikke rekrutterer fra Samordna opptak. Nasjonalt profesjonsråd spør om dette er god ressursbruk ved universitetene.



For å komme videre må studentene ha ”A” på nærmest alle eksamener på instruksjonsstudiet ved NTNU. Blind pugging og gjentatte eksamener er ofte nødvendig for å komme gjennom et ekstremt trangt nåløye inn til det forgjettede profesjonsstudiet:



Ifølge Ottensen Kennair har det akkumulert seg noe slikt som 800 studenter som har tatt kvalifiseringsåret og gjerne vil videre. Under ti prosent av disse kan regne med plass på psykologutdanningen.



- Det er rett og slett ikke god samfunnsøkonomi å ha studenter hengende i introduksjonsstudiet i årevis, mener instituttlederen.



Instituttlederen avviser at det ligger økonomiske motiver for instituttet bak omleggingen.



- Jeg lager ikke såpe, jeg utdanner psykologer, kommenterer han.





- Finnes ingen ideell seleksjon

Ottesen Kennair insisterer på at det primære gjelder innholdet i utdannelsen. Et biprodukt av en omlegging til seks år er at opptaksgrunnlaget flytter seg fra introduksjonsstudiet til Samordna opptak. Et sentralt spørsmål i Bergen gjaldt hvilket opptaksgrunnlag som gir de beste psykologene.



Ingen av dem er ideelle, mener Ottesen Kennair, som heller bruker heller betegnelsen ”seleksjon”:



- Introduksjonsstudiet, slik vi har lært å kjenne det de siste årene, har ikke vært den beste måten å selektere på. Samtidig er heller ikke gymkarakterer fra videregående mest relevant for framtidige psykologer. Med utdanningens popularitet tror jeg at vi uansett vil ende opp med typisk skoleflike kandidater.



Å komplimentere for rene teoretiske ferdigheter med en form for intervju eller testing av kandidatene med tanke på egnethet for yrket, er uaktuelt for instituttlederen.



- Det er nær sagt umulig å finne en perfekt seleksjonsmodell. Dette sier jeg som psykolog. Dette instituttet vet bedre enn noen hvor vanskelig det er å predikere hvem som er egnet. Det finnes så mange forskjellige egenskaper for en flink psykolog at vi ikke ville vite hva vi skulle spørre etter. Et vektig argument for meg er uansett ikke fra hvor vi rekrutterer framtidens psykologer, men hva vi kan fylle det ekstra året med for å få best mulige psykologer.



Foreløpig tause studenter

Det finnes knapt et institutt ved NTNU som har vært utsatt for mer studentkritikk. Svakheter ved profesjonsutdanningen, multiple choice-eksamener og shopping av billige studiepoeng. Det siste stikket var en påstått veiledermangel tidligere i denne måneden, beskrevet i riksdekkende media. Noe urettferdig, mener Ottesen Kennair om kritikken:



- Jeg opplever ikke at det er veiledermangel på instituttet i dag, og vi har ikke bråk med studentene, konstaterer Ottesen Kennair.

- Vi har prøvd å inkludere studentene maksimalt i denne prosessen. De vil fortsatt bli hørt i arbeidet med utformingen av det nye løpet, sier han.

Tea Brenjo er student og instituttillitsvalgt for profesjonsstudiet, Elisabeth Thorhus for masterstudentene og Tarjei Drangsland er tillitsvalgt for bachelornivået.

Brenjo var studentenes representant i instituttstyremøtet som enstemmig gikk inn for seksårig profesjonsutdanning. Ingen av de tre studentene vil imidlertid uttale seg til UA om medvirkningen, prosessen eller om selve beslutningen på dette tidspunktet.

Ønsker samordning nasjonalt

Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanningen vedtok i oktober 2009 at alle universitetene med profesjonsutdanning skulle vurdere innføring av et seksårig integrert studieløp for cand. psychol.-graden hvor opptak til studiet basert på Samordna opptak og ikke på karakterer fra årsenheten i psykologi (introduksjonsstudiet).



Universitetet i Oslo endret opptaksordning i 2007. Det kom som en liten overraskelse på dekan og prodekan da styret ved Det psykologisk fakultet i Bergen stemte ned innstillingen om et samme vedtak – med åtte mot tre stemmer. Særlig ettersom innstillingen fra fakultetsledelsen foreslo en prøveordning hvor halvparten av opptaket skulle skje gjennom Samordna opptak, og resten gjennom dagens årsenhet.

LES MER: Psykologi endrer ikke opptaksregler



Da gjenstår Tromsø. Instituttleder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Tromsø – Magne Flaten - sier til UA at han planlegger en innstilling på nyåret – uten å forskuttere hva den vil inneholde. Med Trondheims vedtak er landet delt: To med ”lege-løpet”, to uten.