- Vi står på kanten av noe svært farlig

Covid-19 gjør USAs politiske krise dypere. Men problemet handler om mer enn Donald Trumps presidentskap: - Republikanerne opererer ikke lenger som et demokratisk parti, sier professor Jennifer L. Bailey.

USAs demokratiske problem er mer enn Donald Trump. - Trump er ille nok, men det store problemet er det republikanske partiet, sier Jennifer Bailey.
USAs demokratiske problem er mer enn Donald Trump. - Trump er ille nok, men det store problemet er det republikanske partiet, sier Jennifer Bailey.
Publisert Sist oppdatert

Den amerikanske grunnloven er en relativt kortfattet tekst. Gjennom omforent forståelse og sedvane framforhandlet gjennom tidene, i første rekke mellom de to store partiene Republikanerne og Demokratene, er USAs politiske system blitt til. Denne sedvanen er ikke nedfelt i konstitusjonen, men blitt slik fordi partene er enige om at det er slik det skal være. Dermed forefinnes mange gråsoner, smutthull med mer, som den president som måtte ville det, kan forsøke å utnytte til eget formål.

Ingen president i moderne tid har utvist særlig vilje til å utforske mulighetene som måtte ligge i disse gråsonene. Så kom Donald Trump.

- Kombinasjonen av en global krise som covid-19 forårsaker, med at den dårligst skikkede presidenten i moderne historie befinner seg i Det hvite hus, gjør at vi står på kanten av noe svært farlig, sier professor i statsvitenskap, Jennifer Bailey.
- Kombinasjonen av en global krise som covid-19 forårsaker, med at den dårligst skikkede presidenten i moderne historie befinner seg i Det hvite hus, gjør at vi står på kanten av noe svært farlig, sier professor i statsvitenskap, Jennifer Bailey.

Truer med å stenge Kongressen

I dag, torsdag, ble det kjent at president Trump truer med å stenge Kongressen ved å påtvinge Senatet og Representantenes hus en tvungen pause – en «recess» – dersom de ikke gjør som han vil og godtar forslagene han kommer med. Under en slik stengning kan presidenten utnevne myndighetspersoner som normalt krever godkjenning fra de folkevalgte.

The New York Times (bak betalingsmur)

Dagen før hadde han erklært at det er opp til ham alene, ikke guvernørene, å avgjøre når delstatene skal gjenåpnes. Dette fikk New Yorks guvernør Andrew Cuomo til å bemerke at sist gang han sjekket var Trump president, ikke konge.

- Skjer skremmende ting

Jennifer Bailey er professor i statsvitenskap ved NTNU. Hun har blant annet komparativ politikk og internasjonal politikk som spesialfelt, og er selv amerikaner. På spørsmål fra UA om Trump har konstitusjonell adgang til å stenge nasjonalforsamlingene, må hun konsultere grunnlovens tekst før hun svarer.

- Det fins noe om det i paragraf 2, tredje ledd, som kan komme til anvendelse – i tilfeller hvor Kongressens to «hus» ikke blir enige seg imellom når de skal ta pause, kan presidenten gripe inn. Dette har imidlertid aldri vært en problemstilling, før nå, sier professor Bailey.

Det fins flere slike spørsmål lenger framme, hvor det vil stå strid om presidentens adgang til å beslutte på egenhånd: Det viktigste for øyeblikket er om det skal åpnes adgang for at alle velgere som ønsker det, får stemme per post. Slik «absentee voting» er vanlig i dag. Men i og med pandemien mener mange det er fornuftig å la alle få stemme hjemmefra, siden folk vil være redde for å bli smittet i stemmelokalene.

Beslutningen om stemming per post ligger hos delstatene. Trump motsetter seg dette, og truer med å forby det. Motiv?

- Det er allment anerkjent at demokratene tjener på høy valgdeltakelse, kommenterer Bailey.

- Det kan virke som om Trump viser vilje til å sette endel normale spilleregler til side – stemmer det? Bør amerikanere i så fall bli bekymret?

- Det er ingen tvil om at det skjer endel skremmende ting akkurat nå, sier professor Bailey.

200 år med politisk krangling har fungert - til nå

Hun beskriver et politisk system som har fått sedvane eltet fram gjennom et par hundre år med strid og krangel de to store partiene imellom. I mangel av en nøye utformet grunnlov har mye av tilpasningen skjedd underveis. Denne hardt tilkjempede likevekten har gjort at det politiske systemet har fungert tålig bra – til i dag.

- Det kan ikke herske tvil om at hovedansvaret for den tiltagende negative utviklingen de siste par tiårene ligger hos det republikanske partiet, sier Bailey, som ikke legger skjul på at hun selv er demokrat.

- Vi har sett det over tid, og på ulike nivåer i det politiske systemet, fra nasjonalt plan til delstater til lokalt nivå, hvor republikansk dominerte organer presser gjennom udemokratiske beslutninger, sier hun.

Det dreier seg om alt fra «gerrymandering» - å spesialdesigne valgkretser til å favorisere eget parti - til å presse gjennom valg av representanter tilhørende eget parti til dommerstanden på ulike nivåer. Slik brytes systemet med «checks and balances» ned.

- Det har skjedd noe med det republikanske partiet. Det opererer ikke lenger som et demokratisk parti. Disse enkeltstående hendelsene er ikke lenger unntak, de er blitt regelen, framholder Bailey. Hun legger til at Demokratene ikke har opptrådt som helgener gjennom historien, men deres handlinger kan ikke sammenliknes med republikanernes, i hvert fall ikke i moderne tid.

«He is loosing his marbles»

Den tredelte statsmakt tilsier at presidenten holdes i ørene av Kongressen og av Høyesterett. Også sistnevnte instans har fått en profil som svekker den kontrollerende funksjonen. Det er presidenten som med Senatets godkjenning, utnevner dommerne samt en del andre funksjonærer. Med republikansk president og republikansk flertall i Senatet, er tyngdepunktet vesentlig forskjøvet, i en grad at Høyesterett i dag ikke bare er konservativ, den er blitt republikansk, ifølge Bailey.

Dermed er ikke problemet Donald Trump.

- Trump er ille nok, men det store problemet er det republikanske partiet, sier hun.

- Men hva med Trump som person? Han sier og gjør ting som i tiltagende grad virker irrasjonelt, uansett synsvinkel?

- Jeg mener han «is loosing his marbles» - har gått fra forstanden. Det er åpenbart noe galt med ham. Men igjen – problemet er ikke Trump i og for seg, men partiet hans, som lar dette skje.

- Noen spekulerer i om Trump kan komme til å forsøke å utsette presidentvalget. Fins det noen sannsynlighet i et slikt scenario?

- Det er et interessant spørsmål. Selv under borgerkrigen ble valget avholdt. Men igjen – muligheten for en utsettelse ligger i de gråsonene ingen har kjent behov for å utforske hittil.

Payback time?

Det som skjer i det politiske systemet i USA nå har også et historisk aspekt, ifølge professor Bailey.

- Uten å trekke det for langt: I Nordstatsgeneralen Ulysses S. Grants selvbiografi kommenterer han hvordan Sørstatene ikke lot til å ville akseptere nederlaget i Borgerkrigen. Dette har vært holdt fram som et moment siden den gang. USA har vært herjet av dype politiske og ideologiske skiller i all tid etter. Det er først etter annen verdenskrig at et tilsynelatende forent USA sto fram. Men i den senere tid kan man ane at konsensus ikke har stukket så dypt som man trodde, sier hun.

Lincoln tilhørte Republikanerne, som ønsket en sterk, føderal stat mens demokratene sto sterkt i sydstatene. I moderne tid har aksene snudd.

- Med det republikanske partiet under Trump: Er det «payback time» for Borgerkrigen vi ser?

- Det er å trekke det litt vel langt, men du har et poeng. Jeg er redd for den eskalerende splittelsen i landet nå. Den voldsomme økningen i våpensalget er et illevarslende tegn.

Vendepunktet

Professor Bailey legger ikke skjul på at den politiske utviklingen USA gjennomgår nå påvirker henne på et personlig plan.

- Det kjennes som USA står foran et vendepunkt. Da 9/11 skjedde, undret jeg meg over om det var et slikt vendepunkt. Men kombinasjonen av en global krise som covid-19 forårsaker, med at den dårligst skikkede presidenten i moderne historie befinner seg i Det hvite hus, gjør at vi står på kanten av noe svært farlig.

- Farlig, for hvem?

- For USA, og for verden. Også for Norge, og for Europa. Hvor skal vestlige land søke støtte i sin kamp mot autoritære regimer, om man ikke lenger kan lene seg på USA? Landet har mye på samvittigheten, og har absolutt ikke alltid vært til å stole på – men det som skjer nå er på et annet nivå. Så hva nå? Vi er mange som har god grunn til å være bekymret over denne utviklingen, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Jennifer L. Bailey.

Powered by Labrador CMS