NTNU taper konkurransen om stipendiatene

Det bør bekymre NTNU at betingelsene for stipendiater, spesielt angående lønn, sakker akterut sammenlignet med arbeidsmarkedet, skriver stipendiat Sigrid Rønneberg, som også er kandidat til styrevalget for de midlertidig ansatte.

For at NTNU skal kunne utføre samfunnsoppdraget sitt, å bidra til kunnskap for en bedre verden, trengs forskning av høy kvalitet. Vi trenger de beste kandidatene, og dette betyr at vi trenger gode stipendiater. Stipendiater er fremtidens forskere. Det bør derfor bekymre NTNU at betingelsene for stipendiater, spesielt angående lønn, sakker akterut sammenlignet med arbeidsmarkedet.

Stat utkonkurreres

Minstelønn for stipendiater er på tidligere lønnstrinn 50, som tilsvarer kr 436 900. Denne minstelønnen ble sist justert i 2012, og har kun økt med 4,9 % på de siste 6 årene. Til sammenligning har prisstigningen i samfunnet vært 11,7 %. Vår reallønn synker.

LES OGSÅ: Stipendiaters begynnerlønn synker

Sammenlignet med andre sektorer sakker statlig sektor og universitetene akterut i konkurransen om nye kandidater. Tekna – Teknisk naturvitenskaplig forening, legger hvert år en begynnerlønnsanbefaling slik at nylig uteksaminerte kandidater innen teknologiske fag skal vite hva de kan forvente i lønn i sin første jobb. I 2007, for ti år siden, var denne anbefalingen henholdsvis kr 347 911, kr 346 921 og kr 385 632 for henholdsvis statlig, kommunal og privat sektor. I 2017 var den henholdsvis kr 446 900, kr 506 430 og kr 518 848. Statlig sektor faller bak, og kan ikke lenger tilby kandidater konkurransedyktig lønn sammenlignet med de to andre sektorene.

Samme tendens ses i lønnsutviklingen. Etter 4 år har en stipendiat hatt mindre lønnsøkning enn en kandidat i privat sektor, og tjener kr 100 000 mindre per år. Over en periode på 4 år har stipendiaten tapt nesten en halv million kroner på å skrive en doktorgrad.

Hvordan kan NTNU gi bedre lønnsbetingelser til stipendiater og dermed tiltrekke seg de beste kandidatene?

Forhandling om nytt system

I 2016 ble det forhandlet fram en ny hovedtariffavtale mellom Akademikerne Stat og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne avtalen gjelder alle ansatte på NTNU som har en mastergrad og som er medlem av en forening som for eksempel Tekna, Samfunnsviterne eller Econa. I denne nye avtalen skal all lønn forhandles lokalt på NTNU.

Fra 2006 til 2015 har ikke stipendiater vært en del av NTNUs lokale lønnsforhandlinger. Stipendiater har blitt dekket av sentrale justeringer og fått årlige prosentvise tillegg, men dette har vært en dårlig avtale for gruppen fordi reallønnen har sunket betraktelig. NTNU har nå muligheten for å lage et system for lønn i stipendiatstillinger som er rettferdig og som tar hensyn til stipendiaters særegne utfordringer.

Hva vil stipendiatene selv?

Tekna organiserer et flertall av stipendiatene på NTNU. Før påske hadde vi et medlemsmøte hvor vi diskuterte ulike løsninger for lønnssystemer. Her er noen konkrete tilbakemeldinger til NTNU før det skal forhandles om lønn i oktober.

1) Stipendiater trenger høyere startlønn for å ha konkurransedyktige betingelser

2) Lønnsøkning bør standardiseres for alle stipendiater med en årlig prosentvis økning som tilsvarer minst inflasjon i samfunnet ellers

3) NTNU bør øke minimumslønnen for stipendiater

4) Det må settes konkrete retningslinjer for å øke startlønn ut i fra erfaring og kompetanse hos kandidaten og for å speile arbeidsmarkedet forøvrig

Stipendiater ønsker å behandles som én gruppe. Det er ikke ønskelig at noen stipendiater øker lønnen sin på bekostning av andre. Vi trenger ett sett med regler som sier noe om endret, og økt, startlønn. Slike regler vil også kunne hindre diskriminering av kandidater som ikke er kjent med det norske systemet for forhandling av lønn.

Stipendiatene organisert i Tekna på NTNU er enige – forskjell i lønn for stipendiater skal ligge i startlønn, og være basert på arbeidsmarked og arbeidserfaring.

Hvis NTNU vil beholde og rekruttere de beste kandidatene må de også være med i konkurransen i arbeidsmarkedet. Da er begynnerlønn viktig.



Sigrid Rønneberg er stipendiat, kandidat til NTNUs styre og aktiv i Tekna. 
        
            (Foto: Privat)

Sigrid Rønneberg er stipendiat, kandidat til NTNUs styre og aktiv i Tekna.  Foto: Privat

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

Gjesteskribenten:

ABE-«reformen» – når er det nok?

Det er klart at en årlig reduksjon av budsjettet på 0,5–0,8 prosent må slutte på et tidspunkt. Kunsten er å vite når nok er nok.

Koronaviruset:

Må holde seg hjemme etter besøk i Italia

Sosiolog Arve Hjelseth kom fra Nord-Italia på mandag. I dag har han hjemmekontor i tråd med NTNUs reiseråd.

Korona i Firenze:

- Her går livet som normalt

- Personlig tar jeg dette med relativt stor ro, sier professor Kristian Steinnes på telefon fra sitt kontor i utkanten av Firenze.