Ytring:

Forskerne bør ha frihet til å definere forskningen sin selv

Sebastian Krossa er én av seks kandidater som vil representere midlertidig vitenskapelige ansatte i NTNU-styret. Kandidatene har blitt utfordret på spørsmål om hva de mener er viktig og hva de vil jobbe for. Her er Krossas svar.
Sebastian Krossa stiller til valg som representant for de midlertidig ansatte i NTNU-styret. 
        
            (Foto: Karl Jørgen Marthinsen, NTNU)

Sebastian Krossa stiller til valg som representant for de midlertidig ansatte i NTNU-styret.  Foto: Karl Jørgen Marthinsen, NTNU

Hva mener du et universitet skal være, og hvilken rolle skal et universitet spille i samfunnet?

Jeg mener de tre hovedpunktene er forskning, undervisning og innovasjon. Her bør et universitet ha en banebrytende rolle når det gjelder innhold og metodikk. Jeg tenker også på et moderne, miljøbevisst og sosialt akseptabelt arbeidsmiljø, samt langsiktig utdanning og karriereplanlegging.


Hvilke endringer må skje (hvis noen) for at NTNU skal kunne spille den rollen?

NTNU gjør allerede mye godt arbeid på mange områder, og har tradisjonelt vært meget godt posisjonert innen ingeniørfag. Men det er alltid rom for forbedring. Jeg tenker NTNU - eller universiteter generelt - bør forsøke å utvikle seg kontinuerlig uten at dette blir et mål i seg selv. Når det gjelder ansvaret i opplæringen, mener jeg at NTNU bør være betydelig mer aktiv og gi et bedre tilbud for karriereplanlegging. NTNU burde leve i denne sammenheng i henhold til slagordet «kunnskap for en bedre verden».


Hvem skal bestemme hva det skal forskes på ved NTNU, og hvilke interesser skal være styrende?

Jeg synes at det kan være et interessant utgangspunkt å ha mer sentraliserte forskningstema på nasjonalt eller universitetsnivå - som Horizon 2020 for EU – for å lede forskningsinteressen til aktuelle saker, men i siste instans bør forskerne ha frihet til å definere forskningen sin selv. Dette er en av de største styrkene i akademisk forskning, og et stor privilegium sammenliknet med kommersiell forskning.


Hva skal NTNUs relasjon til næringslivet være? Hva er ditt syn på forskningsfinansiering i fra privat sektor?

Jeg mener at et nært samarbeid med næringslivet er positivt. Et attraktivt samarbeidskonsept, som gir fordeler for begge sider, vil trolig være til nytte for hele regionen på langt sikt. Spesielt innen biovitenskap er mange selskaper lokalisert i Oslo-området, men jeg tror det er mange måter vi kunne jobbe på for gjøre Trondheims-området mer attraktivt for slike selskaper.

Så lenge kontantstrømmen er gjennomsiktig, ser jeg ikke noe generelt problem med forskningsfinansiering fra privat sektor. Selvfølgelig bør vi være veldig forsiktig med å ikke bli betalte produkttestere, men jeg er også overbevist om at transparens, dagens gode vitenskapelige praksis og etiske debatter dekker dette tilstrekkelig.


På hvilke måter har du tenkt å lytte til, og kommunisere med de du representerer (inkludert dem i Gjøvik og Ålesund)?

Gjøvik og Ålesund er selvsagt ikke bare rett rundt hjørnet, men jeg tenkt og jobbe tett sammen med DION, som er NTNUs interessegruppe for PhDs, postoktorer og midlertidig ansatte og er allerede ganske godt forbundet. Og så er det selvsagt alltid internett. Som et første skritt har jeg satt opp en kanal på «innsida» for å kommunisere relevante ting og samle tilbakemelding.


Hva vil du si er de viktigste sakene for midlertidige ansatte?

Finne ut hvordan du skal unngå å bli en del av gruppen «midlertidig ansatt» i fremtiden. Hvor skal reisen gå? Vil jeg bli i akademia? Hva er - realistiske - muligheter for karrieren min?


Hvordan vil du jobbe for at midlertidig ansettelse ikke blir normen?

Til å begynne med vil jeg fokusere på to punkter:

* Karriereplanlegging: En eller andre form for «career center» som gir uavhengig rådgivning og hjelper til med å knytte kontakter til industrien, samt å få tilgang til relevant utdanning.

* Flere permanente «NTNU-finansierte» forskerstillinger - spesielt MH mangler disse. Jeg er klar over at dette er en «stor ting» som ikke vil skje over natten, men jeg vil være veldig engasjert i å arbeide for dette.


Har du noen tanker om hvordan NTNU sin internasjonaliseringsstrategi kan kombineres med et større miljøansvar og familieliv?

Her må NTNU måles med sitt slagord «kunnskap for en bedre verden». Et teknisk universitet bør kunne tilby mer intuitive virtuelle representasjons-, kommunikasjons- og samarbeidsløsninger for alle, i stedet for enkle løsninger som Skype. Jeg tror at bedre, mer pålitelig og mer anvendelig teknologi automatisk fører til en forbedring av dette problemet.


Hvordan vil du jobbe for at NTNU skal kunne holde på sine gode forskerspirer som ønsker å bli?

For å sitere Richard Branson: «It should go without saying, if the person who works at your company is 100 percent proud of the brand and you give them the tools to do a good job and they are treated well, they're going to be happy, … «and» … Happy employees equal happy customers …» [ https://www.inc.com/oscar-raymundo/richard-branson-companies-should-put-employees-first.html ]

Oversatt til NTNU: Ansett forskere permanent, betal tilstrekkelig og invester i infrastruktur for å få «lykkelige» forskere som vil bli, produsere god vitenskap og gi god utdanning. Selv om dette er en forenkling, mener jeg det fortsatt ikke er feil. For min del vil jeg sørge for at framtidsutsikter for de midlertidlige ansatte forbedres og at det skapes flere faste arbeidsplasser.

Valg til NTNU-styret

New University Norway og Protestpub har utfordret de seks kandidatene som stiller til valg som repreresentanter for den midlertidig vitenskapelige ansatte i NTNU-styret med en rekke spørsmål.

Denne ytringen er svar på spørsmålene.

Kandidatene er:

* Bart Iver van Blokland, stipendiat, Institutt for datateknologi og informatikk (IE)

* Erik Frydenlund Hofsbro, vitenskapelig assistent, Institutt for arkitektur og planlegging (AD)

* Ewa Morsund, stipendiat, Institutt for sosiologi og statsvitenskap (SU)

* Jørgen Veisdal, stipendiat, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (ØK)

* Kristin Norum Skoglund, stipendiat, Institutt for lærerutdanning (SU)

* Sebastian Krossa, postdoktor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (MH)

NTNU-styret består av elleve medlemmer. Sju av disse er interne og velges av ansatte og studenter. Det velges også varamedlemmer. Studenter og de midlertidige vitenskapelige ansatte sitter for ett år om gangen, mens resten av de interne velges for fire år.

Selve valget skjer 8.-10. april.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Klimautslipp fra oljesand er høyere enn det næringa sier

CO2-utslippene fra oljeutvinning fra oljesand i Canada er langt høyere enn det oljenæringen oppgir selv, ifølge forskere.

Nord vil avvikle campus på Nesna og Sandnessjøen

Konstituert rektor Hanne Solheim Hansen har nå lagt fram sin innstilling til endring av universitetets studiestruktur.

Midlertidighet:

Mener oppsparte midler er løsningen, ikke økonomisk avstraffing av ledere

Forskerforbundet har ikke troen på NTNUs forslag om å straffe ledere økonomisk ved vedvarende midlertidighet. I stedet bør institusjonene rigge seg slik at de har råd til å ha folk ansatt, også når eksternfinansieringen tar seg en siesta, mener fagforeningslederen.

Drikking på jobb mest utbredt blant forskere

Forskere er den yrkesgruppen som er hissigst på flasken, i hvert fall i arbeidstiden. Det kommer frem av Folkehelseinstituttets andre rapport om alkohol og arbeidsliv.