Studiebarometeret:

Gir en god indikasjon på kvalitet, men er ingen fasit

Studiebarometeret fanger ikke opp studiekvalitet, hevder førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn ved NTNU. Nokut mener denne påstanden er feil.
Hovedformålet med Studiebarometeret er å bruke resultatene på  studieprogramnivå. Resultater på institusjonsnivå kan være utfordrende, skriver analysedirektør Ole-Jacob Skodvin. 
        
            (Foto: Nokut)

Hovedformålet med Studiebarometeret er å bruke resultatene på studieprogramnivå. Resultater på institusjonsnivå kan være utfordrende, skriver analysedirektør Ole-Jacob Skodvin.  Foto: Nokut

Vi er imidlertid enige i at resultatene bør brukes på en fornuftig måte.

Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning, samt å informere sektoren og samfunnet om studentenes oppfatninger om kvaliteten på studieprogrammene ved norske universiteter og høyskoler.

LES HER: Torvatns innlegg om Studiebarometeret

På studieprogramnivå

For noen formål er det relevant å bruke resultatene fra Studiebarometeret på nasjonalt nivå. Det kan handle om å undersøke norske studenters erfaringer med utveksling, eller å undersøke forskjeller mellom ulike fagområder. Hovedformålet med Studiebarometeret er imidlertid å bruke resultatene på studieprogramnivå, og nettopp derfor handler de fleste av spørsmålene i spørreskjemaet om studentenes erfaringer med studieprogrammet de går på. Vi oppfordrer lærestedene til å bruke resultatene på studieprogramnivå, og til å sammenligne resultatene med lignende studieprogrammer.

Langt på vei er vi derfor enige med Torvatn når hun kritiserer bruk av resultatene på institusjonsnivå. Resultater på institusjonsnivå kan være utfordrende å bruke av flere årsaker. Vi ser for eksempel at det eksisterer noen systematiske forskjeller i hvordan studenter innenfor ulike fagområder svarer på noen av spørsmålene i Studiebarometeret. Slike forhold er det viktig å ta hensyn til dersom man sammenligner to institusjoner med ulik faglig profil, eller sammenligner en institusjon med nasjonale tall.

Undersøkelsen brukes konstruktivt

Torvatn er også kritisk til at spørreskjemaet inneholder de samme spørsmålene til studenter på ulike studieprogrammer. Det er riktig at det kan være store forskjeller på studieprogrammer. I noen tilfeller kan det være interessant i seg selv å ha muligheten til å undersøke slike forskjeller. Som nevnt kan det for eksempel gi verdifull innsikt å sammenligne svarene på tvers av ulike fagområder. For at slike analyser skal være mulig er det nødvendig å stille de samme spørsmålene til alle studentene.

Påstanden om at Studiebarometeret ikke fanger opp studiekvalitet mener vi er feil. Undersøkelsen gir en god indikasjon på kvalitet, men resultatene bør ikke brukes som en fasit. Dersom man skal gjennomføre endringer i et studieprogram bør studentenes perspektiv suppleres med andre kilder til informasjon, for eksempel dialog med de ansatte eller bruk av registerdata. Vi oppfordrer også til en kvalitativ tilnærming. Samtaler med studentene kan gi verdifull innsikt i deres erfaringer og meninger utover det som kommer frem i en kvantitativ spørreundersøkelse. Vår erfaring er at universitetene og høyskolene bruker Studiebarometeret på en konstruktiv måte, og at resultatene ofte fungerer som et utgangspunkt for videre undersøkelser.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU Samfunnsforskning vil kjøpe forskningsinstitutt for én krone

NTNU Samfunnsforskning ser på Trøndelag Forskning og Utvikling som faglig svakt, men vil likevel kjøpe det. Avgjørelsen fører til uro internt.

NTNUs smittemodell møtt med kald skulder hos FHI

NTNU Covid-19 Task Force har utviklet en matematisk modell fra bunnen av. Folkehelseinstituttet vil heller lage sin egen modell.

Forskere nyter størst tillit blant befolkningen

Det norske folk stoler mest på forskere, viser en ny undersøkelse. Også dommere, jurister og advokater nyter stor tillit blant befolkningen.

Slik gikk det da vi dro til campus for å treffe folk

En god del NTNU-ansatte er nå tilbake på kontorene sine. Er det endelig noe som skjer på campus? Vi måtte sjekke.