En ring av selvtillit

Er innføringen av en ny masterring uttrykk for at studentkulturene blir mer ensartede? spør Arve Hjelseth.
NTNU vil lage en egen masterring, noe som førte til en heftig debatt i nasjonale medier. Vi ville ledd hånlig den gangen jeg var student, skriver Arve Hjelseth. 
        
            (Foto: Illustrasjon: Øystein Hovland.)

NTNU vil lage en egen masterring, noe som førte til en heftig debatt i nasjonale medier. Vi ville ledd hånlig den gangen jeg var student, skriver Arve Hjelseth.  Foto: Illustrasjon: Øystein Hovland.

Etter først å ha luftet temaet på Facebook, skrev nemlig Dagbladets Ola Magnussen Rydje en lett raljerende kommentar om NTNUs plan om å produsere en egen masterring. Fra før går mange rundt med både en sivilingeniør- eller en doktorgradsring (eller kanskje begge deler?), men hva med dem som studerer for eksempel samfunnsvitenskap eller humaniora? Har ikke de behov for å tre inn i samme type innforståtte bror- eller søsterskap?

For slik er det: NTNU har utlyst en designkonkurranse med formål å produsere en ring også for studenter som avlegger ordinære mastergrader. Ringen skal kunne koste inntil 6000 kroner. Slik vil den, i likhet med de øvrige ringene, bli et verdifullt status- og tilhørighetssymbol for den som oppnår sin mastergrad.

Hva symboliserer en slik ring? Først og fremst er den selvsagt et uttrykk for noe man har oppnådd, som man kan være stolt av. Potensielt er den også synlig for omgivelsene i langt større grad enn for eksempel et vitnemål. Selv vil jeg rett nok aldri kunne skille en NTNU-ring fra en hvilken som helst annen ring, og jeg har heller ingen ambisjon om å sette meg i stand til det. Men for de innvidde vil den utgjøre et tydelig budskap. Gjennom at den bæres – kanskje overalt og i alle sammenhenger – kommuniserer den til omgivelsene hvem man er og hvilket fellesskap man har trådt inn i, i kraft av å ha gjort seg fortjent å gå med den.

Vi ville ledd hånlig

NTH-ringen har en historie som visstnok går helt tilbake til 1914. Å skaffe seg en slik ring, vel å merke når man kan dokumentere at man har kvalifisert seg til å bære den, inngir slik en følelse av å inngå i en lang og ikke minst ærverdig tradisjon. De som bærer den, utgjør et imaginært fellesskap av ledere eller framtidas ledere.

Selv har jeg min studiebakgrunn fra det samfunnsvitenskapelige fakultet på Blindern. Hvis noen hadde foreslått at det burde produseres en ring som vi som tok hovedfag eller magistergrad der den gangen kunne skaffe oss, ser jeg for meg at vi ville ledd nokså hånlig. Hva i all verden var det for slags idé? Går rundt å bære på et bevis på at vi er bedre enn den gemene hop? Eller at vi blir oppfordret til å ta del i et slags lukket brorskap, som en annen losje?

Slikt tull er for folk på de mer ærverdige og tradisjonsrike utdanningene, ville vi tenkt, for de er mye mer belemret med utdaterte ritualer som stammer fra 1800-tallet. Vi visste vel allerede den gang at det fantes noe slikt ved det som den gang het NTH, og like godt visste vi at de var veldig forskjellige fra oss (og slik burde det forbli!). Deres ring representerte slett ikke noe forbilde, den bare understreket den kulturelle avgrunnen. Vi visste også at det fantes gammeldagse tradisjoner på et fag som juss, men det var samme sak med dem. At jusstudenter kunne være hyggelige folk fungerte ikke noen oppfordring til å bli som dem. En antropologistudent er kort sagt veldig forskjellig fra en jusstudent, gjennomsnittlig betraktet, og slik burde det vel egentlig være.

Den gamle NTH-ringen, og tilsvarende ringer andre steder, er ett av mange eksempler på ritualer og gjenstander som er innrettet mot å sveise sammen folk som har noe felles. Når det gjelder akkurat masterringer, er det rett nok for sent å bruke dem til å skape et inkluderende studentmiljø. Akkurat i det øyeblikk folk kvalifiserer seg for dem, skal de jo spres for alle vinder. Dessuten er det stor forskjell på en master i statsvitenskap og en master i et estetisk fag, så det spørs jo hva de egentlig har til felles ut over at de kommer fra samme universitet. Men prinsipielt faller ringen i en kategori som har klart slektskap med linjeforeninger og ikke minst med opptaksritualer for nye studenter knyttet til disse.

Også det siste har vært tydeligere på de mer tradisjonsrike studieretningene enn på de nyere. Jeg husker ikke annet fra de første dagene på Blindern enn at vi fikk en faglig og en praktisk orientering, og så sa vi hei til hverandre og gikk for å ta en kopp kaffe eller en øl. Det er større sjanse for at juss- og medisinstudenter arrangerer ball hvor galla er påkrevd antrekk, enn at studenter i litteraturvitenskap gjør det.

Merkevarebygging

Tolket positivt er NTNUs initiativ derfor et forsøk på å skape en tydeligere fagidentitet også for SV- og HF-studenter. Man kan naturligvis med god grunn spørre om det er en oppgave for et universitet å initiere en slik designkonkurranse, men tanken er sikkert god nok. Med masseuniversitetet er det nok flere som finner glede i ulike inkluderende ritualer og praksiser, som en av flere mulige måter å skape fellesskap og identitet på.

Men ideen har selvsagt også med merkevare og profil å gjøre, og er slik et eksempel på en tenkemåte som har bredd seg de senere årene. Den har mange rare og ikke minst betenkelige konsekvenser. Vurdert på den måten faller masterringen i samme kategori som fjorårets famøse challenge-kampanje. Dypest sett innebærer jo masterringen at ferdige kandidater skal reise ut i verden som reklameplakater for NTNU.

Som nevnt ville de fleste av oss ledd av denne ideen i min studietid. På den annen side; dersom NTNU har rett i at det er etterspørsel etter masterringer også blant studenter i disse fagene, indikerer det at det kan ha skjedd en forskyvning i tenkemåten blant disse studentene, og det er her det begynner å bli interessant.

Det kan nemlig virke som om studentkulturene gradvis, om enn meget langsomt, blir mer ensartede. For 25-30 år siden ville jeg, i god kulturradikal ånd, tippet at juss-, medisin- og siv.ing.-studenter etter hvert ville kvitte seg med sine arkaiske ritualer.

Men det motsatte virker å være tilfelle i minst like stor grad: De mer rufsete samfunnsvitenskapelige og historisk-filosofiske fagene er mer åpne enn før for slike tradisjoner. Jeg registrerer for eksempel at også studenter hos oss kan delta med liv og lyst i studentløyer, opptaksritualer og annet som neppe ville vært aktuelt for min generasjon, selv om det fortsatt er betydelige kulturforskjeller mellom fagene (som i Trondheim også er geografisk atskilt).

En masterring passer inn i et perspektiv hvor flere HF- og SV-studenter enn før etterspør denne typen identitets- og tilhørighetsmarkører. Jeg vet ikke om jeg liker det noe særlig, for det oppmuntrer en brorskapskultur som ofte kan virke både eksklusiv og ekskluderende.

Men det er i det minste en interessant tendens, dersom denne ringen skulle bli populær.

Dette innlegget, og illustrasjonen, er hentet fra Panorama, der Arve Hjelseth er fast spaltist.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Aalborg-rektor trekker NTNU-søknad

Mener offentliggjøringen av hans søknad har ført til stor uro i organisasjonen ved Aalborg Universitet.

Kvantefysikk:

Hevder å ha gjort stort data-gjennombrudd

Googles forskerne sier de har fullført en utregning som en tradisjonell superdatamaskin ville brukt tusener av år på, på kun noen få minutter.

Ytring:

Regjeringen har overkjørt autonomien til både UiT og Politihøgskolen

Så var to katter ute av sekken: Regjeringen har overkjørt autonomien til både Universitetet i Tromsø og Politihøgskolen, og Nord universitet har lagt frem planene for hvordan de vil satse på Helgeland.

UHR reagerer på KDs Nesna-beskjed til UiT

Leder Dag Rune Olsen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter UiT-rektor Anne Husebekk når hun mener Kunnskapsdepartementet (KD) har brutt inn i universitetets autonomi, skriver Forskerforum.