Ytring:

Ja takk til en diskusjon om NTNU som museumseier

«Det er utfordrende å prioritere ressurser til virksomhet som ikke gir uttelling i det nåværende finansieringssystemet» skriver konstituert rektor ved NTNU Anne Borg om universitetenes museer i denne ytringen.

Det gir stolthet å få lov til å forvalte kulturarv og vitenskapelige samlinger på vegne av nasjonen. Dessverre er det slik at det systemet vi er en del av, ikke vektlegger dette ansvaret i tilstrekkelig grad, skriver konstituert rektor Anne Borg.
Publisert Sist oppdatert

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, har et betimelig utspill om universitetet som museumseier i Universitetsavisa. Han reiser en viktig diskusjon som jeg mener vi også bør ta ved NTNU.

Stølen konstaterer at universitetene er forvaltere av samfunnets hukommelse og en stor kulturaktør. Vi bør snakke mer om denne delen av vårt samfunnsoppdrag.

I campusprosjektet har vi vektlagt både nye arealer for Vitenskapsmuseet og et nytt senter for kunst, arkitektur, musikk og design (KAMD-senteret). Like viktig som bygg, er diskusjonen om hvilken rolle NTNU skal ha som kulturaktør, forvalter av kulturarv og vårt ansvar for formidling.

Jeg vil gjerne være med å løfte den diskusjonen. I NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden» er to av kjerneoppgavene «kunstnerisk virksomhet» og «formidling». Jeg mener det er på sin plass å ta en grundig debatt om hva som må til for at vi skal nå strategimålene våre innenfor disse områdene.

Det er som kulturaktør og formidler av kunnskap til allmennheten, mange utenfor NTNU møter universitetet vårt. Enten ved besøk på Vitenskapsmuseet, på konsert, utstillinger, arrangementer eller annen allmennrettet formidlingsaktivitet. Disse aktivitetene når langt utenfor campusene i våre tre byer og er viktige møtearenaer mellom universitetet og samfunnet rundt oss.

Stølen omtaler universitetet som «stolt eier» av museene. Det slutter jeg meg til. Det gir stolthet å få lov til å forvalte kulturarv og vitenskapelige samlinger på vegne av nasjonen. Dessverre er det slik at det systemet vi er en del av, ikke vektlegger dette ansvaret i tilstrekkelig grad. Det er utfordrende å prioritere ressurser til virksomhet som ikke gir uttelling i det nåværende finansieringssystemet.

Nybygg for Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet har lenge stått på topp på NTNUs liste over prioriterte byggeprosjekter. I fjor ga regjeringen tilsagn om midler til å renovere uegnede og umoderne magasiner. De vitenskapelige samlingene som Vitenskapsmuseet forvalter, er en viktig forskningsinfrastruktur både innenfor arkeologi, kulturhistorie og naturhistorie – og dessuten vår egen institusjonshistorie.

Vitenskapsmuseet arbeider med løsninger for å gjøre de nye magasinene mer tilgjengelige for publikum. «Visible storage» - hvor magasiner åpnes opp for publikum – vil gi de besøkende innblikk i vår felles kulturarv på en helt ny måte. I tillegg utredes mulighetene for å få felles publikumsmottak med Gunnerusbiblioteket, som også huser fantastiske skatter som fortjener et større publikum.

Også de andre fakultetene og enhetene ved NTNU har viktige gjenstander for vår institusjonshistorie. Viktige innovasjoner og oppdagelser er gjort ved NTNU. De teknologiske nyvinningene har i seg gjenstander, og ikke minst bygg, og er viktige kapitler i vår institusjonshistorie. Disse universitetshistoriske samlingene bærer i seg et uforløst potensial for å bygge vår felles identitet som ett NTNU.

Universitetsmuseene, i NTNUs tilfelle Vitenskapsmuseet, forvalter røttene til den vitenskapelige aktiviteten vår. Vi vet alle hvordan det går hvis store trær mister rotfestet. Blant annet derfor er det viktig at vi tar diskusjonen om hvordan NTNU best forvalter sin rolle som kulturarvforvalter, kulturaktør og kunnskapsformidler.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.